Hopp til innhold

Saemien Sijte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Saemien Sijte
Etablert1964
Kart
Saemien Sijte
64°15′45″N 12°20′27″Ø
Nettstedhttp://www.saemiensijte.no
Saemien Sijte på Commons

Saemien Sijte (sørsamisk for «samenes sted» eller «samenes samfunn», jf. sïjte) er et nasjonalt museum for sørsamisk historie og kultur, som ligger i Snåsa i Trøndelag.

Museet ble opprettet i 1964, fikk sin første ansatte i 1980 og flyttet inn i nye lokaler i 2022. Ved siden av den museale virksomheten arbeider Saemien Sijte også for å styrke den sørsamiske identiteten og fellesskapsfølelsen. Blant de viktigste gjenstandene i museets samlinger er Bindalstromma – ei sørsamisk runebomme, og to gapth (sørsamiske drakter) som har tilhørt den samiske aktivisten og politikeren Elsa Laula Renberg. Museets historie kan regnes i fire faser: etableringen i 1964; det første bygget og den første bemanningen i 1980; overgangen fra forening til stiftelse i 2006; og det nye museumsbygget i 2022.

Museet mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris for 2017, og mottok i 2022 Norsk kulturråds ærespris på vegne av sørsamiske språkarbeidere.

Virksomhet

[rediger | rediger kilde]
Bindalstromma ble tilbakeført til Saemien Sijte gjennom Bååstedeprogrammet i 2022.
Foto: Anna Liisa Jåma

Museet hadde før 2020 en gjenstandssamling med 450 gjenstander, ervervet som gaver og kjøp.[1] I forbindelse med prosjektet Bååstede ble det undertegnet en samarbeidsavtale 19. juni 2019 om at 163 gjenstander returneres fra den samiske samlingen på Norsk Folkemuseum til museet.[2][3][4][5] Tilbakeføringen ble gjennomført i 2022.[6][7] Etter at museet åpnet i nybygg i 2022 har flere gjenstander blitt gitt til museet, blant annet en samling gjenstander etter Elsa Laula Renberg.[8][9] Museets samlinger omfatter også 2100 fotografier, og 120 timer med lydopptak.[1]

Museet har registrert 3100 sørsamiske kulturminner i det sørsamiske området fra Rana i nord til Rendalen i sør.[1] Museet kjøpte i 1979 et buvrie (stabbur) som har tilhørt Elen og John Eliassen. Buret står på deres boplass i Låarten sijte, ikke langt fra fjellgården Gressåmoen. Stabburet ble restaurert i 1980 og vedlikeholdes på stedet.[10] Det er få kulturhistoriske bygninger ved museet. Ved det gamle museumsbygget fra 1980 står en gåetie (gamme) og et buvrie.[1] Ved det nye museumsbygget ble det i 2022 bygget en ny gåetie etter tradisjonell skikk.[1][11]

Hovedutstillingen i museet i perioden 2022–2024 er «Gïejide goerebe – Vi følger sporene».[12] Utstillingen følger framveksten av den sørsamiske kulturen gjennom tidene. En rød tråd i utstillinga er den sørsamiske skapelsesmyten som ble nedskrevet av presten Anders Fjellner på 1800-tallet.[12] Blant de personene som trekkes fram i utstillinga er foruten Renberg, Daniel Mortenson, Thorkel Jonassen, Margrete Kreutz og Sofie Nilsdatter Vesterfjell.[11] Museets direktør, Birgitta Fossum, legger vekt på at den sørsamiske historien tidligere har blitt fortalt fra et utenfraperspektiv. Det nye utstillingen forteller historien fra et sørsamisk ståsted.[13] Utstillingen er designet av Bolt & Klock utstillingsdesign (Runa Klock og Bolt Designstudio).[14]

Museet samarbeider med Snåsa kommune og Gïelem nastedh om å arrangere den sørsamiske kulturfestivalen Tjaktjen Tjåanghkoe («høst-møte») annethvert år.[15] Festivalen alternerer med Raasten rastah som arrangeres på Røros av Aajege og Røros kommune de øvrige årene.[16] Museet er også arena for flere lokale og regionale kulturarrangement, slik som kommunens markeringen av samenes nasjonaldag.

