Hopp til innhold

Søvnberøvelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Søvnberøvelse, også kjent som utilstrekkelig søvn eller søvnløshet, er en tilstand som oppstår av å ikke ha nok søvn. Det kan enten være kronisk eller akutt, og kan variere i alvorlighetsgrad. Søvnmangel kan bli brukt som et middel til avhør, noe som har resultert i retten studier om hvorvidt eller ikke teknikken er en form for tortur.[1]

En kronisk sove-begrenset tilstand kan føre til tretthet, søvnighet på dagtid, klossethet og økt appetitt fører til vektøkning. Det negativt påvirker hjernen og kognitiv funksjon. Men i en del tilfeller søvnmangel kan paradoksalt nok føre til økt energi og årvåkenhet og forbedret humør, selv om de langsiktige konsekvensene har aldri vært evaluert, det har også blitt brukt som behandling for depresjon.

Få studier har sammenlignet effekten av akutt total søvnmangel og kronisk delvis søvnmangel. Fullstendig fravær av søvn over lange perioder er ikke ofte hos mennesker (med mindre de lider av en dødelig familiær søvnløshet eller spesifikke problemer forårsaket av kirurgi); det ser ut til at kort microsøvn ikke kan unngås.[2] Langsiktig total søvnmangel har forårsaket død av dyr i laboratoriuim.

Søvnapné

[rediger | rediger kilde]

Søvnapné er en alvorlig lidelse som ledsages av symptomer som både søvnløshet og søvnmangel, samt andre symptomer som overdreven søvnighet på dagtid, plutselige oppvåkninger og vanskeligheter med konsentrasjonsevnen.[3] Personer med søvnapné kan oppleve symptomer som pustevansker ved oppvåkning eller kvelningsfølelser, urolig søvn, morgenhodepine, forvirring eller irritabilitet om morgenen, samt angst. Denne lidelsen rammer mellom 1 og 10 prosent av amerikanerne.

Søvnløshet

[rediger | rediger kilde]

Søvnløshet, en av de seks typene dysomnier, rammer 21-37 % av den voksne befolkningen.[4][5] Mange av symptomene er lett gjenkjennelige, inkludert overdreven søvnighet på dagtid; frustrasjon eller angst i forbindelse med søvn; problemer med oppmerksomhet, konsentrasjon eller hukommelse; plutselige humørsvingninger eller irritabilitet.

Primær søvnløshet er en søvnforstyrrelse som ikke er knyttet til medisinske, psykiatriske eller miljømessige årsaker.[6][7][8] Det finnes tre hovedtyper av primær søvnløshet. Disse inkluderer psykofysiologisk, idiopatisk søvnløshet og feilaktig oppfatning av søvntilstand (paradoksal søvnløshet).[9]

Sekundær søvnløshet, eller komorbid søvnløshet, oppstår samtidig med andre medisinske, nevrologiske, psykologiske og psykiatriske tilstander. Årsakene kan være depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser.[10][11]

Psykisk sykdom

[rediger | rediger kilde]

De spesifikke årsakssammenhengene mellom søvnmangel og påvirkning på psykiske lidelser har blitt grundigst studert hos pasienter med stemningslidelser.[12][13] Overganger til mani hos pasienter med bipolar lidelse blir ofte innledet av perioder med søvnløshet, og det har blitt vist at søvnmangel utløser manisk tilstand hos omtrent 30 % av pasientene. Søvnmangel kan representere den siste vanlige veien i genesis av mani,[14] og hos maniske pasienter er det vanligvis en vedvarende redusert søvnbehov.

Fysiologiske effekter

[rediger | rediger kilde]
Viktigste helsemessige virkninger av søvnmangel.

