Symfoni nr. 94 (Haydn)

Haydns symfoni nr. 94 har fått navnet paukeslagsymfonien. Den går i G-dur og er skrevet i ca. 1791.

Symfoni nr. 94 er en symfoni med fire satser, den første i sonatesatsform, den andre er en langsom variasjonsform, den tredje er en hurtig menuett – dans i 3-takt og den fjerde er en hurtig sats, rondo. Den har en ABACADA-form.

Andresatsen viser at Haydn ikke bare var en dyktig komponist, men også en komponist som likte å spøke. Navnet Paukeslagssymfonien har den fått på grunn av andresatsen. Den begynner han med en stille voggevise som spilles to ganger. Så, plutselig, smeller paukene til med et slag av full styrke. Det sies at fyrst Esterhäzy og flere av adelen hadde en tendens til å sovne under de langsomme satsene, og at Haydn skal ha blitt inspirert til uttrykk som dette av Esterhäzys irriterende vane.

Tredjesatsen går i 3-delstakt. Også her kan man høre at temaet fra første sats kommer igjen.

Gjennomføringens kunst var noe Haydn behersket, og hans arbeid med tematikk og symfoniske prinsipper var veldig bra. Haydn brukte ett eller flere temaer som kom igjen og igjen, men i vekslende harmonisk drakt. Temaene var så enkle, at de nesten kunne brukes ubegrenset, og ofte klarte de seg uten et kontrastpreget sidetema, på grunn av den sterke symfoniske strukturen. Dette kommer tydelig fram i symfoni nr. 94.