I tillegg til den faste basisutstillingen har museet fra 2022 også rom for skiftende kunstutstillinger og temautstillinger. Den første utstillingen var med den svensk-samiske kunstneren Tomas Colbengtson, som også har laget den kunstneriske utsmykningen ved museumsbygget. Museet har noen vandreutstillinger. Utstillingen «Mearan laante gaarvene – Mens landet forsvinner» ble laget til jubileet Tråante 2017, og har siden vært vandreutstilling.[17]

Museumsbygget har en egen fløy med verksteder som kan brukes av gjestende samiske kunsthåndverkere innenfor duedtie. Verkstedene har utstyr for skinnberedning og maskiner for hardsløyd (tre, horn og bein) og mjuksløyd (skinn).[18]

Høsten 2017 overtok Saemien Sijte driften av Bøla kafé og med det et formidlingsansvar for helleristningsfeltet Bølareinen.[19][20] Kaféen er åpen i sommersesongen.[21][22]

Sammen med språksentrene Gïelem nastedh, Gïeleaernie og Aajege deler museet ut Sørsamisk kulturpris. Prisen ble første gang delt ut i 2017.[23]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Direktør Birgitta Fossum mottar Norsk kulturråds ærespris fra rådets leder Sigmund Løvåsen i desember 2022.
Foto: Morten O. Haugen
I 2017 overtok museet Bøla kafé ved bergkunst-feltet Bølareinen.
Foto: Magnus Berg

Foreningen Saemien Sijte ble stiftet 29. februar 1964 for å etablere et samisk kulturhus og museum i Snåsa i sørsamisk område, med en samling av bruksting, samiske bygninger/husvær, duedtie og andre ting av kulturell og historisk interesse som kunne gi et bilde av sørsamisk liv og historie. Utgangspunktet for museet var en rekke bruksgjenstander testamentert fra kulturarbeideren og reineieren Anna Dærga, født Granefjell.[24][25]

Det første egne bygget for Saemien Sijte sto ferdig 1. juli 1979 og ble innviet 3. oktober 1980. Saemien Sijte fikk disponere et areal på 25 dekar fra Snåsa kommune, i nærheten av Snåsa skole og Åarjel-saemiej skuvle. Saemien Sijte delte disse lokalene med andre etater og foreninger som jobber med samiske spørsmål: Avdelinger av Sametingets forvaltning, Reindriftsforvaltningen i Trøndelag, Nord-Trøndelag reinsamelag og Duodjeinstituhtta (samisk husflid). Leietakerne har fremdeles, etter 2022, tilhold i det gamle bygget.

Saemien Sijte ble i 2006 omorganisert til en stiftelse som ledes av et styre på fem medlemmer; stiftelsen ble etablert av Sametinget og foreningen i samarbeid. Foreningen Saemien Sijte har overført bygg og virksomhet til stiftelsen. Foreningen eier fortsatt de museumsgjenstandene som var samlet inn før 2006, men gjenstandene disponeres av museet. Foreningen har eget styre, og velger på sitt årsmøte to av styremedlemmene til museet.

Museet har hatt følgende ledere: Sverre Fjellheim 1980–1993, Sigbjørn Dunfjeld 1993–2002, Arna Haga 2003–2006, Jan-Roger Strømsmo 2006–2010 og Birgitta Fossum fra 2010.[24][26][27] Arvid Jåma og Sten Jönsson har vikariert som daglig leder, henholdsvis i 1988–91 og 1992. Styreledere ved museet har blant andre vært Jonar Jåma, Nils Holm Bull, Per N. Joma, Bierna Bientie, Ellen Bull Jonassen, Jarle Jonassen og Dan Jåma.[24] I 2023 er Jarle Jonassen styreleder.

Museet mottok Nord-Trøndelag fylkes kulturpris for 2017,[28] og mottok i 2022 Norsk kulturråds ærespris på vegne av sørsamiske språkarbeidere.[29] Æresprisens beløp på 600 000 kr skal gå til nye prosjekt for å styrke det sørsamiske språket.[30]

Nytt museumsbygg

[rediger | rediger kilde]

Arbeidet med nytt bygg for Saemien sijte startet allerede i 1986.[31][32][33]

I 2009 ga Statsbygg det spanske arkitektfirmaet SQ Arquitectos oppdraget med å prosjektere et nybygg for Saemien Sijte.[34] Dette skjedde etter en arkitektkonkurranse med 35 konkurransebidrag.[34] Statsbygg begrunnet behovet for et nybygg med at «Kultursenteret skal gi plass til flere ulike og til dels krevende funksjoner for formidling og utvikling av sørsamisk kultur, både innendørs og ute. Da dagens lokaler ikke er tilstrekkelig egnet til dette formålet, er det besluttet å bygge et nytt bygg på en ny tomt på Horjemstangen i Snåsa.»[34] Høsten 2011 var forprosjekteringen ferdig, og Statsbygg fremla saken for Kulturdepartementet, Sametinget, Reindriftsforvaltningen og Snåsa kommune.[35] Den fremlagte prosjektplanen omfattet en bygningsmasse på 3366 kvadratmeter. Planen var at det nye bygget skulle kunne åpnes i 2014.[35]

