Roa stasjon
Utseende
Roa stasjon | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Stasjonsnummer | 0613.000 | ||
Sted | Roa | ||
Kommune | Lunner | ||
Opprettet | 1. desember 1909 | ||
Høyde o.h. | 313,2 meter | ||
Distanse | 57,74 km | ||
Høyde | 313,2 moh. | ||
Arkitekt | Paul Armin Due | ||
Eier | Bane NOR | ||
Operatør(er) | Vy Gjøvikbanen | ||
Åpnet | 1909 | ||
Tjenester | |||
Linje(r) | Gjøvikbanen Roa–Hønefosslinjen | ||
Plattform(er) | 2 | ||
Rute(r) | RE30R31 | ||
Antall reisende | 87 500 pr år (2008) | ||
Roa stasjon 60°17′01″N 10°37′13″Ø | |||
Roa stasjon er en stasjon på Gjøvikbanen, opprettet i 1909 da Roa–Hønefosslinjen ble bygget, og er derfor noe nyere enn nabostasjonene.
Stasjonen er fortsatt betjent av trafikkstyrer.
Én rushtidsavgang på linje R31 fra Oslo S har Roa stasjon som endestasjon i ruteplanen for 2023.
Innen utgangen av 2023 vil stasjonen ligge innenfor Ruters takstsoner i Oslo og Akershus i sone 2Ø.[1]
Forrige stasjon | Neste stasjon | |||
---|---|---|---|---|
Gjøvikbanen | ||||
Roa–Hønefosslinjen kun gods | Endestasjon | |||
Regionaltrafikk | ||||
RE30 | Oslo S - Gjøvik | |||
Lokaltrafikk | ||||
R31 | Oslo S - Jaren |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sparby, Stine Merethe (21. desember 2022). «(+) Gleder du deg til billigere tog fra 2023? Da må du smøre deg med tålmodighet». Hadeland (på norsk). Besøkt 19. januar 2023.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. s. 75–79. ISBN 978-82-91448-48-0.
- Nils Carl Aspenberg (1999). Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforlaget. s. 70–71. ISBN 82-91448-28-0.
- Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 146–147. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Gjøvikbanen. 1. NSB Arkitektkontoret. s. 163–179.