Siheyuan

Siheyuan er en type tradisjonell kinesisk arkitektur som er vanlig i visse nordkinesiske byer, fortrinnsvis Beijing, Folkerepublikken Kinas hovedstad.

En siheyuan består av lave hus i et kvadrat rundt en indre gård. I keisertidens Kina (før den kinesiske revolusjonen i 1911) var det vanlig at en familie og deres tjenere bodde sammen i en siheyuan.

Etter Det kinesiske kommunistpartis maktovertakelse og grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina i 1949, ble det innledet en offisiell politikk der man oppfordret folk fra landsbygda til å flytte inn til byen Beijing. Den gamle siheyuan-bebyggelsen ble beholdt, men et stort antall nye bostadshus av varierende kvalitet ble konstruert i og rundt den gamle bebyggelsen, samtidig som man tillot at den gamle bebyggelsen forfalt. Dette har ført til at de siheyuan som finnes i dag, ofte er svært forfalt. Dette gjør det videre ofte vanskelig å avgjøre hva som er de opprinnelige siheyuan-bygningene og hva senere har blitt bygget.

Den dårlige tilstanden som mange siheyuan i dag befinner seg i, vanskeligheten med å bestemme hva som er opprinnelige siheyuan og hva som er påbygginger fra 1950- og 1960-tallet, samt det faktum at mange siheyuan ligger på attraktive områder i det sentrale Beijing, har ført til omfattende rivinger av denne typen tradisjonell kinesisk arkitektur. Byen Beijings arbeide med å forberede Sommer-OL 2008 har ytterligere intensitet rivningsarbeidet. Rivningsarbeidet har vært såpass omfattende at UNESCO, FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur, har kritisert Beijing og truet med å stryke Den forbudte by (tidligere keiserlig palass i det sentrale Beijing) fra FNs verdensarvsliste.