Slaget ved Trangen

Slaget ved Trangen
Konflikt: Krigen med Sverige 1808–1809 som del av Napoleonskrigene
Dato	25. april 1808
Sted	Trangen ved Flisa nord for Kongsvinger
Resultat	Norsk seier
	Stridende parter
Sverige	Danmark-Norge
	Kommandanter og ledere
oberst Karl Pontus Gahn	oberst Bernhard Ditlef von Staffeldt.
	Styrker
Ca. 500 til 600 mann	Ca. 800 mann hvorav 200–300 på ski ut av Staffeldts brigade på 1050 mann
	Tap
25 døde, flere funnet i ettertiden. 57 sårede. 445 mann ble tatt til fange medregnet de sårede, de fleste offiserer og underoffiserer var såret.	15 døde og 52 sårede

Slaget ved Trangen var et militært slag mellom norske og svenske styrker 25. april 1808, under krigen med Sverige 1808–1809.

Bakgrunnen

Våren 1808 sto den svenske oberst Gahn på svensk side av grensen ved Åsnes. På den norske siden sto oberst Staffeldts brigade, som besto av 2. Throndhjemske Infanteriregiments grenaderbataljon under major Ræder, Den søndenfjeldske Skiløberbataljon under major Stabell, det lærdalske lette kompani under kaptein Jürgensen, samt noen avdelinger av Oplandske Dragonregiment. Gahn skulle etter planen rykke inn i Åsnes langs bredden av Flisa, men i april hadde nordmennene avstengt veien i Trangen, sør for Flisa, ved en forhugning. Veien på Flisas nordre bredd ble også gjort ufarbar.

Gahn rykket over grensen 24. april 1808 med ca. 500 mann. Ved budet om Gahns fremrykning 25. april ga Staffeldt kaptein Elias Nægler befaling om å besette forhugningene ved Trangen med to kompanier av Den throndhjemske grenaderbataljon, mens han selv med to andre kompanier av grenaderer og skarpskytterbataljonen under major Ræder, samt de elverumske skiløpere, marsjerte til Nya, på nordsiden av Flisa. Oberst Gahn nærmet seg Trangen uten noen som helst sidebevoktning.

Slaget

Da Staffeldt antok at en fiendtlig styrke var under fremrykning også på Flisas nordre bredd, besluttet han å forbli på nordsiden ved Nya, mens Ræder med tre kompanier trøndere og de elverumske skiløpere gikk over Flisa og satte etter de svenske styrkene, som slik ble avskåret fra tilbaketog. Svenskenes baktropp ble kastet inn mot hovedstyrken, og det utspant seg et voldsomt sammenstøt i dalen mellom Kjelsås og Buttenås. Gahn forsøkte å bryte seg vei tilbake den vei han var kommet, og det lyktes svenskene ved gjentagne anfall å stanse nordmennene for en tid og trenge dem noe tilbake. Men snart ble de angrepet også fra den andre siden, da Næglers to kompanier rykket fram fra forhugningene i Trangen, hvor de hadde ligget og ventet på svenskene. Gahn måtte da danne front mot to sider.

Da Gahns soldater snart ikke hadde mer ammunisjon igjen, måtte han overgi seg. Etter slaget fant nordmennene 25 døde og 57 sårede svensker, mens de selv hadde 15 døde og 52 sårede. Kaptein Nikolai Peter Dreyer ble dødelig såret i slaget og ble fraktet til Sønsterud Gård der han døde fire dager senere. De døde ble begravet på Åsnes kirkegård. 445 svensker, hvorav 11 offiserer, ble tatt til fange. Av hele Gahns korps unnkom bare 115 mann, som samlet seg ved Klara i Värmland.

Litteratur

Henrik Angell (1901). Kaptein Jürgensen og Leirdølerne hans. Kristiania: Aschehoug.

Eksterne lenker