Satyricon (film)
| Satyricon | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Historie / Drama / Eventyr | ||
| Utgivelsesår | 1969 | ||
| Prod.land | Italia | ||
| Lengde | 2 t. 9 min. | ||
| Språk | Italiensk / Latin | ||
| Aldersgrense | 18 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Federico Fellini | ||
| Produsent | Alberto Grimaldi | ||
| Manusforfatter | Bernardino Zapponi Federico Fellini | ||
| Musikk | Nino Rota | ||
| Sjeffotograf | Giuseppe Rotunno | ||
| Klipp | Ruggero Mastroianni | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Martin Potter Hiram Keller Max Born Salvo Randone Magali Noel | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | 2.35 : 1 | ||
| Budsjett | USD 3 millioner | ||
| Premiere | 3. september 1969 (Venezia FF) 26. februar 1970 (Norge) 11. mars 1970 (USA) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Satyricon (også kjent som Fellini Satyricon)[1] er et italiensk historisk eventyrdrama fra 1969 regissert av Federico Fellini. De fremste rollene spilles av Martin Potter, Hiram Keller, Max Born og Salvo Randone. Filmen har et surrealistisk preg[2][3] og bygger løst på en bok av den senantikke romerske forfatteren Petronius.
Handling
[rediger | rediger kilde]Satyricon kan beskrives som en reise i middelhavslandene i en mytisk og historisk tid. En reise inn i en dekadent sivilisasjon med en god porsjon fantasi. Handlingen foregår i Romas uanstendige og erotiske verden på keiser Neros tid. To konkurrerende lærere lurer hverandre etter beste evne mens de kappes om den samme kvinnens gunst. Det blir dratt paralleller til vårt moderne samfunns nytelsesjag, der jakten på egen tilfredsstillelse er i sentrum. Resultatet blir både intens glede og bunnløs fortvilelse vist i forføreriske scener.
Filmen forsøker å peke på grunnene til Romerrikets oppløsning og forfall. Den knyttes tematisk sammen av billedrekker nært forbundet med fortellingens grunnleggende problemer.
Om filmen
[rediger | rediger kilde]Filmen vant fire priser ved Italian National Syndicate of Film Journalists. Den vant prisen for beste italienske film ved Filmfestivalen i Venezia. Det kan også nevnes at Fellini ble nominert til en Oscar, i klassen beste regi.
Satyricon ble godt mottatt av filmkritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 76 % på Rotten Tomatoes.[4] Den amerikanske kritikeren Roger Ebert gav den toppscore,[5] mens Leonard Maltin gav den 3 av 4 stjerner.[6]
Produksjonskostnadene er estimert til 3 millioner dollar.[7]
I rollene
[rediger | rediger kilde](utvalg)
|
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Filmen på filmweb.no» (på norsk). Besøkt 10. januar 2016.
- ^ «Movie Review - FELLINI SATYRICON - NYTimes.com». www.nytimes.com (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2017. «It is a surreal epic that, I confidently believe, will outlive all its interpretations.»
- ^ «From the Vaults: Fellini's 'Satyricon' | Arts | The Harvard Crimson». www.thecrimson.com (på engelsk). 10. mars 2015. Besøkt 28. oktober 2017. «“Satyricon” is perhaps the most obviously surreal of Fellini’s films.»
- ^ «Fellini Satyricon». Rotten Tomatoes (på engelsk). Besøkt 20. januar 2020.
- ^ Ebert, Roger. «Fellini Satyricon Movie Review (1970) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (på engelsk). Besøkt 28. oktober 2017.
- ^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (på engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612.
- ^ http://www.imdb.com/title/tt0064940/business?ref_=tt_dt_bus
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Satyricon på Internet Movie Database
- (no) Satyricon hos Filmfront
- (sv) Satyricon i Svensk Filmdatabas
- (da) Satyricon i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Satyricon på AllMovie
- (fr) Satyricon på Allociné
- (nl) Satyricon på MovieMeter
- (en) Satyricon på Turner Classic Movies
- (en) Satyricon på The Movie Database – film
- (en) Satyricon på American Film Institute