Prosjektet ble imidlertid oppfattet som for omfattende, og museet ble pålagt å redusere omfanget og kostnadsrammen for prosjektet. I mai 2017 la Statsbygg og museet frem nye planer for en ny bygning.[36] Målsetningen var nå at det nye bygget skulle stå ferdig i 2021. Først i statsbudsjettet for 2019 ble det så foreslått en startbevilgning på 6 millioner kroner til bygging av nytt museumsbygg for Saemien Sijte i 2019 med ferdigstillelse i 2021.[37][38] Grunnsteinen til nybygget ble lagt ned i oktober 2020 av daværende sametingspresident Aili Keskitalo og kulturminister Abid Raja.[31][39]

Museet tok i bruk det nye bygget i januar 2022,[40] åpnet huset i juni 2022,[41][18] og presenterte den nye basisutstillinga «Gïejide goerebe – Vi følger sporene» 23. oktober 2022 i forbindelse med kongens besøk i Snåsa.[42][43]

Den kunstneriske utsmykningen ved det nye bygget er utført av den svensk-samiske kunstneren Tomas Colbengtson. Verket Bissie giebnie («hellig kjele») er ei glasskule med et bilde inni, montert på en sokkel av naturstein.[44][45][46]

  • På baksiden er et lavt amfi for konserter
    På baksiden er et lavt amfi for konserter
  • Museets logo er reisverket i en gamme
    Museets logo er reisverket i en gamme
  • Museumsbutikken
    Museumsbutikken
  • Ildstedet i kafeområdet
    Ildstedet i kafeområdet

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]

Museets årbok Åarjel-saemieh (Samer i sør) utgis hvert tredje år; første gang i 1982.[47][48]

Skriftserien Dovletje – kildeskrifter til sørsamisk historie utkom med seks bind fra 1991 til 2014. Serien var redigert av universitetsbibliotekar Anders Lööv, og omfattet tekster fra Lappekommisjonen av 1889, Isaac Olsen (1680–1730), I.B. Herstad (1835–1906) og Povel Resen (1674–1725).[49][50][51][52][53][54][55]

Museet utga i 1980- og 1990-åra en serie med samiske kulturminneregisteringer fra kommuner og distrikt i det sørsamiske området.[56][57][58] Kulturminneregistreringene fra Røros ble brukt i Sverre Fjellheims bok Samer i Rørostraktene (1999).[59] Museet har også utgitt enkelte andre bøker.[60][61][62][63][64]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Artikkelen inngår i serien om

Sørsamer

Sørsamisk draktskikk. Fra museet Saemien Sijte.
Sørsamisk språk

fonologi • morfologi • syntaks

Historie

Vivallen • Bindalstromma • Folldalstromma • Dalbusjøen 1811 • Felleslappeloven • Elsa Laula Renberg • Daniel Mortenson • Samemøtet i 1917 • Waren Sardne • Dunderlandsdalsulykken • Bergsland • Bull • Sameblod

Institusjoner

Saemien Sijte og Åarjel-saemieh • Åarjelsaemien Vierhtiesåafoe • Åarjel-saemiej skuvle • Gaaltije • Sijti Jarnge • teater • Daerpies Dierie • Aajege • Gïelem nastedh • Gïeleaernie

