Pauli Dahl
| Pauli Dahl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. nov. 1898 Vágur | ||
| Død | 3. mai 1977 (78 år) Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, overlege | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet (akademisk grad: cand.med.) | ||
| Far | Magnus Dahl | ||
| Parti | Fólkaflokkurin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1947) | ||
Thomas Pauli Dahl (født 9. november 1898 i Vágur, død 3. mai 1977 i Tórshavn) var en færøysk overlege som også engasjerte seg i politisk og humanitært arbeid.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av kjøpmann og lagtingsmann Magnus Dahl og hustru Helena Joensen. Også farbroren Jógvan Dahl og farfaren Jacob Dahl var kjøpmenn og lagtingsmenn for Sambandsflokkurin. Han giftet seg i 1926 med Hildigarð Patursson, datter av den færøyske selvstyrebevegelsens leder, kongsbonde Jóannes Patursson.[1][2]
Etter skolegang i Tórshavn drog han i 1913 til Danmark. Han tok studentereksamen ved Sorø Akademi i 1916 og medisinsk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1923. Sammen med landsmennene Jens Olivur Lisberg og Janus Øssurson, som også studerte ved universitetet, skisserte han det som skulle bli Færøyenes flagg.[1]
Dahl var hjelpelege ved Dronning Alexandrines hospital (senere Landssjúkrahúsið) i Tórshavn 1923–1924 og turnuslege ved flere sykehus. Han ble i 1928 kirurg ved amtssykehuset i Vejle, og i 1930 overlege ved Dronning Alexandrines hospital, som den første færøyingen i stillingen. Han var overlege frem til han avgikk med alderspensjon i 1964.[1]
Han var konstituert som amtslege/landslege på Færøyene 1938–1949, formann i Færøyenes Røde Kors 1931–1967 og formann i Collegium Academicum Færoense 1939–1955.[1] Han kom derfor til å spille en viktig rolle på Færøyene under andre verdenskrig, da øyene ble avskåret fra det tyskokkuperte Danmark. Han oppfordret færøyingene til å spise mer tradisjonell færøysk mat, både av nasjonalistiske og medisinske grunner, og var en pådriver bak å dele ut tran til alle gravide og barn under 14 år, samt en opplysningskampanje for bedre tannhelse. Han engasjerte seg også politisk; han var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1943–1945, som representant for det radikale selvstyrepartiet Fólkaflokkurin.[2][3]
Æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]Han ble i 1947 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sine fortjenester for Norges sak under krigen, i hjelpearbeidet for den norske marinen og handelsflåten.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Waagstein, Leif (6. mai 1977). «Pauli Dahl, yvirlækni, farin». Dagblaðið (på færøysk): 16.
- ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (på færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 262–264. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ Jákupsstovu, Beinta í (2006). Kunnskap og makt. Færøysk helsepolitikk gjennom 150 år (på norsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 338–347. ISBN 99-9186-502-0.
- ^ Dagbladet (på norsk): 5. 24. oktober 1947.
