Polyglotisme
Polyglotisme[1] er evnen til å mestre, eller tilstanden å ha mestret, flere språk. Ordet er et synonym med flerspråklighet, men blir noen ganger brukt til å referere til en person som lærer seg mange språk som en hobby.[2][3] Navnet ble første gang brukt i 2008 av lingvisten Richard Hudson for å beskrive personer som, i en viss grad, snakker dusinvis av språk.[4]Det er ingen konkrete regler for hva som kan kalles polyglotisme men det har blitt en viss definasjon om at man skal kunne ha evnen til å kunne snakke flytende i mer enn 3-4 språk for og kunne kalles en "polyglot".[5][6]
Flerspråklige individer og flerspråklige samfunn som snakker mer enn et språk, er vanlige. I sjeldne tilfeller har slike personer en mental forstyrrelse,[trenger referanse] men kan lære seg mange språk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Definition of "polyglot" - Collins English Dictionary». collinsdictionary.com. Besøkt 13. november 2015.
- ^ Krzeminska, Marta (19. juli 2016). «The cult of the polyglot». Arkivert fra originalen 6. september 2016. Besøkt 7. september 2016.
- ^ Erard, Michael (2012). Babel No More: The Search for the World’s Most Extraordinary Language Learners. Free Press. ISBN 978-1-4516-2825-8.
- ^ Hudson, Richard (2008). «Word grammar, cognitive linguistics, and second language learning and teaching». I Peter Robinson. Handbook of Cognitive Linguistics and Second Language Acquisition. New York: Routledge. ISBN 9780805853513.
- ^ Allain, Sandy (18. august 2020). «When Can You Call Yourself a Polyglot: How many languages can a polyglot». My Language Break (på engelsk). Besøkt 19. juli 2024.
- ^ «What is a Polyglot». Polyglot Station (på engelsk). Besøkt 19. juli 2024.