Hopp til innhold

Støyforurensning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dette er en artikkel om støy som lyd. For andre typer støy se Støy (andre betydninger)

Støyforurensning, eller bare støy, er uønsket og ofte også helseskadelig lyd[1]. I Norge er veitrafikken den dominerende kilde for støyforurensning.[2] 1,4 mill. nordmenn er utsatt for veitrafikkstøy over 55 dBA (desibel-A), målt som et gjennomsnitt over døgnet, og målt ved ytterveggen. I Oslo er halvparten av innbyggerne utsatt for et slikt – og til dels betydelig høyere – støynivå. Et støykart over Oslo[3] viser at enkelte bolighus langs E18 vestover faktisk utsettes for et gjennomsnittlig støynivå (lydtrykknivå) på over 80 dBA. En økning på 10 dB tilsvarer ti ganger så høyt lydtrykknivå, og en økning på 20 dB tilsvarer 100 ganger så høyt lydtrykknivå (dB-skalaen er logaritmisk), så fysisk tilsvarer 80 dBA ca. 300 ganger så mye støy som 55 dBA. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at 5 % av befolkningen har søvnproblemer på grunn av støy.

Målt etter støyplageindeksen (SPI) stod ifølge Statistisk sentralbyrå veitrafikkstøy for 79 % av støyplagene i 2007. Fly stod for 4 %, jernbane 4 %, industri 4 %, annen næring 3 %, andre kilder 6 %. Støyplageindeksen tar utgangspunkt i både de som er lite plaget, delvis plaget og sterkt plaget av støy og definerer ut fra dette en gjennomsnittlig plagegrad for ulike støykilder. Indeksen tar hensyn til ulikheter i støynivåer, måleenheter og støykildenes egenskaper.

Helseskader

[rediger | rediger kilde]

Støyforurensning er ofte svært helseskadelig. Støy kan føre til eller bidra til bl.a. stress, konsentrasjonsvanskeligheter og hjerte-/karsykdommer. Ifølge EUs miljøbyrå (EEB) får hvert år 245 000 EU-borgere hjerte- og karsykdommer som er fremkalt av veitrafikkstøy. Hvis forholdene er de samme i Norge, tilsvarer dette over 2000 nordmenn.

Sterk støy kan gi hørselsskader

[rediger | rediger kilde]

Sterk støy kan medføre hørselsskader som hørselstap og/eller tinnitus(øresus). Iflg. HMS-magasinet får 2000 mennesker i Norge årlig hørselsskader på jobb. Blant annet barnehageansatte og kundebehandlere i såkalte callsentre fremheves som særlig utsatt. Ifølge Legehåndboka har imidlertid enkelte studier vist forekomst av sensorineuralt hørselstap på over 40 % blant ansatte i diskotek mot 10 % i referansegruppen.[4]

Lover, regler og forskrifter mot støy

[rediger | rediger kilde]

Både i Norge og på EU-nivå (som Norge er forpliktet til å følge på grunn av EØS-avtalen) finnes lover, regler, forskrifter og retningslinjer som skal beskytte mot helseskadelig støy[5][6][7]. Når mange likevel plages av støy, skyldes det blant annet at

  • Folks toleranse for støy er svært forskjellig, og grenseverdiene er satt så høyt at mange likevel kan sjeneres av støy: «Retningslinjene angir grenser hvor inntil 10 % av befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget av støy.» (Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanleggingen)[8].
  • Lovene og reglene ikke håndheves, delvis (men ikke bare) fordi de støyplagede ikke kjenner sine rettigheter (f.eks. utenlandske bygningsarbeidere eller personale på skjenkesteder som ikke kan norsk).[9]
  • Kommunestyrene ofte gir dispensasjoner for støyende virksomhet[10]
  • De støymålingene og -beregningene som reglene og håndhevingen av dem bygger på, kan være omtrentlige og ufullstendinge.
  • Retningslinjer og veiledninger er normalt ikke juridisk bindende[11], eller gjelder bare for f.eks. bebyggelse fra 2005 og nyere.[12]

Nærmere om støyplageindeksen, SPI

[rediger | rediger kilde]

SPI er et mål for omfanget av støyplager fra en støykilde, for eksempel en motorvei, jernbane eller flyplass. Den beregnes ut fra forventet plagegrad ved et gitt støynivå. Plagegraden er beregnet etter omfattende spørreundersøkelser av hvorvidt og eventuelt hvor mye folk plages av støyen fra disse støykildene – for så å omregnes til prosenter mellom 0 og 100, henholdsvis ingen og maksimal plagegrad.

SPI = gjennomsnittlig plagegrad x antall støyplagede[13]

Plagegraden øker med støynivået, men varierer også noe med støykilden. Således er støy fra veitrafikk beregnet å gi samme plagegrad som 3 dBA kraftigere støy fra jernbane og 3 dBA svakere støy fra flytrafikk. Som mål for støynivå brukes da et veiet gjennomsnitt (Lden av Day Evening Night), hvor støy om kvelden (kl. 19–23) og natten (kl. 23–07) tillegges henholdsvis 5 og 10 dBA ekstra. Dette tilsvarer at hver bil- eller togpassering om kvelden og natten regnes som henholdsvis 3,16 og 10.

