Ritornell
Ritornell (eller refreng) er den delen av en rondo som avbrutt av kontrasterende mellomspill gjentas flere ganger i løpet av musikkstykket. Mellomspillene kalles også for kuplett.
I barokkens solokonserter snakker man ofte om ritornellform som en oppdeling i tutti- og soloavsnitt. Dette var en form framfor alt Vivaldi gjorde populær. Orkesteret (tutti) åpner konserten med en ritornell som inneholder de musikalske hovedidéene, etterfulgt av en solistseksjon. Orkesteret spiller ritornellen i ulike tonearter og varianter, oftest forkortet. Mellom orkesterets tutti-partier spiller solisten virtuose solostrofer slik at mønsteret blir tutti-solo-tutti-solo-tutti. Bare sluttritornellen gjentar i noen tilfeller hele ritornellen. I ritornellene er rekkefølgen av toneartene oftest tonika – dominant – tonikaparallell – tonika, og i moll tonika – dominant (eller molldominant) – tonikaparallell. Solodelen står i tydelig kontrast til ritornellen ved at den ofte bare ledsages av en generalbass med den harmoniske funksjon å modulere til ritornellens neste toneart.
Opprinnelig ble ritornell brukt om tidlige italienske folkesanger med trelinjers strofer med rim på formen A-B-A.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dagmar Glüxam: «Ritornell» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.