Skuebrød

Illustrasjon fra 1871 som skal forestille tempelprestene når de ukentlig bytter ut skuebrødene.

Skuebrød (hebraisk: לחם הפנים, lechem haPanim, dvs. «Guds åsyns brød», er i opprinnelig forstand brød som knyttet til gammel jødisk tempelkult. Skuebrød står omtalt i blant annet 2. Mosebok 24,5-9, og er der tolv flate kaker eller brød bakt av fint hvetemel, uten gjær.

Egentlig betydning, beskrivelse

Hver kake skal være på to tiendedels efa. Brødene lå på et spesielt bord med gullkant i tabernaklet, senere i templet. Skuebrødene ble byttet ut hver sabbat og skulle så spises av prestene og bare av dem. Formålet med dette er ikke omtalt i Bibelen. Tolvtallet viser sannsynligvis til Israels tolv stammer. De beskrives på mange steder i de jødiske hellige skrifter, i en rekke av de eldre bibelske skrifter. Her er tre eksempler.

Se til at det alltid ligger skuebrød på bordet for mitt ansikt! (2. Mos 25,30)

Så skal du ta fint mel og bake tolv runde kaker. I hver kake skal det være to tiendedeler av et mål. Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens ansikt. På hver rad skal du legge ren røkelse. Den skal være et påminningsoffer for brødene, et gaveoffer for Herren. I all fremtid skal brødene legges fram for Herrens ansikt, sabbat etter sabbat. Det er en evig pakt hos israelittene. Brødene tilhører Aron og sønnene hans, som skal spise dem på et hellig sted. De er høyhellige og er hans del av Herrens gaveoffer. Det er en evig forskrift. (2. Mos 24,5-9)

Over bordet med skuebrød skal de strekke et klede i fiolett purpur. På det skal de sette fatene, skålene, krukkene og kannene til drikkofferet. Også brødet som alltid ligger framme, skal være der. (4. Mos 4,7)

De er også nevnt i Det nye testamentet, men da i en kontekst som beskriver berettiget lovbrudd:

Han gikk inn i Guds hus, og de spiste skuebrødene, som verken han eller mennene hans hadde lov til å spise, men bare prestene. (Matt 12,4)

Rikelige og mer detaljerte beskrivelser og regler og bruk finnes i en rekke andre klassiske jødiske kilder.

Overført betydning

I dag brukes «skuebrød» i overført betydning om «det som bare er til pynt og ikke skal spises», altså noe som ser fantastisk ut, men er uten egentlig verdi, eller noe som skal dekke over ulempene ved en sak, slik som:

Aps pensjonskrav skuebrød – eller?

Nasjonal transportplan – bare skuebrød?

Skuebrød i Sverige

Skådebröd (skuebrød) er også en svensk tradisjon der det tilvirkes både som dekorasjon, men også for fortæring ved en senere anledning. Skådebröd, og andre skueretter, finnes i opptegninger fra bondesamfunnet. Særlig til jul la man brød i forskjellige former i konisk formede julehauger (julhögar) som i blant ble toppet med en ost eller pølse og kunne være en indikator på bondegårdens velstand. Alle i familien fikk en egen julhög som pryd.

Litteratur

• Bruno J.L. Baentsch: Exodus-Leviticus, s. 419, Göttingen, 1900
• Eduard C. Aug. Riehm: Handwörterbuch des Biblischen Altertums für gebildete Bibelleser, ii. 1405 et seq
• M. Black: The Scrolls and Christian Origins: Studies in the Jewish Background of the New Testament, London: Nelson, 1961
• Margaret Barker: Temple Theology: An Introduction, London: SPCK, 2004

Eksterne lenker

• Det Norske Bibelskaps nettutgaver av Bibelen