Generelt sett, kan søvnmangel kan resultere i:[15]

Søvnmangel kan bli brukt som et middel til avhør, noe som har resultert i retten studier om hvorvidt eller ikke teknikken er en form for tortur.[25]

Under en form for avhørsteknikk, kan en person bli holdt våken i flere dager, og når personen endelig får lov til å sovne, vil han plutselig bli vekket of avhørt. Menachem Begin, Statsminister i Israel fra 1977 til 1983, beskrev sin opplevelse av søvnmangel som en fange av NKVD i Russland som følger:

Søvnmangel var en av de fem teknikker som ble brukt av den britiske regjeringen i 1970-årene. Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen har avgjort at fem teknikker "ikke forårsaker lidelser av særlig intensitet og grusomhet som følger av ordet tortur ... [men] utgjorde en praksis for umenneskelig og nedverdigende behandling", i strid med den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen.[26]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Binyam Mohamed torture appeal lost by UK government...». BBC News. 2. oktober 2009. 
  2. ^ Kushida, Clete Anthony. Sleep deprivation. Informa Health Care. ISBN 978-0-8247-5949-0. 
  3. ^ «Paradoxical Insomnia: Misperception of Sleep Can Be a Tormenting Experience». www.aafp.org. Besøkt 9. september 2024. 
  4. ^ «Global Insomnia Statistics in 2022 & 2024». www.helsestart.no. Besøkt 9. september 2024. 
  5. ^ «The effects of sleep deprivation vs. sleep restriction». sleepeducation.org. Besøkt 9. september 2024. 
  6. ^ «Insomnia: Symptoms, Causes, & Treatments». www.choosingtherapy.com. Besøkt 9. september 2024. 
  7. ^ «Insomnia: Types, Causes, Symptoms, And Treatment». mantracare.org. Besøkt 9. september 2024. 
  8. ^ «Insomnia Crash Course». thesleephygienist.com. Besøkt 9. september 2024. 
  9. ^ «Impaired Vigilant Attention Partly Accounts for Inhibition Control Deficits After Total Sleep Deprivation and Partial Sleep Restriction». www.dovepress.com. Besøkt 9. september 2024. 
  10. ^ «Comorbid Insomnia: Current Directions and Future Challenges». www.ajmc.com. Besøkt 9. september 2024. 
  11. ^ «How Sleep Deprivation Can Affect Your Mental Health, And Vice Versa». www.mattressnextday.co.uk. Besøkt 9. september 2024. 
  12. ^ «Impact of Sleep on Mental Health: The Dark and Bright Sides». www.risescience.com. Besøkt 9. september 2024. 
  13. ^ «Extent and Health Consequences of Chronic Sleep Loss and Sleep Disorders». nap.nationalacademies.org. Besøkt 9. september 2024. 
  14. ^ «Sleep reduction as a final common pathway in the genesis of mania». psychiatryonline.org. Besøkt 9. september 2024. 
  15. ^ a b «Sleep deprivation». Arkivert fra originalen 20. august 2009. 
  16. ^ Morin, Charles M. Insomnia. New York: Kluwer Academic/Plenum Publ. s. 28 death. ISBN 978-0-306-47750-8. 
  17. ^ National Institute of Neurological Disorders and Stroke – Brain Basics: Understanding Sleep Arkivert 11. oktober 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 11 oktober 2007 hos Wayback Machine. ninds.nih.gov
  18. ^ Smith, Andrew P. Handbook of Human Performance. London: Acad. Press. s. 240. ISBN 978-0-12-650352-4. 
  19. ^ «Harvard Heart Letter examines the costs of not getting enough sleep – Harvard Health Publications». Health.harvard.edu. Arkivert fra originalen 9. mai 2011. Besøkt 13. august 2012. 
  20. ^ Olson, Eric. «Lack of sleep: Can it make you sick?». Mayo Clinic. Besøkt 26. august 2018. 
  21. ^ «The Role of Magnesium in Fibromyalgia». Web.mit.edu. Arkivert fra originalen 29. juli 2012. Besøkt 13. august 2012. 
  22. ^ Engel, Jerome; Pedley, Timothy A.; Aicardi, Jean. Epilepsy: A Comprehensive Textbook - Google Books. ISBN 9780781757775. Besøkt 30. januar 2015. 
  23. ^ «Sleep deprivation - Better Health Channel.». Arkivert fra originalen 20. august 2009. Besøkt 24. oktober 2019. 
  24. ^ Neural Link Between Sleep Loss And Psychiatric Disorders Arkivert 28. februar 2009 hos Wayback Machine. Arkivert 28 februar 2009 hos Wayback Machine. ts-si.org (24 October 2007)
  25. ^ «Binyam Mohamed torture appeal lost by UK government...». BBC News. 2. oktober 2009. 
  26. ^ Ireland v. the United Kingdom Arkivert 14 mai 2011 hos Wayback Machine paragraph 102