Hopp til innhold

Robyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robyn
FødtRobin Miriam Carlsson
12. juni 1979[1][2][3]Rediger på Wikidata (45 år)
Maria Magdalena församling[2]
BeskjeftigelseSanger, låtskriver, komponist, plateprodusent Rediger på Wikidata
EktefelleMax Vitali
FarWilhelm Carlsson
MorMaria Ericson
NasjonalitetSverige[2]
Utmerkelser
7 oppføringer
Nordic Music Prize (2019) (for verk: Honey)[4]
Karamelodiktstipendiet (2000)[5]
Inspiring Fifty Nordic (2016)[6]
LO:s kulturpris (Sverige) (2000)[7]
The KTH Great Prize (2013)
Platinagitarren (2009)[8]
Exportpriset (2010)[9]
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk, rhythm and blues, elektropop, synthpop, moderne R&B
InstrumentVokal, piano, keyboard
StemmetypeSopran
Aktive år1989–
PlateselskapBertelsmann Music Group, Ariola Records, Konichiwa Records, RCA Records, Cherrytree Records, BMG Sweden
Nettstedhttp://www.robyn.com
IMDbIMDb
Robyn på Commons
Robyn, Nobels konserten 2008

Robin Miriam Carlsson (født 12. juni 1979 i Stockholm), kjent under artistnavnet Robyn, er en svensk sanger, låtskriver, musikkprodusent og DJ.[10]

Musikksjangrene hun tilhører er popmusikk, dansepop, dance, electropop og synth-pop, men oppholder seg også innen house, hiphop og disco.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Robyn ble født i 1979 som datter av regissør Wilhelm Carlsson og skuespillerinne Maria Ericson. Robyn vokste opp i et omreisende teaterselskap, Teater Schahrazad og som niåring hadde hun en statistrolle i Peter Stormares oppsetning av August Strindbergs Kronbruden på Dramaten.

I 1989 bidro hun med den svenske stemmen til Miranda i animasjonsfilmen Reisen til Melonia. I en alder av tolv sang Robyn en svensk oversettelse av Lilla sportspegelns signaturmelodi «You Can Always Be Number One (Sport Goofy Anthem)», i oversettelsen «Du kan svet blå nummer én», som fungerte som tittelmelodien.

I 1990 gjorde hun sin første TV-opptreden i programmet Söndagsöppet. Etter bare tre dager på videregående, droppet hun ut for å konsentrere seg om musikk.

Hun var en del av den svenske ungdomskultur kicker. En streetstyle hvor jenter kunne se like tøffe ut som gutter med caps, Adidas-bukser, nappa øyenbryn, kraftig sminke, bomberjakke eller allværsjakke, tykke Filasneakers eller Buffalo-sko, kanskje en butterflykniv i baklommen.[11]

1990-tallet og gjennombruddet

[rediger | rediger kilde]

Hun ble oppdaget av sangerinnen Meja Beckman under en opptreden i forbindelse med en Legacy of Sound-konsert i 1995, på i Stockholm, hvor i en pause Robyn sang sin egen sang om foreldrenes skilsmisse.

I 1995 ble debutsingelen «You've Got That Somethin» gitt ut. Senere samme år kom den store gjennombruddssingelen «Do You Really Want Me (Show Respect)», som nådde syvende plass på VG-lista, og debutalbumet Robyn Is Here. I 1997 ble Robyn lansert i USA. Singlene «Do You Know (What It Takes)», «Show Me Love» og «Do You Really Want Me (Show Respect)» ble sluppet der. To av singlene ble topp ti hits på Billboard Hot 100 og albumet solgte omtrent 1,5 millioner eksemplarer i USA. Hun ble nominert til tre Grammy-priser, men vant ingen.

I 1997 skrev hun også låten «Du gör mig hel igjen», låten ble fremført av Cajsalisa Ejemyr i Melodifestivalen 1997 og havnet på en fjerdeplass. 17. mai 1999 ble oppfølger albumet My Truth sluppet, men hennes amerikanske plateselskap RCA ønsket ikke å gi den ut i USA fordi platen ifølge dem manglet hitlåter. I Sverige solgte albumet 80 000 eksemplarer.

