Robert I av Normandie
| Robert I av Normandie | |||
|---|---|---|---|
 Robert den praktfulles statue i Falaise. | |||
| Født | Robert ca. 22. juni 1004  Normandie | ||
| Død | 3. juli 1035 (31 år) Nikea (Bitynia) | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Partner(e) | Herleva | ||
| Far | Rikard II av Normandie[1] | ||
| Mor | Judith av Bretagne[1] | ||
| Søsken | Eleanora av Normandie Alice of Normandy[1] Mauger William of Talou Rikard III av Normandie | ||
| Barn | Vilhelm I av England[1] Adelaide av Normandie[1] | ||
Robert I av Normandie (født ca. 1000/1010, død 3. juli 1035 i Nikaia i Østromerriket), også kalt for «den praktfulle» (fransk «le Magnifique») på grunn av sin forkjærlighet for stas og pynt, men også kalt for «Djevelen», var sønn av Richard II av Normandie og Judith, datter av Conan I av Bretagne.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Greve av Hiémois fra 1026
[rediger | rediger kilde]Da hans far døde, etterfulgte hans eldre bror Rikard III faren som hertug, mens Robert selv ble greve av Hiémois. Da Rikard døde året etter, ble Robert mistenkt for å ha fått ham drept, derfor tilnavnet «djevelen», Robert le diable. Han er noen ganger blitt identifisert eller forvekslet med «Robert djevelen», en sagnskikkelse som opptrer i en 1100-tallslegende.[2]
Hertug av Normandie 1027
[rediger | rediger kilde]Robert ble så hertug av Normandie, i 1027. Han hjalp kong Henrik I av Frankrike mot dennes opprørske bror og mor, og for denne hjelpen fikk han området Vexin. Han grep også inn i hendelsene i Flandern, støttet engelske Edvard Bekjenneren, som da var i eksil ved Roberts hoff i Normandie, og støttet monarkiske reformer i Normandie.
Med sin elskerinne Herleva av Falaise, ble han far til to barn:
- Den framtidige Vilhelm Erobreren (1028–1087), også kalt for «Vilhelm Bastarden» ettersom han var avlet utenfor ekteskap.
- Adelaide av Normandie (1030-ca 1083), som ble gift tre ganger med henholdsvis:
Etter å ha gjort sin uekte sønn Vilhelm til sin arving, dro Robert II på pilegrimsferd til Jerusalem. I henhold til Gesta Normannorum Ducum reiste han om Konstantinopel, nådde Jerusalem og døde på tilbaketuren i Nikaia, som sannsynligvis er dagens İznik i Tyrkia, den 2. juli 1035. Noen kilder har oppgitt at hans død skyldes forgiftning, og at den skjedde den 1. eller den 3. juli.
Hans sønn Vilhelm, da omtrent åtte år gammel, etterfulgte ham.
I henhold til historikeren William av Malmesbury sendte Vilhelm en gang rundt 1086 en delegasjon til Konstantinopel og Nikaia for å frakte farens lik tilbake for å bli gravlagt i Normandie. Tillatelse ble gitt, men etter å ha reist så langt som til Puglia i Italia på tilbaketuren fikk de høre at Vilhelm selv hadde dødd i mellomtiden. De besluttet da å gravlegge Roberts lik i Italia.