Dette gjenspeiler seg i mye av det norske støyregelverket, f.eks. Klima- og miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). De høyeste anbefalte grenseverdiene (= nedre grense for gul støysone) er således 55 dBA Lden for veitrafikkstøy, 58 dBA Lden for jernbanestøy og 52 dBA Lden for flystøy. [14].

Støy på arbeidsplassen

[rediger | rediger kilde]

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier[15] skal beskytte arbeidstagerne mot helseskadelig støy. Bl.a. er hørselvern påbudt ved 85 dBA og mer, målt som gjennomsnitt over 8 timer. Ved fire timers eksponering tillates dobbelt så sterk støy, dvs. 88 dBA. I tillegg skal spissbelastningen ikke overstige 130 dBC. Alt dette gjelder støy mot øret, bak hørselsvern hvis dette er i bruk. Grensene er betydelig lavere på arbeidsplasser hvor arbeidet krever intens konsentrasjon.

Byggteknisk forskrift (TEK) har funksjonskrav for arbeidsplasser som skoler og kontorer.[16] De konkrete grenseverdiene for f.eks. støy fra tekniske installasjoner (ventilasjonsanlegg, varmepumper osv.) finnes i Norsk Standard NS 8175: Lydforhold i bygninger – Lydklassifisering av bygninger.

Som så ofte ellers blir heller ikke forskriftene alltid fulgt. En undersøkelse i regi av Arbeidstilsynet ved 640 bedrifter (innen blant annet bygg og anlegg, næringsmiddelindustrien, barnehager og telefonsalg) viste følgende: 38 % hadde ikke gjennomført støymålinger, 43 % hadde ingen planer om å redusere støyen, og 63 % fikk pålegg om tilsammen 1098 forhold.[17]

Betydelig fremgang på mange arbeidsplasser

[rediger | rediger kilde]

På mange arbeidsplasser har fremgangen vært betydelig, blant annet fordi støyende maskiner og motor er blitt erstattet med mindre støyende. For eksempel er støynivået i førerkabinen til Vys El 18 ved samme hastighet opptil 10-15 dBA lavere enn i det eldre El 14, som igjen var mindre støyende enn forgjengerne. Den sterkeste togstøyen i dag, både for lokførere og for omgivelsene, er tyfonen som brukes ved planoverganger. Denne støyplagen forsvinner etter hvert som planovergangene blir nedlagt.[18].

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Alice H. Suter (ed.); E.I. Denisov, G.A. Suvorov; D.P. Driscoll; L.H.Royster et J.D. Royster (1998). 47. Noise. In: Encyclopedia of Occupational Health and Safety (Encyklopedi om helse og sikkerhet på arbeidsplassen), Del VI "Generelle farer"; Kapittel "47. Støy" (på engelska) (4. utgave, revidert og utvidet utg.). Den internasjonale arbeidsorganisasjonen. s. 1278.  fransk, tysk, italiensk, spansk[død lenke], português, ryska Arkivert 6. juni 2023 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Statistisk sentralbyrå 2009: «Støyeksponering og støyplage i Norge, 1999–2007»». Arkivert fra originalen 26. november 2010. Besøkt 10. juni 2009. 
  3. ^ http://www.miljo.oslo.kommune.no/getfile.php/Milj%C3%B8portalen%20%28PMJ%29/Internett%20%28PMJ%29/Bilder/St%C3%B8y/Sumstoy_d%C3%B8gn_vei_bane.pdf
  4. ^ Legehåndboka
  5. ^ http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Lover-og-forskrifter
  6. ^ http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Direktiver
  7. ^ http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Retningslinjer-og-veiledere
  8. ^ T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanleggingen; http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2005/t-1442-stoy-i-arealplanlegging.html?id=278741
  9. ^ Støy i utelivsbransjen. Støymåler'n nr. 4-2010, s. 15-16.
  10. ^ For eksempel www.stoyforeningen.no/node/1114.
  11. ^ http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Retningslinjer-og-veiledere
  12. ^ T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging; https://www.regjeringen.no/contentassets/25867b21b2ad4780be3d959b626f8e12/t-1442_2016.pdf
  13. ^ https://miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal/forurensning/miljomal-4.5/miljoindikator-4.5.1/
  14. ^ https://www.regjeringen.no/contentassets/25867b21b2ad4780be3d959b626f8e12/t-1442_2016.pdf
  15. ^ https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358
  16. ^ https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-19-840
  17. ^ Jan Arhaug: Forskrift om støy på arbeidsplassen. Støymåler'n nr. 4-2008.
  18. ^ Pål Jensen: NSB som arbeidsplass. Støydemper'n 4/2011, s. 13-15

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Miljøstatus i Norge: Støy
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Støyforurensning&oldid=24158107»