Etter utgivelsen av hennes andre album, viet Robyn seg til andre ting enn musikk. I 1999 ble hun Unicef-ambassadør og besøkte blant annet Kenya og Tanzania. Hun jobbet med dette i to år.

2000–2009

[rediger | rediger kilde]

I 2002 ble hennes tredje album Don't Stop the Music gitt ut, inneholdende blant annet hiten «Keep This Fire Burning», og singelen «O Baby». Hun skrev en låt til Darin Zanyars som hadde kommet på andreplass i TV4s Svenske Idol 2004. «Money for Nothing» ble hans debutsingel.

I 2004 forlot Robyn plateselskapet Jive Records for å starte sitt eget selskap Konichiwa Records, delvis fordi de hadde forskjellige meninger om sangen «Who's That Girl» som Robyn laget sammen med The Knife. 23 år gammal kjøpte Robyn seg løs fra platekontrakten og plateselskapet.[11]

Robyn ville starte helt på nytt og samlet alle sine nærmeste medarbeidere for brainstorming i en sommarstuga. Etter det besluttet hun å avslutte samarbeidet med alle unntatt tre stykker, Filip Wilén, Sandra Nordin og Kim Berg. Hun startet sitt eget plateselskap, Konichiwa Records, i 2004.[11]

I 2005 kom Robyns nye singel «Be Mine!» og hennes fjerde album, Robyn. Albumet kom på førsteplass på lista i Sverige og på 35 på VG-lista. Singelen ble nummer 3 i Sverige, 10 i Storbritannia og 13 på VG-lista. «Who's That Girl» ble også sluppet som singel men det var først med «With Every Heartbeat», co-produsert med Kleerup, prestisjetunge førsteplassen på UK Singles Chart. Også «Konichiwa Bitches», «Handle Me» og «Cobrastyle» ble gitt ut som singler. Hun ble også tildelt Gunilla Ahréns Role Model Award, den utdeles årlig til personen som stimulerte jenter og kvinner til å investere i entreprenørskap og en karriere innen et felt de selv tror på. Entreprenørskap, pågangsmot, innovasjon og forretningssans blir belønnet.

Robyn, 2009

Robyn var med på å skrive «Over to You Now» utgitt på EPen Britney & Kevin: Chaotic med Britney Spears, 2005. Robyn ga også backing vokal på «Piece of Me» fra Blackout, 2007. I januar 2008 dukket Robyn opp på det britiske musikkquiz-showet Never Mind The Buzzcocks. Hun var også gjest i mai samme år på Late Show with David Letterman hvor hun fremførte hun sin versjon av «Cobrastyle», opprinnelig av svenske Teddybears. Samme vår var hun med på Snoop Doggs singel «Sensual Seduction». Hun opptrådde også på Nobels fredspriskonsert i Oslo Spektrum med «What's My Name?». Høsten 2008 var Robyn Madonnas oppvarmings artist på de fleste av hennes konserter i Europa.

Röyksopp tredje album Junior ble utgitt i 2009 og Robyn bidro på «The Girl and the Robot» og «None of Dem».

2010-2016

[rediger | rediger kilde]

«Dancing on My Own» ble gitt ut i juni 2010. Singelen nådde nummer 1 på de svenske hitlistene, nummer 2 i Danmark, nummer 6 på VG-lista, 8 på UK Singel lista, 3 på UK Dance og nummer 3 på US Billboard Dance Club Songs. Den ble nominert til en Grammy i kategorien Best Dance Recording og vant en Grammy for Song of the Year i 2010. Sangen ble rangert som 3 på Pitchforks 2019-liste over de 200 beste sangene på 2010-tallet og nummer 1 på Rolling Stones liste over de beste sangene på 2010-tallet. I 2024 ble sangen nummer 20 på Rolling Stones liste The 500 Greatest Songs of All Time. Den er spilt inn over 50 andre artister i mange forskjellige musikksjangere, den mest kjente er kanskje Calum Scott sin versjon fra 2016.

