Slaget ved Vänersborg

Slaget ved Vänersborg
Konflikt: Gyldenløvefeiden
Dato 25-26. juni 1676 Sted Vänersborg Resultat Norsk seier
Stridende parter
Sverige	Danmark-Norge
Kommandanter og ledere
generalløytnant Hans Mörner	Ulrik Fredrik Gyldenløve
Styrker
3000 mann, en stor del var oppbudte bønder	200 ryttere, 7 infanteribataljoner og 8 kanoner, til sammen 3500 mann
Tap
Anslått til 350 døde, sårede og fanger	1 offiser og 10 menige falt

Slaget ved Vänersborg, som den første av flere slag for Gyldenløves norske hær under Gyldenløvefeiden, var et forvarsel om krigens fortsettelse på den båhusiske fronten. Som det første av en rekke seire ble denne vellykkede krigen for den norske hæren startet sommeren 1676.

Bakgrunnen

Gyldenløve var som stattholder av Norge opptatt av å forbedre forholdene for det norske militæret. Under hans ledelse ble hæren reorganisert og styrket til et bedre militært element i det norske samfunnet, hvor opprustningen ikke skjedde på bekostning som tidligere. Ved den skånske krigens utbrudd høsten 1675 hadde den norske hæren blitt en veltrent, godt utstyrt og disiplinert hær på 10500 soldater, og ytterligere 6000 i reserve, med sterk lojalitet til sin leder, som var stattholderen selv.

Krigsutbruddet i 1675 oppmuntret ikke Gyldenløve til å gå til hastig innfall, men påpekte behovet for forberedelse til et større felttog. Derfor nektet han å følge opp et innfall i Båhuslen som var foretatt som svar på provokasjon av svenskene i oktober. Han mente at tiden var for knapp for samling av større styrker før vinteren. 8. juni 1676 ble hans felttog inn i Båhuslen startet, med 4000 fotfolk, 1000 ryttere og 12 kanoner og stattholderen selv i spissen. De tok seg over grensen ved Halden under to fremstøt, den ene over Svinesund og den andre gjennom Enningdalen.

Generalløytnant Hans Mörner satt med ansvaret for forsvaret av det nå svenske Båhuslen, og hadde 2200 mann i de svenske troppene fra året før. På grunn av tallmessig underlegenhet valgte Mörner å unngå avgjørende strid og heller retirere østover fra Uddevalla. Skansene ved Kvistrum bro og Uddevalla forsinket ikke det norske fremstøtet 17. juni, men skjærgårdsflåten, med de viktige etterforsyningene, uteble. Etter at Mörner hadde ført sine styrker over Risåen, mellom Uddevalla og Vänersborg, satte han Kured bro i brann etter seg. Gyldenløve kunne ikke ta opp forfølgelsen, så han startet arbeidet med å reparere broen mens hæren lå i Uddevalla og til skjærgårdsflåten kom fram. Etter å ha fått etterforsyningene kunne Gyldenløve sette opp en stridsgruppe på 200 ryttere og 700 infanterister i første rekke og 2600 infanterister som følge etter.

25. juni fortsatte framrykningen over Risåen, en dag etter at Gyldenløve toget ut av Uddevalla. Flere timer senere nådde den norske fortroppen på hundre ryttere, en bataljon fra Smaalenske regiment og et kompani fra Vesterlenske regiment, Karlsgraven.

Mörner stod med 3000 mann ved byen Vänersborg, som med et mindre fort kalt Citadellet, eller Kastellet, var en befestet by med en grav med palisader bakenfor på den nordlige enden av en halvøy med østlige kant mot Göta älv. Halvøya lå mellom Vassbotten, en langstrakte bukt av sjøen Vänern, og Göta älv. Der var det en kanal kalt Karlsgraven mellom sjøen og elven med en bro. Mörner hadde latt sine styrker ta stilling foran og bak Karlsgraven omkring den viktige brua der skanser var oppført ved begge ender.

