Randi Blehr
| Randi Blehr | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Blehr i 1899 | |||
| Født | 12. feb. 1851[1] Bergen | ||
| Død | 13. juni 1928[1] (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, stemmerettsforkjemper | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Otto Blehr (1876–ukjent)[1] | ||
| Søsken | Hildur Nilsen | ||
| Barn | Eivind Blehr | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje (1921) | ||
Randi Marie Blehr (født Nilsen 12. februar 1851 i Bergen, død 13. juni 1928[2]) var en norsk kvinnesaksforkjemper, humanitær leder, forkjemper for norsk selvstendighet i tiden rundt unionsoppløsningen og fredsforkjemper. Fra 1880-årene var hun en av de mest sentrale lederskikkelsene i den norske kvinnebevegelsen, og hun var leder i Norsk Kvinnesaksforening i to omganger og tok initiativ til etableringen av Norske Kvinners Sanitetsforening. Hun var gift med statsminister Otto Albert Blehr, og ivaretok representative oppgaver for Norge i mannens embedstid. I sin levetid ble hun titulert som «Statsministerinde».
Familie
[rediger | rediger kilde]Hun var datter av skipsmegler Andreas Rasmussen Nilsen og Margrethe Andrea Tornøe. Hun ble gift i 1876 med daværende sorenskriver, senere statsminister Otto Albert Blehr. Hun var mor til Eivind Blehr. Hun var søster av maleren Hildur Nilsen samt tante til Dagny Juel.[2]
Politisk engasjement
[rediger | rediger kilde]
Blehr kom som ungdom inn i et nasjonalt orientert, politisk liberalt miljø, ble som 17-åring medlem i Vestmannalaget, som arbeidet for målsak, og var engasjert i arbeidet for å gjenreise et norsk teater.[2]
Fra 1880-årene var Randi Blehr en av de fremste lederne for den norske kvinnebevegelsen. Hun var blant stifterne av Norsk Kvinnesaksforening (NKF) i 1884, der hun var formann 1895–1899 og 1903–1922, samt styremedlem 1894–1895 og 1899–1900.[2] I sin tid som leder i NKF tok Blehr også initiativ til etableringen av Norske Kvinners Sanitetsforening i 1896.[2]
Da ektemannen var Norges statsminister i Stockholm i perioden 1891–1893 og 1898–1902 ivaretok Randi Blehr med stort engasjement vertinnepliktene som statsministerfrue i Ministerhotellet på Blasieholmen, som da var den eneste norske representasjon i utlandet. Hun knyttet norskvennlige kontakter som støttet norsk selvstendighet.[2]
Blehr var også engasjert i fredsspørsmål, og ble leder i Norske Kvinners Fredsforbund i 1903. I 1906 arrangerte hun en storslagen feiring av fredsprisvinneren Bertha von Suttner.[2]
Husflid
[rediger | rediger kilde]Blehr engasjerte seg også i arbeid for å gjenskape eldre norsk husflid. I 1875 flyttet paret til Lærdal der de i 1877 anskaffet eiendommen Brattegjerdet. Etter å ha fått opplæring av Kjerstina Hauglum (i en utdøende vevteknikk) opprettet Blehr den første norske billedvevskole i sammen med Frida Hansen (1889).
Hun var også kvinnen bak «Norsk Kvindesagsforenings Fagskole i huslig Økonomi», samt Statens Lærerskoles linjer innen husstell. Senere etablerte hun «Norsk Billedvæveri».
Folkevisedans
[rediger | rediger kilde]Randi Blehr startet sammen med Hulda Garborg, Ella Anker og Janna Kielland en dansegruppe for å vekke interesse for det de kalte «folkevisedans». Til tonene av Per Spelmann, Kongen og Knut Liten samt et par danske folkeviser utviklet de ringdanser som skulle representere en stolt og særnorsk danseform. Den 30. mars 1900 deltok de i en forestilling arrangert av Bondeungdomslaget (BUL) i Kristiania. To år senere dro Hulda Garborg til Færøyene og hentet inspirasjon til å videreutvikle danseuttrykket.[3]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Blehr mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1921.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Randi Blehr i Norsk biografisk leksikon
- ^ Borse, Sønnøv Sem; Garborg, Hulda 1862-1934 (1997). Hulda Garborgs liv og forfatterskap. Asker: Forskningsstiftelsen Bics. s. 15. ISBN 8275990122.