«Dancing on My Own» er også på albumet Body Talk Pt. 1. Det er det første albumet i "Body Talk serien", en triologien hvor alle ble gitt ut i 2010. Det regnes som et album og ikke en EP, men det har kun 8 spor og en total spilletid på 30:31. Albumet inneholdt «Fembot» og også «None of Dem» som Röyksopp både var med på å skrive og produsere. En akustisk versjon av «Hang with Me» som er en låt av chilensk/svenske Paola Bruna og en tradisjonell svensk folketone «Jag vet en dejlig rosa». Kritikeren var generelt posetive til albumet og det solgte bra, det nådde nummer 4 på VG-lista.

Robyn, 2012

Body Talk Pt. 2 er det andre i trilogien. Det inneholder kun 8 spor og har en total lengde på 33:09. Kritikernes mottakelsen av albumet var generelt positiv. Selv om kritikere mente at den manglet en klassisk singel og anså den som en liten nedtur sammenlignet med Body Talk Pt. 1. Det nådde også nummer 1 i Sverige og Danmark, nummer 3 på VG-lista i Norge. I USA toppet den seg som nummer 41, og ble Robyns høyeste album plassering på listen. «Hang with Me» ble gitt ut som albumets eneste singel, den nådde topp ti i Sverige og Norge. Et annet spor er «U Shold Know Better» hvor Snoop Dogg både var med å skrive og fremføre låten. Det siste sporet på albumet er akustiske «Indestructible».

Tredje album i triologien har navnet Body Talk og er album med 15 spor og en total spilletid på 61:40. Hvor sporene «Fembot», «Don't Fucking Tell Me What to Do», «Dancing on My Own», «Dancehall Queen» og «None of Dem» var hentet fra Body Talk Pt. 1 og «In My Eyes», «Hang with Me», «Love Kills», «We Dance to the Beat» og «U Should Know Better» var hentet fra Body Talk Pt. 2 i tillegg til fem nye sanger. I 2019 ble albumet plassert som nummer åtte på Pitchforks liste over "The 200 Best Albums of the 2010s". I 2020 ble albumet rangert som 196 på Rolling Stones liste over 500 beste album gjennom tidene. I 2024 ble albumet rangert som 100 på Apple Musics 100 beste album gjennom tidene. Fra 2013 var det samlede salget av de tre delene av Body Talk-serien 170 000 eksemplarer i USA.

I 2010 den 1. november gjestet Robyn en episode av den amerikanske TV-serien Gossip Girl. Jean Michel Jarre holdt en konsert på Akershus festning i Oslo den 28. august 2010 hvor Röyksopp, Robyn og Anneli Drecker var med som oppvarming. Hun sang under Nobels fredspriskonsert Oslo spektrum samme år. Robyn sang på Neneh Cherrys «Out of the Black», fra album Blank Project, i 2014.

Robyn, 2016

Hun samarbeidet også med Röyksopp på EPen Do It Again i 2014, med spor som «Monument» og «Do It Again». Den nådde nummer 5 i Danmark, 3 på VG-lista, 20 på UK Albums, 14 på US Billboard 200 og nummer 1 på US Billboard Top Dance/Electronic Albums. EPen ble fulgt opp av Do It Again Tour som også inneholdt en lengre turneen i USA. Turneen ble avsluttet tidligere enn planlagt fordi Robyns mangeårige venn og samarbeidspartner Christian Falk døde. En EP av deres siste samarbeid, Love Is Free, ble gitt ut like etterpå. Robyn dukket opp på Popagandafestivalen i Sverige året etter og fremførte sanger skrevet med Falk før hun utsatte påfølgende forestillinger fordi hun fortsatt synes det ble for trist.

