Paleogen
| Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning | ||
| Neogen | 0 Slam | |
| Paleogen | ||
| Kritt | ||
| 100 Kalkstein | ||
| Jura | ||
| Trias | 200 Sandstein 251 | |
| Perm | ||
| Karbon | 300 Skifer Kalkstein Sandstein (rød) | |
| Devon | ||
| 400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys) | ||
| Silur | ||
| Ordovicium | ||
| Kambrium | ||
| 500 Sandstein | ||
Paleogen er en periode som sammen med de påfølgende neogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum). Paleogen begynte for 66 millioner år siden og sluttet for 23,03 millioner år siden.[1] Perioden ble definert av Carl Friedrich Naumann i 1866. Tidligere ble jordens nytid delt i tertiær og kvartær, men denne inndelingen er nå forlatt. Paleogen omfatter den eldste delen av tertiærperioden, mens neogen omfatter yngre tertiær.
Epoker
[rediger | rediger kilde]Epokene som paleogen deles i, er paleocen, eocen og oligocen. De respektive skillene går ved henholdsvis 56 og 33,9 millioner år før nåtiden.
Tektonikk
[rediger | rediger kilde]Sørkontinentet Gondwanaland ble delt i Antarktis, Australia og Sør-Amerika. I nordkontinentet Laurasia begynte Grønland og Europa å skille lag. Tethyshavet ble lukket helt. I løpet av de såkalte laramidske og alpine fjellkjedefoldningene ble Alpene, Andesfjellene, Atlasfjellene, Himalaya og Rocky Mountains dannet.
Bergarter
[rediger | rediger kilde]Sedimentære bergarter er vanlige fra paleogen.
Klima
[rediger | rediger kilde]Klimaet var i første del av paleogen forholdsvis varmt. For omkring 40 mill. år siden inntraff en tydelig klimaforverring, der gjennomsnittstemperaturen sank med kanskje 10 °C i løpet av få millioner år. Det er trolig at de store isdekkene i Antarktis ble dannet på denne tida, mens den nordlige halvkula fortsatte å være isfri gjennom hele perioden.
Planteliv
[rediger | rediger kilde]Skogene på land var dominert av furuplanter, sypresser og løvtrær. Klimaet var forholdsvis varmere og fuktigere enn i dag helt fram til slutten av perioden, og store deler av kontinentene var skogkledde. Gress var ikke en vanlig plantetype, og gressletter (prærie, steppe, savanne) slik vi kjenner dem i dag utviklet seg først i den påfølgende perioden.[2]
Dyreliv
[rediger | rediger kilde]Fuglenes og pattedyrenes radiasjoner satte inn. Når det gjelder insekter skiller faunaen i paleogen seg lite fra den nålevende.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Internasjonal kronostratigrafisk tabell v. 2013/01 Arkivert 28. mars 2016 hos Wayback Machine. Den internasjonale stratigrafiske kommisjon. Besøkt 27. januar 2016.
- ^ Serling, T.E. (mars 1992). «Development of grasslands and savannas in East Africa during the Neogene». Global and Planetary Change. 5 (3): 241–247. doi:10.1016/0921-8181(92)90013-Z. Besøkt 3. november 2015.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985), Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
- Steinar Skjeseth, Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Paleogene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Palaeos.com – «The Paleogene».
| Paleogen |  | |
|---|---|---|
| Neogen | ||
| Kvartær |
| |