Slaget

Fortroppen ved 17-tiden om ettermiddag hadde artilleri med seg og forskansningen foran broen ble lagt under ild. Under ly av bombardementet stormet de norske soldatene inn og klarte å ta seg inn i skansen, som i all hast var forlatt av besetningen som satte fyr på brua. Mens nordmennene slokket ilden på brua rettet det norske artilleriet sin ild mot det svenske rytteriet på nordsiden av kanalen, for på den måten å forhindre dem fra å stoppet angrepet over brua. Oberst Eilerich Wisborg, som ledet angrepet, kunne med stor styrke komme seg på nordsiden og avverge et svensk angrep, som var kommet for sent. Med brustedet tatt av nordmennene, og sterk artilleri rettet mot egne styrker, innså Mörner at slaget var tapt.

Forfulgt av norske troppene rykket svenskene om med sin hovedstyrke sør for byen til Rånum bru («Nybro») over Göta älv, som også hadde en skanse både på vest-og østsiden. Etter at det innledende angrepet var slått tilbake, var vesterleningene i sitt kompani sendt mot byen som ble inntatt mens Wisborg samlet til seg flere dragoner, og reorganiserte seg for et nytt angrep med tre skyts til støtte. Angrepet sluttet med at skansen på vestsiden ble oppgitt, men brua ble satt i brann og lagt under kraftig ild så Wisborg kunne ikke gjenta bragden fra over Karlsgraven. Gyldenløve som hadde kommet dit, etterlot derfor 600 mann ved brustedet og vendte seg mot byen og fortet.

Kastellet måtte overgi seg under oberst Bengt Lilja, som ble tatt til fange med sin besetning på om lag 190 finske soldater den 26. juni 1676. I forkant av evakueringen av byen hadde svenskene satt fyr på et magasin som satte deler av byen under brann. Ilden gjorde det vanskelig for garnisonen, som dessuten var under intens beskytning i løpet av natten og dagen etterpå. Lilja gikk med sine soldater med på å bli tatt til fange etter disse prøvelsene.

En tragedie om natten ved 23-tiden utspilte seg ved Rånum bru, for tilbaketrekningen over brua og ødeleggelsen av denne ble så raskt gjennomført at 100-200 mann «var nødt til at springe ud i den strygende Fos, hvorfra ingen undkom».

Etterspillet

Erobringen av Vänersborg var en betydelig seier, for ved å holde byen var deres venstre flanke under felttoget mot Göteborg sikret, og svenskene hadde mistet et viktig knutepunkt. Gyldenløve etterlot seg en garnison på 400 mann som ble innblandet i en sjøkrig med svenskene over Vänern. Fra Vänersborg utfoldet den såkalte sjøkrigen i Väneren seg fra juli til september.

Felttoget mot Göteborg fortsatte ut på ettersommeren, da Gyldenløve fikk slått en bro over Göta älv, og deretter rykket inn i Västergötland, hvor han støtte på mindre motstand utenom Slaget ved Hunneberg, og var bare et par kilometer fra Göteborg. Men foretagendet var ikke lenge mulig mot sterkere forsvar enn ventet, og økende sykelighet i troppene hadde begynte å affektere felttoget. 600 var allerede sendte tilbake i slutten av juni. Gyldenløve måtte tilbake over elven og vente på dansk støtte. Men med nyhetene om utfallet av Slaget ved Halmstad innså han at et nytt angrep på Göteborg ikke lenger var mulig. Tvunget av disse meldingene og en dysentri-/tyfusepidemi i egne rekker, skrumpet hæren nå inn til 3600 stridsdyktige menn. Gyldenløve utstedte derfor en ordre om retrett i august 1676.

10. september forlot den norske garnisonen Vänersborg, som hadde blitt brent, og fortet ble ødelagt som del av ordren fra Gyldenløve. Felttoget i året 1676 avsluttes i slutten av september, da de siste soldatene kom tilbake over grensen ved Vettelanda og Svinesund.

Kilder

• Tore Hiorth Oppegaard, Østfold regiment 1996 ISBN 82-90545-59-2
• Arne Marensius Bull, Oppland regiment 1657-2002 2002 ISBN 82-90545-98-3
• Åke F. Jensen, Kavaleriet i Norge 1200-1994 1995 ISBN 82-90545-43-6