Robyn varmet opp for Jean Michel Jarre, “Electronica Tour”, under hans konsert i Oslo Spektrum i 2016. Hun varmet opp også flere andre steder under “Electronica Tour” som i Stockholm, Paris og Berlin.

Hun vant Nordic Music Prize for 2018 for albumet Honey[12] og ble dessuten nominert til samme pris for Body talk i 2010. Hun har blant annet samarbeidet med norske Röyksopp og har blitt nominert til Spellemannprisen sammen med dem flere ganger: Spellemannprisen 2009 i klassen årets hit for «The Girl and the Robot» og Spellemannprisen 2014 i klassene popgruppe og komponist for albumet Do it Again.

I februar 2020 ble Robyn utnevnt til mottakeren av den unike prisen "Top Songwriter of the 2010s" av det britiske musikkmagasinet New Musical Express (NME). Den beste sangen på 2010-tallet ble av magasinet ansett for å være hennes «Dancing on My Own».

Konserter i Norge

[rediger | rediger kilde]

Et utvalg konserter:

  • Akershus festning 28 august 2010, som en del av oppvarmingen før Jean Michel Jarre
  • Nobels fredspriskonsert Oslo spektrum i 2008
  • Øyafestivalen i Oslo august 2010
  • Sentrum Scene i Oslo 7. oktober 2010
  • Nobels fredspriskonsert Oslo spektrum 11. desember 2010
  • Parkenfestivalen i Bodø 19. august 2011
  • Jugendfest i Ålesund 27. august 2011
  • Rått og Råde Stavanger 1. september 2011
  • Døgnvillfestivalen Vallhall i Tromsø 2. september 2011
  • Drammen elvefestival 25. august 2012
  • Øyafestivalen i Oslo 6. august 2014 sammen med Röyksopp
  • Nobels fredspriskonsert Oslo spektrum 11. desember 2014 sammen med Röyksopp
  • Oslo spektrum 2016, oppvarmingen før Jean Michel Jarre
  • Bergenhus Festning i Bergen 10. juni 2020
  • Bergenhus Festning i Bergen 18. juni 2022 sammen med Röyksopp

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Robyn i august 2005

Album

[rediger | rediger kilde]
  • 1995: Robyn is Here
  • 1997: Robyn is Here (US Version)
  • 1999: My Truth
  • 2002: Don't Stop the Music
  • 2005: Robyn
  • 2010: Body Talk Pt.1
  • 2010: Body Talk Pt.2
  • 2010: Body Talk
  • 2014: Do it Again (med Röyksopp)
  • 2018: Honey

Singler (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1995: «You've Got That Somethin'»
  • 1995: «Do You Really Want Me (Show Respect)»
  • 1996: «Do You Know (What It Takes)»
  • 1997: «Show Me Love»
  • 2005: «Handle Me»
  • 2008: «Cobrastyle»
  • 2010: «Dancing On My Own»
  • 2010: «Fembot»
  • 2010: «Hang With Me»
  • 2010: «Indestructible»
  • 2011: «Call Your Girlfriend»
  • 2014: «Do it Again» (med Röyksopp)
  • 2018: «Missing U»
  • 2018: «Honey»

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Film

[rediger | rediger kilde]

Fjernsyn

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Sveriges befolkning 2000, oppført som Carlsson, Robin Miriam, besøkt 5. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 37028, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ pitchfork.com, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.povelramelsallskapet.se, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ nordics.inspiringfifty.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LOs Kulturpris genom tiderna[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.stim.se, besøkt 29. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.regeringen.se, besøkt 27. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Robin Miriam Carlsson (45 år) Stockholm | Ratsit». www.ratsit.se (på svensk). Besøkt 9. oktober 2024. 
  11. ^ a b c «Gradvall.se – Artiklar Intervjuer Essäer 1979- 2024». gradvall.se. Besøkt 9. oktober 2024. 
  12. ^ «ROBYN vinner årets Hyundai Nordic Music Prize». ntbinfo.no. 28. februar 2019. Besøkt 1. mars 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robyn&oldid=24726876»