Se også

Kategori:Sørsamene

  1. ^ a b c d e Samlingene; Saemien sijte
  2. ^ «Historisk avtale signert». Saemien Sijte. 19. juni 2019. Besøkt 19. juni 2019. 
  3. ^ Bååstede - Hjemkomst - Homecoming. Oslo: Norsk folkemuseum. 2021. 
  4. ^ Lisa Dunfjeld-Aagård. «Bååstede : return, but to what?». Bååstede : the return of Sámi cultural heritage. Redigert av Káren Elle Gaup mfl. Museumsforlaget, 2021. ISBN 978-82-8305-108-7
  5. ^ Birgitta Fossum. «Post-Bååstede : what happens next?». Bååstede : the return of Sámi cultural heritage. Redigert av Káren Elle Gaup mfl. Museumsforlaget, 2021. ISBN 978-82-8305-108-7
  6. ^ Bindalstromma vender hjem til Sápmi Arkivert 16. januar 2023 hos Wayback Machine.; norskfolkemuseum.no, 2022
  7. ^ 1600 kultur-gjenstander kommer hjem: – Enorm betydning; nrk.no, 14.2.2022
  8. ^ Samling med genstander fra Elsa Laula donert til Saemien Sijte; nrk.no, 26.8.2022
  9. ^ Elsa Laula – en viktig stemme og en viktig gave; Snåsningen, 25.8.2022
  10. ^ Saemien Sijtes buvrie ved Gressåmogården; digitaltmuseum.no, 12. april 2021
  11. ^ a b Få en sniktitt på den nye utstillingen: – Nå er det vårt eget folks tur til å fortelle; snasningen.no, 14.10.2022
  12. ^ a b Gïejide goerebe – Vi følger sporene : hovedutstilling 23.10.22 - 31.08.24; saemiensijte.no
  13. ^ – Da gjestene fikk se utstillingen for første gang var det flere som gråt. Det var sterkt; Trønder-avisa, 6.11.2022
  14. ^ Bolt & Klock utstillingsdesigns Facebookside; 24.10.2022
  15. ^ tjaktjen-tjaanghkoe.no
  16. ^ raastenrastah.no
  17. ^ Vandreutstillingen «Mens landet forsvinner»; saemiensijte.no
  18. ^ a b Saemien Sijte åpnet; statsbygg.no, 20.6.2022
  19. ^ Sørsamisk museum overtar unik helleristning; nrk.no, 10.9.2017
  20. ^ Saemien Sijte overtar Bølabua; saemiensijte.no
  21. ^ Bøla; saemiensijte.no
  22. ^ Bølareinen; visitinnherred.com
  23. ^ Raasten rastah: Sørsamisk kulturpris til Bierna Leine Bientie og Cecilia Persson Arkivert 17. januar 2023 hos Wayback Machine.; Nea Radio, 3.10.2021
  24. ^ a b c Haga, Arna, red. (2004). Jubileumshefte : Saemien sijte 40 år : 1964-2004. Saemien sijte. ISBN 8299378133. 
  25. ^ Sverre Fjellheim (1982). «Litt om organisasjonen og virksomheten de to første årene». Åarjel-saemieh. 1. Saemien sijte. s. 117. 
  26. ^ «Snåsningen 2006.09.20». 2006. s. 7.  «Ny leder ved Saemien Sijte»
  27. ^ «Snåsningen 2010.03.10». 2010.  «Birgitta Fossum er ny daglig leder ved Saemien Sijte»
  28. ^ «Fylkeskulturprisen til Saemien Sijte». Nord-Trøndelag SV (Arkivert) (på norsk). 13. desember 2017. Besøkt 17. juni 2018. 
  29. ^ Sørsamiske språkarbeidere får Kulturrådets ærespris for 2022 Arkivert 23. september 2022 hos Wayback Machine.; kulturradet.no, 23.9.22
  30. ^ Reddet truet språk: Får ærespris; nrk.no, 15.12.2022
  31. ^ a b La ned grunnstein etter 34 år lang kamp; nrk.no, 13.10.2020
  32. ^ Emne: Kampen for Saemien sjite; nrk.no. Samling av nyhetssaker fra 2012 til 2022.
  33. ^ «Endelig fikk sørsamene sitt museum». Åpent rom : et magasin fra Statsbygg. 2022; nr 2 (pdf her)
  34. ^ a b c «Spansk løsning for Saemien Sijte | arkitektnytt.no». arkitektnytt.no (på norsk). 8. desember 2009. Arkivert fra originalen 18. juni 2018. Besøkt 17. juni 2018. 
  35. ^ a b «Forprosjekt for Saemien sijte i havn». Bygg.no - Byggeindustrien. 3. oktober 2011. Besøkt 17. juni 2018. 
  36. ^ «Snåsningen 2017.05.10». 2017. s. 4-5. 
