Hopp til innhold

Pahlaviordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordenstegn for Pahlaviordenen
Ordenstegn for 1. klasse av Pahlaviordenen tilhørende kong Gustav V av Sverige

Pahlaviordenen (persisk: Nishan-i-Pahlavi) er en iransk orden innstiftet i 1926 som den fremste av pahlavidynastiets utmerkelser.[1]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Pahlaviordenen var inndelt i to trinn:[1]

  • 1. klasse
  • 2. klasse

Insignier

[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for Pahlaviordenen består av en emaljert skive med motiv av en sol som stiger opp bak Demavend, et av Elburzfjellene og det høyeste fjellet i Iran. En hvit bord med laurbærgrener omgir det sentrale motivet.[1] Skiven er i omgitt av fire iranske sjahkroner med bånd sammenflettet med blå rundinger i mellomrommene.

Ordensstjernen er som ordenstegnet, men har fem stråler, den midterste blå, mellom kronene. For 1. klasse er ordenstegnet i platina, for 2. klasse i gull.[1] Ordenskjedet har et ordenstegn av utforming lik ordensstjernen opphengt i et kjede bestående av ledd i gull og blå emalje.

Ordensbåndet for 1. klasse er blått med gule kantstriper, for 2. klasse mørk blått med kantstriper i gull.[1]

Tildeling

[rediger | rediger kilde]

Ordenens 1. klasse ble tildelt sjahens nærmeste mannlig slektninger, samt utenlandske statsoverhoder, mens 2. klasse ble tildelt andre kongelige, persiske som utenlandske.[1]

Norske innehavere

[rediger | rediger kilde]

Kong Olav var innehaver av Pahlaviordenen.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f «Iran» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 785–786.
  2. ^ «Kong Olavs dekorasjoner», kongehuset.no, besøkt 16. juni 2012.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • «Iran» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, førstebind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 785–786
  • «Iran» i Robert Werlich: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974, s. 242–243

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata