Spisebord

Et spisebord med stoler for 4 personer.

Eksempel på personer som ligger ved et spisebord (maleri av den siste nattverden).

Et spisebord er et bord som vanligvis plasseres i et kjøkken eller en spisestue og brukes ofte til å spise måltider, gjerne sammen med andre personer. Spisebordet regnes som et av de viktigste møblene i et hjem ettersom mange sosiale øyeblikk skjer rundt matbordet hvor man kan snakke sammen samtidig som man spiser.

Selv om spisebord gjerne primært er tiltenkt å være et sted hvor måltid serveres brukes de ofte ikke bare til hverdagsmåltider, men også til sammenkomster, hjemmekontor, studier, hobbyer eller nettsurfing.

Spisebordet har som regel en rektangulær bordplate med mål på cirka 90×150 cm. Bordets høyde er som regel rundt 72–80 cm. Enkelte spisebord har andre former på bordplaten som sirkulært, ovalt, og så videre. Bordplaten hviler som regel på 4 bordbein, ofte med ett i hvert hjørne, men andre benkonstruksjoner forekommer også og er ikke uvanlige.

Historie

En klassisk situasjon som går igjen i de fleste kulturer og aldre er å møtes for et måltid, og i menneskelig kultur har spisebordet i mange århundrer vært et sted for regelmessig samling av en gruppe mennesker (for eksempel familiemedlemmer, munker i et kloster osv.). Det å spise alene har til tider vært et sosialt tabu.^{[trenger referanse]}

For eksempel spiller familiemåltider en viktig rolle i familiens struktur, og mange forretningsforbindelser etableres eller vedlikeholdes med såkalte forretningslunsjer. Det er også populært å invitere venner til å spise eller drikke for å dyrke vennskap. Da er bordet gjerne festpyntet med servise, bestikk og spesielle borddekorasjoner som danner et representativt rammeverk som også skal dokumentere viktigheten av de inviterte gjestene. I mange kulturer er et eget bord av passende størrelse viet til servering og spising av måltider.

Antikkens verden

I det gamle Egypt var spisebordene antageligvis små (tegninger viser ikke mer enn to personer ved bordene), og bordstrukturen bestod av et enkelt sentralt ben (denne konstruksjonen ble senere av romerne kalt monopod (lat. Monopodium).

De gamle grekerne foretrakk å ligge mens de spiste, og mat fra et fellesbord ble overført til små separate bord (et for hver gjest) som var så lave at de kunne skyves under sengen.

I romerriket spiste man også liggende spisebordet, og hadde altså lavere spiesebord enn hva man har i dag.

Østen

I tradisjonell boliginnredning i Midt- og Fjernøsten hvor man vanligvis sitter på gulvet i stedet for på stoler, som for eksempel i Japan, er bordene tilsvarende lave. Spisebord er designet for å bringe familien sammen og tjene som et populært møtested.

Vestlig kultur

I det minste siden middelalderen har design og dekorasjon av spisebordet lagt vekt på hierarkiet og statusen til de som spiste. I slottene i Nord-Europa lå bordet for de føydale eierne, deres barn og andre hederlige personer på en høyde i enden av hallen lengst fra dørene, mens bordene til de andre deltakere i måltidet var plassert langs lengden på hallen i rett vinkel mot mesterbordet

Runde bord har symbolisert likhet (fra legendene om Kong Arthur til kardinal Mazarin, som satte seg med sine underordnede ved et rundt bord uten å skille på titler, men som selv spiste ved et eget personlig bord i nærheten). Problemet med det begrensede antallet seter ved rundbordet ble delvis løst i 1764 av franskmannen A. Zh. Loriot som oppfant den roterende bordplaten, en ikke ukjent løsning i dag.

Det 20. århundre

På 1940-tallet bemerket amerikanske sosiologer at familien tilbrakte mesteparten av tiden i spisestuen og stuen, samt den viktige rollen som felles måltider hadde for familiediskusjoner og overføring av kultur fra foreldrene til sine barn.

Med TV-ankomsten avtok noe av rollen som middagsbordet hadde i familien, og allerede på midten av 1900-tallet i USA begynte uformelle samlinger av familiemedlemmer å finne sted i TV-stuen istedenfor ved spisebordet. Spisebordet begynte å gå over til hovedsakelig å bli brukt til noen få formelle begivenheter, og dets tidligere rolle ble i stor grad overført til salongbordet.

I dag

På slutten av det 1900-tallet og starten av 2000-årene førte populære TV-programmer om matlaging til en gjenoppblomstring av interessen for å ta imot gjester ved middagsbordet.^{[trenger referanse]} Et eksempel på dette er det norske TV-programmet 4-stjerners middag.

Fasong

Rektangel

De fleste spisebord er rektangulære. Dette gjør det praktisk å ha to rekker med personer som sitter ovenfor hverandre, og gjør det enkelt å designe nok plass mellom personene uten at albuer kommer i kontakt. Samtidig begrenses avstanden inn til serveringsdelen i midten av bordet slik at man ikke trenger å strekke seg så langt for å nå ting. Rektangulære bord kan dessuten passe godt inn i planløsninger som er rekangulære.

Kvadrat

Kvadratiske bord kan gi en mer intim atmosfære. Størrelsen begrenser seg imidlertid i praksis til små bord ettersom et kvadratisk bord fort vil bli svært stort dersom det skal ha plass til mange personer, og det kan da bli vanskelig å nå ting som står midt på bordet. I praksis begrenser derfor kvadratiske bord seg i antall sitteplasser.

Ovalt

Dersom man har dårlig plass i rommet kan man ha avrundede hjørner på bordet slik at det blir lettere å gå rundt.

Rundt

Helt sirkulære bordplater kan passe i svært små rom, men det kan ofte bli trangt mellom personene når man skal spise. Dersom bordet har liten diameter kan det bli lite plass til serveringsfat og lignende på midten av bordet, motsatt kan det også bli langt å strekke seg dersom man øker diameteren. Runde bord har hatt en økning i popularitet de siste årene fordi man sitter tettere. Det gjør sammenkomsten mer intim, og kan fungere godt dersom det er få ting på bordet.

Uttrekkbart

Noen bord har justerbar størrelse på bordplaten. Bordplaten er da gjerne delt i midten, og kan trekkes fra hverandre slik at man kan legge inn en ileggsplate og på denne måten øke bordets størrelse. Dette kan for eksempel være praktisk dersom man trenger et større bord en sjelden gang. En ileggsplate kan endre formen til et bord, for eksempel fra kvadratisk til rektangulært, eller fra rundt til ovalt. Ulemper med uttrekkbare bord er at de har en mer kompleks konstruksjon som gjør dem dyrere, samt at konstruksjonen fører til at de gjerne mister stivhet. Det anbefales uansett at bordet i sin kompakte tilstand er stort nok til daglig bruk. Hvis mulig anbefales det at bordet er så langt man ønsker hele tiden. Se også: Kombinasjonsmøbel.

Klaffer

Endeklaffer er en annen måte å utvide størrelsen til et bord ved behov. Klaffene kan vinkles ned når de ikke er i bruk.

Kvaliteter

Noen kvaliteter som vanligvis er ønskelige på et bord er:

• Plass til passelig antall personer. Det bør være behagelig med plass, og det kan gjerne være litt plass til overs. Samtidig må ikke bordet være for stort for rommet og trafikken rundt.
• Funksjonell og komfortabel utforming. Bordet bør være stivt, stødigt og stabilt slik at det ikke rister.
• God holdbarhet
• Pent design og hjemmekoselig

Materialer som brukes til produksjon av spisebord inkluderer massivt tre (f.eks. løvtrær som akasie, bjørk og eik), spon eller finér av bar- eller løvtre (f.eks. gran og furu), plast, melamin, naturstein, marmor, keramikk, glass, stål og kombinasjoner av disse.

Størrelse og ergonomi

Bredde

Bordbredden på et rektangulært bord er som regel den korteste lengden på bordplaten, altså bordavstanden mellom to rekker med personer som sitter ovenfor hverandre. Den har mye å si for hvor mye det er plass til på bordet av matservering. Et rektangulært spisebord er vanligvis 80 til 120 cm bredt.

Med utgangspunkt i et rektangulært bord og at man skal nyte måltid med personer sittende på begge av bordets langsider kan man komme med følgende generelle anbefalinger:

• Den enkelte bør ha plass til kuvert som egen tallerk, bestikk og glass. Man beregner gjerne at dette krever 20 cm bordbredde på hver side, altså til sammen 40 cm dersom det skal sitte gjester på hver side av bordet.
• I midtleiet bør det være plass til gryter, panner, karafler, serveringsfat, og annet servise. Man beregner gjerne at dette tar opp en bredde på minst mellom 50 cm, men mer plass er gjerne ønskelig.

