Short Sandringham
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Short Sandringham | |||
|---|---|---|---|
 Short S-25 Sandringham 4, Antilles Air Boats | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Passasjerfly | ||
| Produsent | Short Brothers | ||
| Første flyvning | 1943 | ||
| Introdusert | 1943 | ||
| Utfaset | 1974 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | British Overseas Airways Corporation Det Norske Luftfartsselskap | ||
| Utviklet fra | Short Sunderland | ||
Short Sandringham var et 4-motors passasjerfly utviklet fra det militære sjøflyet Short Sunderland. Flyet ble produsert etter andre verdenskrig av flyprodusenten Short Brothers.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Sunderland-prototypen fløy 16. oktober 1937 og de første Sunderland ble levert til RAF i 1938. Det ble utviklet 4 forskjellige varianter Mark I – Mark V, og flyet ble bygget i 749 eksemplarer. Mange av disse gikk tapt under krigen, en del gjenværende Sunderland (ca. 40) ble i etterkrigstiden bygget om til sivile passasjerfly og fikk navnet Sandringham Mark I og II. Forskjellen på disse var at Mark I-versjonen var utstyrt med Bristol Pegasus motorer, mens Mark II var utstyrt med Pratt & Whitney R-1830-9OB Twin Wasp motorer.
Flyene ble levert til sivile selskaper som BOAC i Storbritannia. ALFA i Argentina, Ansett, TEAL og QANTAS i Australia, CAUSA i Uraguay og Det Norske Luftfartsselskap (DNL) i Norge.
Sandringham i norsk tjeneste
[rediger | rediger kilde]I Det Norske Luftfartsselskap ble flyene brukt i den flyvende hurtigrute mellom Oslo og Tromsø i sommersesongen fra 1947 til 1951. Det ble anskaffet i alt 5 fly som alle ble registrert i Norges luftfartøyregister:
- LN-IAV Kvitbjørn, levert 24. april 1947. Forulykket 28. august 1947 i Tjeldsundet. Se Kvitbjørn-ulykken.
- LN-IAW Bukken Bruse, levert 25. mai 1947. Havarert under landing 2. oktober 1948 i Hommelvik. Se Bukken Bruse-ulykken.
- LN-IAU Bamse Brakar, levert 16. juni 1947, sank 15. mai 1950, i Harstad havn like etter avgang. Alle ombord berget.
- LN-LAI Jutulen, Levert 4. mai 1948. I trafikk frem til oktober 1951. Utleid ut til et fransk selskap i Bangul i Nigeria. Flyet sank ved fortøyningsbøyen 16. november 1952,
- LN-LMK Polarbjørn, levert 11. juni 1949. Solgt 25. mai 1955 til Argentina (Ny reg.: LV-PAE, senere LV-AHM). Hugget opp i 1967 i Buenos Aires.[1]
Spesifikasjoner (Short Sandringham Mk II)
[rediger | rediger kilde]Generell karakteristikk
[rediger | rediger kilde]- Mannskap: 5-7
- Kapasitet: 37-39 passasjerer (max)
- Lengde: 26,3 m.
- Vingespenn: 21,80 m.
- Høyde: 10,2 m.
- Vingeflate: 138,3 m².
- Tomvekt: 17 300 kg
- Lastekapasitet: (kg)
- Max. takeoff: 27 250 kg.
- Motorer: 4 Pratt and Whitney R-1830-92D, 14 sylindret stjernemotor 1 200 Hk hver
Ytelse
[rediger | rediger kilde]- Toppfart: 350 km/t.
- Marsjfart: 228 km/t.
- Rekkevidde: 3 600 km.
- Max. høyde: 5 600 m,
- Stigningsrate: 2,6 m/sek.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Airframes Profile for: Short Flying Boat msn 71». AeroTransportDataBank. Besøkt 23. september 2017.