  37. ^ «Statsbudsjett 2019:Nybygg for Saemien Sijte i Snåsa i 2019». Regjeringen.no. 08.10.2018. 
  38. ^ Rammet av mugg og lekkasjer – nå lover regjeringen 115 millioner til nytt bygg; nrk.no, 5.10.2018
  39. ^ Grunnsteins-nedleggelse på Saemien Sijte; statsbygg.no, 13.10.2020
  40. ^ – Vi har endelig kommet dit som vi har jobbet for i så mange år; nrk.no, 3.1.2022
  41. ^ Ođđasat - TV: 17. juni 2022 – Åpning av sørsamisk museum; nrk.no
  42. ^ Åpning av basisutstilling 23.oktober Arkivert 16. januar 2023 hos Wayback Machine.; saemiensijte.no
  43. ^ Hans Majestet Kongen til Snåsa under åpning av samisk språkuke/Gïelevåhkoe; kongehuset.no
  44. ^ Saemien Sijte – Sørsamisk museum og kultursenter; koro.no
  45. ^ Bissie giebnie (Stein); KORO på Digitalt museum
  46. ^ Bissie Giebnie – Holy Vessel; colbengtson.com
  47. ^ Åarjel-saemieh, årbok. Utgitt av Saemien sijte ISSN 0333-4899
  48. ^ Åarjel-saemieh; artikkelindeksering i Oria
  49. ^ Dovletje ISSN 0803-6233
  50. ^ Lappekommisjonen av 1889. Del 1, Erklæringer som private personer har avgitt for Lappekommisjonen om forholdene i nordre del av Hedmark, i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag sør for Stjørdalselva - Tevla. Dovletje. 1. Saemien sijte. 1991. ISBN 8299252210. 
  51. ^ Løøv, Anders (1994). Samemisjonæren Isaac Olsen (1680-1730) og hans "Underdanigst Undrettning om Norlandenne" (1718). Dovletje. 2. Saemien sijte. ISBN 8299252237. 
  52. ^ Løøv, Anders (1996). Hede lappförsamlings husförhörslängder 1826-1898. Dovletje. 3. Saemien sijte. ISBN 8299252245. 
  53. ^ Lappekommisjonen av 1889. Del 2, Kommisjonens forhandlingsprotokoller (om Kommisjonens arbeid i Hedmark, Sør- og Nord-Trøndelag) : erklæringer som private personer har avgitt for Lappekommisjonen om forholdene i Nord-Trøndelag. Dovletje. 4. Saemien sijte. 1998. ISBN 8299252253. 
  54. ^ Herstad, I.B. (2001). Lappefogd I.B. Herstads årsberetninger 1894-1904. Dovletje. 5. Saemien sijte. ISBN 8299252288. 
  55. ^ Løøv, Anders (2014). Povel Resens beskrivelser av forholdene i de samiske områdene (1706-1708). Dovletje. 6. Saemien sijte. ISBN 9788293120032. 
  56. ^ Fjellheim, Sverre (1982). Registrering av samiske kulturminner i Røyrvik sommeren 1982. Saemien Sijte. 
  57. ^ Fjellheim, Sverre (1987). Sørsamiske kulturminner : Færen : Meråker, Verdal, Stjørdal, Levanger. Saemien sijte. ISBN 8272790491. 
  58. ^ Jåma, Martha; Fjellheim, Sverre (1993). Samiske kulturminner i Låarten sijte : (arealer i kommunene Snåsa, Lierne og Grong). Saemien sijte. ISBN 8299252229. 
  59. ^ Sverre Fjellheim (1999). Samer i Rørostraktene. S. Fjellheim. ISBN 8299252237. 
  60. ^ Dunfjeld, Maja (2006). Tjaalehtjimmie : form og innhold i sørsamisk ornamentikk. Saemien sijte. ISBN 8299378168. 
  61. ^ Lyngman, Susanne, red. (2007). Om sørsamisk historie : foredrag fra seminar på Røros 2006 og Trondheim 2007. Saemien Sijte. ISBN 9788299378154. 
  62. ^ Ellingsen, Vigdis (2013). Sïlpeprovrese : soptsesh raastegi rastah = Sølvbrura : grenseoverskridande forteljingar = Silverbruden : gränsöverskridande berättelser. Saemien sijte. ISBN 9788293120025. 
  63. ^ Maja Dunfjeld og Unni Steinfjell (2018). Aerpiemaahtoe - åarjelsaemien duedtien baakoeh. Saemien Sijte. ISBN 978-82-93120-06-3 Illustrert ordbok over sørsamisk duedtie-terminologi.
  64. ^ Norberg, Erik (2021). Bissegh, samiske hellige fjell og offersteiner. Snåsa: Saemien Sijte. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Saemien_Sijte&oldid=24464593»