Roy Jacobsen
| Roy Jacobsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. des. 1954 (69 år)Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, biograf, manusforfatter, romanforfatter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk[2][3] | ||
| Medlem av | Det Norske Akademi for Språk og Litteratur | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Tarjei Vesaas' debutantpris (1982)
Bokhandlerprisen (1991) Bokhandlerprisen (2009) Cappelenprisen (1987) Gyldendalprisen (2005) Nota Bene Bokpris (1987) Doblougprisen (2012) Riksmålsforbundets litteraturpris (2003) Årets europeer (2000) Ivar Lo-prisen (1994) Ridder av Den islandske falkeorden (2017) | ||
| Debuterte | 1982 | ||
| Aktive år | 1982– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Roy Jacobsen (født 1954) er en norsk forfatter fra Oslo. Han debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv. Han mottok Riksmålsforbundets litteraturpris i 2003 og har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanene Seierherrene i 1991 og Frost i 2004. Han var også nominert, som første nordmann,[4] til The Man Booker International Prize i 2017, for romanen De usynlige.
Jacobsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i september 2023.[5]
Roy Jacobsen har gitt ut over 25 bøker og er oversatt til 41 språk. Som skjønnlitterær forfatter utmerker Jacobsen seg ved sin store allsidighet – fra de korte, psykologisk innholdsmettede novellene, med kresen bilde- og språkbruk, til de bredere anlagte romanene, med et vell av historiske, litterære, språklige og politiske kunnskaper, fra Islands sagatid til det 20. århundres krigshistorie på kontinentet og i Russland og Finland.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jacobsen er oppvokst i Groruddalen i Oslo. I årene 1979–1986 bodde han på morens hjemplass på Solfjellsjøen i Dønna kommune i Nordland.[6] Han hadde en rekke yrker, også etter debuten i 1982, før han ble forfatter på heltid i 1990.
Seierherrene
[rediger | rediger kilde]Såvel morens bakgrunn som egen oppvekst i Groruddalen utgjorde materialet for den bredt anlagte gjennombruddsromanen Seierherrene fra 1991, som kanskje mer enn noen annen norsk roman har tydeliggjort for et bredt publikum det fenomenet som er blitt kalt «den store klassereisen». Gjennom en enkelt families historie i to generasjoner skildres hvordan menigmanns kår i Norge i løpet av de siste 80 år i rivende fart har flyttet seg fra agrar- og proletarsamfunnets nedarvede, påtvungne betingelser og opp i et postindustrielt, høyteknologisk utdannelses- og velferdssamfunn med store valgmuligheter, men også til dels førte til en helt nyskapt identitetsfølelse for mange.
Biografi om Trygve Bratteli
[rediger | rediger kilde]Befatningen med temaene fra Seierherrene anvendte Jacobsen da han skrev biografen til Trygve Bratteli (1995).
Barrøy-serien
[rediger | rediger kilde]I 2013 kom romanen De usynlige ut. Boken handler om hvordan livet var på en øy på Helgelandskysten i 1920-årene. Dette ble den første boken i serien. Oppfølgeren Hvitt hav kom ut i 2015, i 2017 kom Rigels øyne og i 2020 kom Bare en mor.
Filmmanus
[rediger | rediger kilde]Jacobsen skrev manus til den danske filmen Valhalla Rising i 2008 sammen med Nicolas Winding Refn, som også regisserte filmen.
Verv og medlemskap
[rediger | rediger kilde]Han har vært medlem av Kringkastingsrådet, og er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
I 2021 meldte han seg ut av Den norske forfatterforening etter over 35 års medlemskap, i protest mot at forfatterforeningen hadde undertegnet et opprop mot Ytringsfrihetskommisjonen.[7]
Ordener og hedersbevisninger
[rediger | rediger kilde]Jacobsen ble i 2017 utnevnt til ridder av Den islandske falkeorden i forbindelse med statsbesøket til Islands president i Norge.[8] I 2023 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden «for sitt enestående forfatterskap».[9]
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Roy Jacobsen er gift med forfatter og førsteamanuensis Anneliese Pitz,[10] og er bosatt i Oslo.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1982: Fangeliv (noveller), Cappelen
- 1984: Hjertetrøbbel (roman), Cappelen
- 1985: Tommy (roman), Cappelen
- 1987: Det nye vannet (roman), Cappelen
- 1988: Virgo (roman), Cappelen
- 1989: Det kan komme noen (noveller), Cappelen
- 1990: Ursula (barnebok), Cappelen
- 1991: Seierherrene (roman), Cappelen
- 1992: Fata Morgana (roman), Cappelen
- 1994: Den høyre armen (noveller), Cappelen
- 1995: Trygve Bratteli. En fortelling – biografi over Trygve Bratteli, Cappelen
- 1998: Ismael (roman), Cappelen
- 1999: Grenser (roman), Cappelen
- 2001: Fugler og soldater (noveller), Cappelen
- 2004: Det nye vinduet (noveller), Cappelen
- 2003: Frost (roman), Cappelen
- 2005: Hoggerne (roman), Cappelen
- 2007: Marions slør (roman), Cappelen
- 2009: Vidunderbarn (roman), Cappelen Damm
- 2011: Anger (roman), Cappelen Damm
- 2013: De usynlige (roman), Cappelen Damm
- 2015: Hvitt hav (roman), Cappelen Damm
- 2017: Rigels øyne (roman), Cappelen Damm
- 2019: På randen av Vigeland – selvbiografisk fortelling, Cappelen Damm
- 2019: Mannen som elsket Sibir (roman), Cappelen Damm
- 2020: Bare en mor (roman), Cappelen Damm
- 2022: De uverdige (roman), Cappelen Damm
Priser
[rediger | rediger kilde]- Tarjei Vesaas' debutantpris 1982, for Fangeliv
- Cappelenprisen 1987
- Nota Bene Bokpris 1989[11][12]
- Kritikerprisen 1989, for Det kan komme noen
- Bokhandlerprisen 1991, for Seierherrene
- Scheiblers legat 1991
- Ivar Lo-prisen 1994
- Oslo bys kunstnerpris 1994
- Årets europeer 2000
- Riksmålsforbundets litteraturpris 2003
- Gyldendalprisen 2005
- Ungdommens kritikerpris 2005, for Hoggerne
- Bokhandlerprisen 2009, for Vidunderbarn
- Doblougprisen 2012
- Nordland fylkes kulturpris 2017
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12146516n, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 189570403, Wikidata Q16744133
- ^ Cappelen Damms blogg Forlagsliv Arkivert 12. januar 2022 hos Wayback Machine.. Lest 19. juli 2017.
- ^ https://www.nrk.no/nyheter/roy-jacobsen-tildeles-st.-olavs-orden-1.16538600
- ^ «En kystlinje». klassekampen.no. 31. juli 2021. Besøkt 20. mai 2022. «FISKARBONDEN: Med Barrøy-bøkene har Roy Jacobsen løftet øyfolket inn i vår bevissthet.»
- ^ «Roy Jacobsen melder seg ut av den norske Forfatterforeningen». www.vg.no. 5. juli 2021. Besøkt 20. mai 2022.
- ^ Orðuhafaskrá Arkivert 16. april 2017 hos Wayback Machine., oversikt over tildelinger fra Islands president. Lest 15. april 2017.
- ^ «Utnemning til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 6. september 2023.
- ^ Monica Flatabø: Portrettintervju - VG/Helg 24. august 2019
- ^ Sandvik, Steinar (24. mai 1993). «Nota Bene til Per Petterson». Jærbladet. s. 3. «Forfatteren Per PEtterson fekk laurdag tildelt Hå kommune sin bokpris for 1993, Nota Bene. Prisen er eit diplom og eit grafisk blad. Nota Bene vert gitt til ei bok som ikkje har fått den merksemda ho fortente sist år. Petterson fekk prisen for "Det er greit for meg". [...] Nota Bene bokpris har blitt delt ut to gongen tidlegare. Roy Jacobsen fekk prisen i 1989 og Jan Wiese i 1991.»
- ^ «Fortente prisvinnare». Dalane Tidende. 19. april 1989. s. 6. «Hå gamle Prestegard gav Nota-Bene-prisen til Roy Jacobsen for boka "Det nye vannet". [...] Nota Bene-prisen vart utdelt for første gong. Det er meininga at den skal delast ut annakvart år til ei verdfull bok som ikkje har nødd sin fortente plass i mediabiletet.»
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Presentasjon av Roy Jacobsen i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
- Roy Jacobsens forfatterside på Cappelen Damm
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Roy Jacobsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Roy Jacobsen på Internet Movie Database
- (da) Roy Jacobsen på Filmdatabasen
- (da) Roy Jacobsen på danskfilmogtv.dk
- (en) Roy Jacobsen hos The Movie Database
- (no) NRK: Lydfiler med Roy Jacobsen
- (no) Roy Jacobsen i Cappelens Damm Forlag
- (no) Digitaliserte bøker av Jacobsen og om Jacobsen hos Nasjonalbiblioteket.