Thomas Sankara
Thomas Sankara | |||
---|---|---|---|
Født | Thomas Isidore Noël Sankara 21. des. 1949[1][2][3][4] Yako (Passoré, Fransk Vest-Afrika) | ||
Død | 15. okt. 1987[1][2][4][5] (37 år) Ouagadougou[6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser, statsmann, soldat | ||
Utdannet ved | Prytanée militaire de Kadiogo | ||
Ektefelle | Mariam Sankara (–1987) | ||
Nasjonalitet | Republikken Øvre Volta (1960–1984) Burkina Faso (1984–1987) | ||
Gravlagt | Ouagadougou | ||
Utmerkelser | José Marti-ordenen (1984)[7][8][9] | ||
Nettsted | www | ||
Burkina Fasos president | |||
4. august 1983 - 15. oktober 1987 | |||
Forgjenger | Jean-Baptiste Ouédrago (president i Øvre Volta) | ||
Etterfølger | Blaise Compaoré | ||
Øvre Voltas statsminister | |||
10. januar – 17. mai 1983 | |||
Signatur | |||
Thomas Isidore Noël Sankara (1949–1987) var en militær kaptein, marxistisk revolusjonær, politiker og panafrikanistisk teoretiker, som var president og statsleder i Burkina Faso (tidligere Øvre Volta) fra 1983 til 1987. Sankara ble myrdet under sin etterfølgers kupp og maktovertagelse i Burkina Faso. Thomas Sankara møtte flere ganger med Frankrikes tidligere president François Mitterrand under felles møter for de tidligere franske koloniene. Her var Sankara og hans nye frigjøringsbevegelse sett på som en frittalende og uventet tilskudd. Sankara ble ofte omtalt som «Afrikas Che Guevara» og var kjent og sett opp til over hele Afrika som 80-tallets nye type frigjøringshelt[10].
Thomas Sankara var kaptein i Burkina Fasos hær.
Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Thomas Sankara var sønn av Marguerite Sankara (død 6. mars 2000) og Sambo Joseph Sankara (1919 – 2006), gendarm av yrke (fransk politienhet). Han ble født inn i en romersk-katolsk familie og kom fra Silmi-Mossi, en etnisk folkegruppe som ble karakterisert gjennom ekteskap mellom menn av Mossi etnisitet og kvinner fra den etniske folkegruppen Fulani. Silmi-Mossi ble sett på som lavest på rangstigen i Mossifolkets kastesystem. Sankara gikk grunnskole i Gaoua og ungdomsskole og videregående skole i Bobo-Dioulasso, landets nest største by.
Hans far kjempet med den franske hæren under den andre verdenskrig og ble tatt til fange av nazistene. Sankaras familie ville at han skulle bli katolsk prest. Ifølge noen kilder mistet han aldri sin katolske tro, til tross for sine venstre-marxistiske tendenser. Som skikk og bruk i et land med et flertall av muslimer hadde han også god kjennskap til Koranen.
Presidentperiode
[rediger | rediger kilde]Sankara ble president etter Jean-Baptiste Ouédrago - som senere ble ansvarlig for Sankaras fall - utførte et militærkupp hvor den militære regjeringen ble styrtet. Sankara førte en sosialistisk politikk. Inspirert av den cubanske revolusjonen og Fidel Castro fikk Sankara utført en alfabetiseringskampanje inspirert av den cubanske alfabetiseringskampanjen, noe som førte til at analfabetismen ble betydelig redusert, selv om et flertall av befolkningen fortsatt var analfabeter. Sankara fikk også 2,5 millioner barn vaksinert mot hjernehinnebetennelse, meslinger og gulfeber.
Kvinners rettigheter var også en hovedsak for Sankara, som fikk innført forbud mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og polygami, og utpekte kvinner til flere plasser i regjeringen. På ettårsdagen for sin maktovertagelse endret han navnet på landet fra Øvre Volta til Burkina Faso, for å markere landets nye start.
Sankara mente at heller ikke lederne skulle leve bedre enn resten av folket. Han solgte regjeringens Mercedes-biler og erstattet dem med Renault 5, som var den billigste bilen i landet på daværende tidspunkt. Han nektet å bruke aircondition-anlegget på sitt kontor fordi bare et fåtall burkinabere hadde tilgang til slik «luksus», og kvittet seg med alle sine eiendeler unntatt én bil, fire sykler, tre gitarer, et kjøleskap og en ødelagt fryser. Hærens marked ble åpnet også for vanlige folk, og ble dermed landets første supermarked.
Hans utenrikspolitikk var basert på anti-imperialisme. Han var sterkt i mot den tidligere kolonimakten Frankrikes dominans over landet. Sankara var sterkt kritisk til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, da han anså at disse utnyttet ulandene. Han mente også Afrika burde gjøre en felles front mot utenlandsk gjeld, da han mente at de fattige og utnyttede ikke hadde plikt til å betale til de rike utnytterne. Sankara nektet å motta utenlandsk bistand, da han anså at «den som mater deg, kontrollerer deg». Takket være en vellykket selvforsyningspolitikk som førte til kraftig økning av matproduksjonen, kunne Sankara redusere sult selv om landet ikke mottok bistand. Han fikk også plantet over 10 millioner trær for å stoppe ørkenspredningen av Sahel.
Kupp og mord
[rediger | rediger kilde]Sankara ble myrdet under sin etterfølger Blaise Compaorés kupp og maktovertagelse i Burkina Faso 15. oktober 1987 av Blaise Compaorés gruppe.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Sankara, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017351, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=thomas;n=sankara[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 4987745, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 120567047, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Latin American Network Information Center, lanic.utexas.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.arcgis.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpais.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Burkina Faso Salutes «Africa's Che» Thomas Sankara Arkivert 1. oktober 2008 hos Wayback Machine. Reuters UK, 17. oktober 2007
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Thomas Sankara
- Thomas Sankara Speaks: The Burkina Faso Revolution, 1983-87, Pathfinder Press, 1988, ISBN 0873485270
- We Are the Heirs of the World's Revolutions: Speeches from the Burkina Faso Revolution 1983-87, Pathfinder Press, 2007, ISBN 0873489896
- Women's Liberation and the African Freedom Struggle, Pathfinder Press, 1990, ISBN 0873485858
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (es) Offisielt nettsted
- (en) Thomas Sankara – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Thomas Sankara på Internet Movie Database
- (en) Thomas Sankara hos The Movie Database
- (en) Thomas Sankara på Discogs
- (en) Thomas Sankara på MusicBrainz
- (en) A Grisly Assassination That Will Not Stay Buried av Howard French, The New York Times, 10. mars 1997
- Wikiquote: Thomas Sankara – sitater