Hopp til innhold

Snelleplanter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snelleplanter
Stammer og blader av Sphenophyllum fra karbon
Nomenklatur
Equisetopsida
(Sphenopsida)
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
GruppeKarsporeplanter
UnderdivisjonBregneplanter
Økologi
Habitat: fuktig skog, delvis vannlevende
Utbredelse: fra tropisk til varm-temperert klima i alle verdensdeler
Inndelt i

Snelleplanter er en klasse av karsporeplanter som omfatter en sneller, en liten slekt med nålevende flerårige urter, og flere grupper med større, mer treliknende grupper fra Jordas oldtid. Som andre karsporeplanter formerer de seg med sporer som vokser opp til en prothallium, hvor den virkelige befruktningen skjer. Fra den befruktede protophallium vokser det kjønnede stadiet opp.[1]

Snelleplantene er enkle å kjenne igjen på den leddelte stammen. Grenene er samlet i nær den øverste delen av hvert ledd. Dette gir snelleplantene en overfladisk likhet med bambus. Selve stammen er hul. I motsettning til bambus som har hard stamme, er stammen hos sneller relativt myk og urteaktig. Hos de store snelletærne har den hatt en indre, hard ved, mens yttersiden har vært myk, tilsvarende stammen hos en bananpalme. Fosiler av snelletrær er vanligvis flattrykte, men det er også mulig å finne fossiler med den hule stammen bevart.[2]

Bladene hos de nålevende snellene er sterkt reduserte og er samlet i enden av hvert ledd som en liten, brun krans. Hos de eldre, treaktige familiene var bladene større, og dannet rosetter rundt stammen og greiner. Slikt bladverk har i noen tilfeller hat en overflatisk likhet med bregner.

Formeringsorganene hos nålevende snelleplanter sitter helt i toppen av stammen. Hos tidligere grupper fantes det kongleliknende sporangier i par ved leddene på stammen. I likhet med kråkefotplanter har sneller bare en enkelt type sporer.[3] De formerer seg vanligvis med rotskudd.

De nålevende snellene er levende fossiler. De er de eneste gjenlevende av en stor og divers gruppe som i mer enn hundre millioner år dominerte underskogen i siste del av jordas oldtid. Noen av snelleplantene kunne bli større trær, de største kom opp i 20 meter og utgjorde viktige deler av skogen i kullsumpene.[4] Særlig slekten Calamites er en viktig del av mange av kullere fra karbon.[5]

Klassen deles i tre ordner.

  • Orden Pseudoborniales er den eldste og mest primitive ordenen. Den er utelukkende kjent fra en enkel art fra sen devon kalt Pseudobornia ursina.[6] Denne arten vokste til et lite, spisst kjegleformet tre, med (for klassen) relativt store blader og mer tydelig greining enn hos senere grupper.
  • Orden Sphenophyllales omfatter slanke, greinede og mer eller mindre lianeformede planter. De var utbredt fra devon og fram til slutten av perm, med hovedtyngen av fossiler kjent fra karbon.[7] Mer enn 10 slekter er beskrevet, men flere av dem kan være synonymer.
  • Orden Equisetales omfatter de nålevende snellene og de utdødde familiene Calamitaceae, Archaeocalamitaceae og Phyllothecaceae.[8][9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Pterophyta (Psilotum, Equisetum, Ferns)». Virtual Biology Clasroom. Radboud Universiteit , Nederland. Besøkt 30. desember 2016. 
  2. ^ Steur, H. «Wood of the horsetail tree Calamites». Besøkt 30. desember 2016. 
  3. ^ «Sporofyll». Plantefysiologi. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. 2011. Besøkt 30. desember 2016. 
  4. ^ «An Introduction to the Genus Equisetum and the Class Sphenopsida as a whole». Florida International University. Arkivert fra originalen 14. juli 2009. Besøkt 22. juli 2009. 
  5. ^ Nemejc, F. (1953). «Taxonomical studies on the fructifications of the Calamitaceae collected in the coal districts of Central Bohemia». Acta Entomologica Musei Nationalis Pragae. 9 B (1): 1-74. 
  6. ^ Taylor, Thomas N. (1993). The Biology and Evolution of Fossil Plants. Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall. s. 305–307. ISBN 0-13-651589-4. 
  7. ^ «Introduction to Sphenophyllales». University of California Museum of Paleontology. Besøkt 27. januar 2011. 
  8. ^ Stanich, Nicholas; Gar W. Rothwell; Ruth A. Stockey (2009). «Phylogenetic diversification of Equisetum (Equisetales) inferred from Lower Cretaceous species of British Columbia, Canada.». American Journal of Botany. 96 (7): 1289–1299. doi:10.3732/ajb.0800381. 
  9. ^ Uma nova espécie de Phyllotheca Brongniart

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]