Rikard II av Normandie
| Rikard II av Normandie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. aug. 963 Normandie | ||
| Død | 28. aug. 1026 (63 år) Fécamp | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Judith av Bretagne (1000–) (kildekvalitet: cirka)[1][2] Papia av Envermeu (1024–) (kildekvalitet: cirka)[2] Estrid Margarete Sveinsdatter (1017*–)[2] | ||
| Far | Rikard I av Normandie[1] | ||
| Mor | Gunnora av Normandie[1] | ||
| Søsken | 6 oppføringer
Geoffrey, greve av Eu
William, Count of Eu Robert le Danois Hawise of Normandy Maud of Normandy Emma av Normandie[1] | ||
| Barn | 9 oppføringer
Rikard III av Normandie
Alice of Normandy[1] Robert I av Normandie[1] Eleanora av Normandie William de Féchamp[3] Matilda de Normandie[3] William of Talou[3] Mauger[3] Papia de Normandie[3] | ||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Normandie | ||
| Gravlagt | Katedralen i Rouen | ||
Rikard II av Normandie (født 23. august 963, død 28. august 1026 i Fécamp) var hertug av Normandie. Han gikk under navnet «den gode» (fransk, Le Bon). Han var sønn av hertug Rikard I den fryktløse og hertuginne Gunnora. Han etterfulgte sin far som hertug av Normandie i 996.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Rikard var meget ung da han ble hertug, og i de første fem år av hans herskertid, var hans onkel, greve Rodulf av Ivrea, hans regent. Grev Rodolf slo ned et bondeopprør før Rikard selv overtok styringen.[4]
Herskertid
[rediger | rediger kilde]Rikard huskes for å ha slått ned flere bondeoppstander, og at han hjalp Robert II av Frankrike mot hertugdømmet Burgund. Han slo i 1000-1001 også tilbake et angelsaksisk angrep ledet av Æthelred II av England på Cotentin, det vil si den halvøya som stikker ut i Den engelske kanal vest i Normandie.[5] Ethelred hadde gitt ordre om at Rikard skulle tas til fange, bindes og føres til England.[6] Men engelskmennene var ikke forberedt på det normanniske kavaleriet, og ble grundig beseiret.[7]
Han forsøkte også å få gjennomført en reform av de normanniske klostrene.
Rikard forsøkte å bedre forholdene til England ved å la sin søster Emma gifte seg med kong Æthelred, men hun var sterkt mislikt av engelskmennene. Dette ekteskapet fikk likevel stor betydning da det skaffet Rikards sønnesønn, Vilhelm, et formelt krav på den engelske tronen. Ekteskapet var også gunstig for Æthelred tidligere enn som så, da Svein Tjugeskjegg invaderte England i 1013. Emma flyktet med sine to sønner Edvard og Alfred til Normandie, og ble kort tid etter fulgt av sin husbond kong Æthelred.[8] Kort etter Æthelreds død tvang Knut den mektige Emma til å gifte seg med ham, og Rikard ble nødsaget å anerkjenne det nye regimet idet hans søster atter var dronningen.[5]
Rikard opprettholdt kontakt med skandinaviske vikinger under hele sin regjeringstid. Han engasjerte vikinger som leiesoldater og fikk i stand en traktat med Svein Tjugeskjegg på hans vei til England.[9]
Rikard II fikk sin prest og skriftefar Dudo av Saint-Quentin til å fremstille sine forfedre som moralsk fremstående kristne ledere som bygde opp Normandie trass i forræderiske lokale ledere og motstand fra tilgrensende områders herskere.[10] Det var et åpenbart propagandaarbeid for å legitimere den normanniske makt, men selv om den omfatter en rekke historisk upålitelige legender er den grunnleggende pålitelig.[11]
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Rikard giftet seg først i 996 med Judith (982-1017), datter av Conan I av Bretagne, og som han fikk følgende barn med:
- Richard III (ca. 997), hertug av Normandie
- Robert I (999), hertug av Normandie
- William, munk ved Fécamp, død 1025
- Adélaide, gift med Renaud I, grev av Burgund
- Eleanora av Normandie (også nevnt som Ainor(a) eller Judith), gift med grev Baldwin IV av Flandern
- Matilda, død 1033
Han giftet seg for andre gang med Poppa (eller Papia) som han hadde følgende barn med:
- Mauger, erkebiskop av Rouen
- William av Talou, grev av Arques
Han har også tradisjonelt blitt tilskrevet et tredje ekteskap med en Astrid (Estritha), datter av kongen av England og Danmark, Svein Tjugeskjegg, og Sigrid Storråde, men det er høyst usannsynlig på grunn av den politiske situasjonen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage person ID p10217.htm#i102169, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Neveux, François (2008): A Brief History of The Normans, Constable and Robinson, s. 74
- ^ a b Neveux, François (2008): A Brief History of The Normans, Constable and Robinson, s. 94-5
- ^ Searle, Eleanor ( 1988): Predatory Kinship and the Creation of Norman Power, 840-1066, University of California Press, Berkeley, s. 132
- ^ Crouch, David (2007): The Normans: The History of a Dynasty, Hambledon Continuum, s. 34
- ^ Douglas, David C. (1964): William the Conqueror, University of California Press, s. 160
- ^ Houts, Elisabeth van, red. & overs. (2000): The Normans in Europe, Manchester University Press, s. 20-21
- ^ Crouch, David C. (2007): The Normans: The History of a Dynasty, Hambledon Continuum, s. 32
- ^ Houts, Elizabeth van, red. & overs. (1992): The Gesta Normannorum Ducum of William of Jumièges, Orderic Vitalis, and Robert of Torigni, bind I, Clarendon Press, Oxford, s. xx