Til sammen gir dette minst 90 cm, som også er den minste vanlige bordbredden. Noen regner 90 cm som minstekrav dersom man skal ha en gryte eller lignende mellom to personer som sitter ovenfor hverandre. Ifølge møbelselger Kerry Triffin ved Fairhaven Furniture er enhver centimeter bredde over 90 cm veldig ønskelig, og man har gjerne god komfort med en bordbredder på mellom 100–115 cm med god plass til det meste. Triffin mener at 105–110 cm er et bra kompromiss. Med bordbredder over 125 cm mener han det begynner å bli for stort, og mange vil føle at man mister følelsen av intimet.

Lengde

Bordlengden på et rektangulært bord viser som regel til den lengste lengden på bordplaten, som gjerne er den siden de fleste personene sitter langs. Bordets lengde er viktig for hvor mange stoler som får plass rundt bordet. Spisestoler har vanligvis bredde på mellom 45–55 cm, men noe av det viktigste for hvor langt et bord bør være er albuene til de som skal sitte der.

Med utgangspunkt i rektangulær form på bordplaten pleier man å anbefale en bredde på minst 60–75 cm per person. Flere faktorer påvirker hvorvidt 60 cm per person kan oppleves som trangt:

• Hvor brede stolene er.
• Armlener på stolene gjør at man bør beregne mer plass.
• Bordbeina kan komme i veien og gjør enkelte plasseringer av stolene ugunstige eller umulige. Det finnes ulike design for å bøte på dette.
• Hjørnene på bordet gjør at man bør beregne 20 cm ekstra bordlengde (10 cm per side).
• Avrundede hjørner på bordflaten kan gjøre den delen av bordet mindre anvendelig.
• Brede skuldre på gjestene kan gjøre det ønskelig med litt lengre bord for bedre albuerom.

Lengdeanbefalinger varierer etter om man planlegger å personer sittende på endene eller ikke. Dersom det skal sitte personer på endene bør det beregnes noe ekstra plass til disse, for ellers kan det bli trangt med tanke på de som allerede sitter på langsiden. Skal man ha personer sittende på endene vil dette altså kreve litt lengre bord, dog ikke like langt som dersom man skulle hatt plass til to personer til på langsidene (derav egne størrelsestabeller etter oppsett).

Ved å legge til grunn 60–75 cm per person, pluss 10 cm på hver ende (eventuelt 20 cm dersom det skal sitte en person på enden) får man følgende tabell:

Personer	Lengde (med 1 pers på hver ende)	Lengde (med ingen pers på endene)
4	100–115 cm	140–170 cm
6	160–190 cm	200–245 cm
8	220–265 cm	260–320 cm
10	280–340 cm	320–395 cm

Et unntak fra retningslinjene over er dersom man skal ha et bord med plass til kun 2 personer. Da vil stolbeina typisk komme i veien samt at man vil ha større behov for plass til ting på bordet, og man bør derfor beregne hele 80 cm bredde på bordet.

Høyde

Bordet bør ha en høyde som er passelig for stolen man skal sitte på. I moderne vestlig kultur er det vanlig å sitte med stoler rundt spisebordet. I Europa er høyden til et spisebord typisk rundt 72–80 cm, og måles fra gulvet til toppen av bordplaten.

Et notabelt eksempel er å ha høye barkrakker dersom man benytter kjøkkenbenken (rundt 90 cm arbeidshøyde) som spisebord.

Borderts størrelse i forhold til rommet

Bordet bør passe planløsningen og størrelsen til rommet, og både bordstørrelsen og romstørrelsen virker sammen på brukbarheten til bordet. Det bør være plass til å gå rundt bordet, og det bør være enkelt å ta inn og ut stoler for å sette eller reise seg.

For å kunne reise og sette seg bør det være minst 75–80 cm avstand fra bordplaten til vegger eller andre obstruksjoner. For å kunne gå forbi på baksiden oppleves gjerne 90 cm veggavstand som minimum praktiske avstand, mens 100–105 cm gir behagelig gjennomgang. Mer enn dette gir som regel ikke noen stor fordel. Størrelsen og bevegeligheten til personene som skal gå rundt bordet påvirker også disse tallene noe. En rullestolbruker kan for eksempel kreve mer plass.

Litteratur

• E. M. Niblack. Antique Furniture in American Homes. IX. The Evolution of the Dining Table (англ.) // Good Furniture & Decoration. — 1918. — July. — P. 18-26.
• Brown, Peter. Dining by design (англ.) // The Meal: Proceedings of the Oxford Symposium on Food and Cookery. — 2001. — P. 58-65.
• Jerryll Habegger, Joseph H. Osman. Sourcebook of Modern Furniture. — W. W. Norton & Company, 2005. — 788 p.  (англ.)
• Miriam Stimpson. Modern Furniture Classics. — Whitney Library of Design, 1987. — 208 p. — ISBN 0-8230-2969-7.  (англ.)