Petrus Johannes Willekens
| Petrus Johannes Willekens | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. des. 1881[1] Noord-Brabant | ||
| Død | 27. jan. 1971[1] (89 år) Yogyakarta | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1915–), katolsk biskop (1934–), regular cleric | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Petrus Johannes ('Peerke') Willekens S.J. (født 6. desember 1881 i Reusel sør i Nederland, død 27. januar 1971 i Yogyakarta i Indonesia) var en nederlandsk ordensgeistlig og katolsk biskop.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Petrus Johannes Willekens sluttet seg til jesuittordenen, og ble presteviet den 24. august 1915. Deretter arbeidet han innen utdanning (1917-1925) og i den nederlandske jesuittprovinsen, blant annet ved Canisianum i Maastricht (1925-1928).
I 1928 ble pater Willekens sendt til Nederlandsk Ostindien av Kongregasjonen for Troens utbredelse for å rapportere om misjonsarbeidet der. Mellom 1931 og 1934 var han også visitator til jesuittprovinser i Britisk India, Fransk Indokina, Ungarn og Storbritannia.
I de islamske nederlandske øst-indiske øyer var det katolske trossamfunn av liten betydning. Kolonien hadde ikke mer enn noen hundre tusen katolikker, som utgjorde bare en halv prosent av befolkningen. Willekens nøt på grunn av sine oppdrag på vegne av Vatikanet en diplomatisk status som ikke ble omgjort idet man forstod at den kunne komme til nytte også i denne nederlandske kolonien.
Titulærbiskop, apostolisk vikar av Batavia / Djakarta
[rediger | rediger kilde]Den 23. juli 1934 ble Willekens utnevnt til apostolisk vikar i Batavia (kalt Djakarta fra 7. februar 1950) og titulærbiskop av Zorava. Hans bispevielse fant sted den 3. oktober 1934, ved biskop Arnoldus Johannes Hubertus Aerts M.S.C., apostolisk vikar av Ny Hollandsk Guinea; medkonsekrerende var biskop Mathias Leonardus Trudon Brans O.F.M.Cap. av Padang, og biskop Heinrich Leven S.V.D., apostolisk vikar av De mindre Sundaøyene.
Han var etterfølger etter biskop Anton van Velsen som hadde trukket seg tilbake.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Willekens spilte en viktig rolle i kirkelivet i Nederlandsk Ostindien under Andre verdenskrig. Som diplomatisk representant for Den hellige stol mæt han diplomatisk immunitet, kunne han ikke bli internert – slik det skjedde med det andre hvite presteskapet. Resultatet ble at kirkeledelsen nesten utelukkende tilfalt ham. Han høstet mye respekt på grunn av sin måte å handle på.
Japanerne forsøkte å eliminere kirkelivet så mye som mulig. For eksempel forbød de forkynnelse på nederlandsk og senere også feiring av messe. Willekens nektet resolutt å etterkomme. Der han kunne, gjorde Willekens en innsats for både den europeiske og stedegne befolkningen, uavhengig av hvilken religion de tilhørte. Delvis på grunn av hans handlinger ble det satt opp fasiliteter for å ivareta dem som var uten inntekt fra fullstendig utarming.
Etter at alle hvite prester ble internert på Java i september 1943, falt kirkeledelsen nesten bokstavelig talt på Willekens skuldre alene. For å opprettholde menighetsliv og sjelesorg så mye som mulig, fremskyndte biskop Willekens den indonesering av kirken som allerede hadde pågått endel år Allerede før den japanske okkupasjonen hadde han aksjonert for flere stedegne geistlige – helt i samsvar med Vatikanets politikk – og hadde grunnlagt seminarer med mål om å javanisere kirken. Takket være ham hadde også en javansk kongregasjon av søstre og brødre sett lyset, og i august 1940, etter konsultasjon i Roma, gjennom hans sterke anbefaliger, var jesuitten Albertus Soegijapranata - som han allerede hadde tatt under sine vinger i 'Mariëndaal', blitt den første innfødte biskop. Han ble tildelt Semarang, som ble utskilt fra det apostoliske vikariat Batavia. Under okkupasjonen ble rundt ti indiske munker ordinert til prester, og Willekens holdt kirken flytende, til stor irritasjon for japanerne.
Forsøk på å forpurre Willekens i hans arbeid – som ikke vek unna trusler, arrestasjoner og til og med overfall – hadde ingen effekt. Med tanke på hans bispelige motto 'Scio Cui Credidi' («Jeg vet hvem jeg har satt min lit til»), som var hentet fra apostelen Paulus, trosset biskopen okkupanten og demonstrativr syklet ut med det foreskrevne bomullsbåndet påført den japanske eksempsjonen på hvert erme som tilloy ham å bo og oppholde seg utenfor interneringsleiren, og rundt i Batavia for å utføre pastoralt arbeid og for å møte behovene til alle som kalte på ham. Hans handlekraftvakte beundring i både europeiske rekker - i den grad de bodde utenfor leirene (overveiende indoeuropeere) - og blant de kristne innfødinger.
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Etter slutten av Andre verdenskrig begynte biskop Willekens å tilpasse den katolske kirke i Nederlandsk Ostindien til de skiftende omstendighetene. Han opprettholdt gode kontakter med indonesiske myndigheter og strebet etter å utnevne til sentrale oppgaver så mange fra det lokalt utdannede indonesiske presteskap som mulig.
Biskop Willekens gikk av i juni 1952 av helsemessige årsaker.
Han fortsatte å virke i Indonesia som lærer og åndelig veileder til sin død i Yogyakarta på Java, i en alder av 89 år.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
- Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
- Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
- Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719
- Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
- Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
- Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
- Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
- Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833
- Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842
- Biskop Franciscus Jacobus van Vree (1807–1861) *1853
- Erkebiskop Andreas Ignatius Schaepman (1815–1882) *1860
- Erkebiskop Petrus Matthias Snickers (1816–1895) *1877
- Biskop Gaspard Josephus Martinus Bottemanne (1823–1903) *1883
- Erkebiskop Henricus van de Wetering (1850–1829) *1895
- Biskop Arnold Frans Diepen (1860–1943) *1919
- Biskop Arnoldus Johannes Hubertus Aerts M.S.C. (1880-1942) *1920
- Biskop Petrus Johannes Willekens S.J. (1881-1971) *1934[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Biografisch Portaal, «Petrus Johannes Willekens», Biografisch Portaal number 09630608[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org willp, lest 3. oktober 2024