Stortingsvalget 1891
| 8. juni 1891 - 9. desember 1891 | |||
|---|---|---|---|
| 114 mandater på valg, 58 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 75,3 % av 136 690 stemmeberettigede | ||
 |
 |
 |
|
| Partileder | Johannes Steen | Emil Stang | Lars Oftedal |
| Parti | V | H | Moderate Venstre |
| Mandater | 63
 25 |
36
 16 |
15
9 |
| Sittende regjering | Steen I | ||
| Ny regjering | Steen I | ||
Stortingsvalget 1891 ble avholdt i Norge i 1891 som indirekte valg til det 41., 42. og 43. ordentlige storting.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.
Menn over 25 år med eiendom eller inntekt av en viss størrelse var kvalifisert for stemmerett. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett. 197 865 menn var stemmerettskvalifisert. 136 690 hadde stemmerett. Av disse stemte 102 931.
Valgtingene ble holdt i perioden 8. juni - 7. desember 1891. 422 valgting i landdistriktene utpekte totalt 1 332 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 584 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 7. juli - 9. desember 1891.[3] Det 41. ordentlige storting ble konstituert 1. februar 1892.[4]
Politikk
[rediger | rediger kilde]Programmer:
- Venstres valgprogram[5]
|
Det konservative valgprogram 1891 – originaltekst fra Wikikilden |
Venstres leder, Johannes Steen, hadde dannet sin første regjering (Johannes Steens første regjering) noen måneder før valget. Han gikk til valg med krav om en mer offensiv unionspolitikk. Dette ga en betydelig fremgang i valget og rent flertall på Stortinget. Steen sin regjering kunne dermed fortsette.
Resultat
[rediger | rediger kilde] | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
| Venstre | 51 780 | 50.84 | 63 | +25 | |
| Høyre | 50 059 | 49.16 | 35 | –16 | |
| Moderate Venstre | 16 | –9 | |||
| Totalt | 101 839 | 100.00 | 114 | 0 | |
| Gyldige stemmer | 101 839 | 98.94 | |||
| Ugyldige/blanke stemmer | 1 092 | 1.06 | |||
| Totalt antall stemmer | 102 931 | 100.00 | |||
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 128 368 | 80.18 | |||
| Kilde: Nohlen & Stöver | |||||
I valgene før 1906 kunne man stemme på flere kandidater. Dessuten var kandidatene ikke alltid knyttet til et parti. Derfor blir fordelingen av stemmene mellom partiene noe skjønsmessig.
Valgmennenes partitilknytning
[rediger | rediger kilde]Kilde: Stortinget og statsraadet[6]
| Valgmandsting | Høire | Høire og moderate | Moderate | Venstre | Antall valgmenn |
|---|---|---|---|---|---|
| Aalesund og Molde | 13 2
|
2 
|
15 2
| ||
| Arendal og Grimstad | 15
|
15
| |||
| Bergen | 1 1
|
58 7
|
59 8
| ||
| Brevik | 4
|
4
| |||
| Kristiania, Hønefos og Kongsvinger | 165 19
|
7 5
|
172 24
| ||
| Kristiansand | 18
|
20 20
|
20 2
| ||
| Kristiansund | 2
|
19 4
|
19 2
| ||
| Drammen | 26 7
|
26 7
| |||
| Flekkefjord | 3
|
3
| |||
| Fredrikhald | 14
|
14
| |||
| Fredrikstad | 14 3
|
14 3
| |||
| Hamar, Lillehammer og Gjøvik | 14 1
|
14 1
| |||
| Hammerfest, Vardø og Vadsø | 7
|
4
|
11
| ||
| Holmestrand | 3
|
3
| |||
| Kongsberg | 10 1
|
10 1
| |||
| Kragerø | 11
|
1 1
|
12 1
| ||
| Larvik og Sandefjord | 7 13
|
16 16
|
23 3
| ||
| Moss og Drøbak | 3 7
|
10 10
|
13 3
| ||
| Porsgrund | 7 1
|
7 1
| |||
| Sarpsborg | 4 1
|
4 1
| |||
| Skien | 16 1
|
16 1
| |||
| Stavanger og Haugesund | 40 11
|
40 3
| |||
| Tromsø og Bodø | 4
|
1 1
|
13 3
|
14
| |
| Trondhjem og Levanger | 42 2
|
1 1
|
43 3
| ||
| Tønsberg | 8
|
8
| |||
| Østerrisør | 5 1
|
5 1
| |||
| Sum byene | 352 | 40 | 1 | 191 | 584 73
|
| Andel i byene | 60,3% | 6,9% | 0,2% | 32,7% | 100% |
| Valgmandsting | Høire | Høire og moderate | Moderate | Venstre | Antall valgmenn |
|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 45 9
|
9
|
34 22
|
79 4
| |
| Nordre Bergenhus amt | 24 6
|
26 12
|
25 8
|
75
| |
| Søndre Bergenhus amt | 32 17
|
35 29
|
38 14
|
105 2
| |
| Bratsberg amt | 11 1
|
8
|
55 14
|
66 5
| |
| Buskeruds amt | 32 3
|
7
|
39 10
|
71 6
| |
| Kristians amt | 16
|
17
|
44 1
|
77 1
| |
| Finmarkens amt | 21 4
|
9 1
|
30 5
| ||
| Hedemarkens amt | 20 11
|
72 20
|
92 19
| ||
| Jarlsberg og Larviks amt | 37 12
|
44 15
|
81 3
| ||
| Lister og Mandals amt | 42 28
|
9 19
|
14 8
|
65 1
| |
| Nedenes amt | 27 3
|
8 11
|
29 16
|
64 8
| |
| Nordlands amt | 4 4
|
7 7
|
72 5
|
83 6
| |
| Romsdals amt | 13
|
25 6
|
65 7
|
103 1
| |
| Smaalenenes amt | 37 4
|
39 9
|
76 5
| ||
| Stavanger amt | 7 7
|
54 13
|
17 10
|
78 4
| |
| Tromsø amt | 2 2
|
14
|
36 14
|
38 2
| |
| Nordre Trondhjems amt | 4 5
|
64 10
|
68 5
| ||
| Søndre Trondhjems amt | 11 25
|
11
|
70 41
|
81 5
| |
| Sum amtene | 365 | 20 | 181 | 766 | 1332 74
|
| Andel i amtene | 27,4% | 1,5% | 13,6% | 57,5% | 100% |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1891» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 493.
- ^ «Venstres Valgprogram». Arkivert fra originalen 26. oktober 2017. Besøkt 26. oktober 2017.
- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 493.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Historisk statistikk Statistisk sentralbyrå
- Stortingsvalg. Stemmeberettigede og avgitte stemmer, etter kjønn og antall representanter, etter kjønn. 1815-2001 Statistisk sentralbyrå
- Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1891
