Thomas Wriothesley, 1. jarl av Southampton
| Thomas Wriothesley, 1. jarl av Southampton | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. des. 1505 London | ||
| Død | 30. juli 1550 (44 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, dommer | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Jane Cheney[1] | ||
| Far | William Wriothesley | ||
| Mor | Agnes Drayton[2] | ||
| Barn | Henry Wriothesley Elizabeth Wriothesley[2] Lady Anne Wriothesley[3] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Thomas Wriothesley, 1. jarl av Southampton (født 21. desember 1505 i London, død 30. juli 1550 i Lincoln Place i samme by) var en engelsk politiker som blant annet hadde vervet som rikskansler.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Ved tidlig alder inntrådte Thomas Wriothesley i tjeneste hos Thomas Cromwell og kardinal Thomas Wolsey, og han forstod å snart gjøre seg skattet av sine arbeidsgivere.
Da klostrene ble oppløst ble han rikt belønnet for sine tjenester med tidligere kirkelige eiendommer mellom Southampton og Winchester. I mai år 1530 ble hav utsett til Clerk of the Signet, et høyt embede ved det kongelige hoff.[4] Han ble senere kong Henrik VIIIs ambassadør i Brussel, og der virket han frem til år 1539. [5]
Etter dette woppdrag i utlandet ble han en av kongens fremste sekretærer i 1540, og samme år ble han slått til ridder. Hans mentor, Thomas Cromwell, falt i unåde, men Wriothesley klarte å holde seg inne med kongen.
Det ble i 1542 sagt at han styrte det meste av England. Han forsøkte å få til en allianse mellom England og Spania i 1543, og ble adlet som baron Wriothesley av Titchfield i 1544.
Etter å ha vært lordseglsbevarer i noen måneder ble han rikskansler i 1544. Han ble beryktet for rettsforfølgelsen av Anne Askew, som var tiltalt for heresi. Det ble fortalt at sir Anthony Kingston, som var constable i Tower of London, ikke klarte å torturere henne etter å ha sett hennes mot på strekkbenken, og at Wriothesley personlig tok over avhøret av henne.
Han var en av eksekutørene av Henrik VIIIs testamente, og i henhold til det ble han i februar 1547 utnevnt til jarl av Southampton. Hans fall ble at han hadde vært uforsiktig nok til å utnevne fire personer som sin etterfølger som rikskansler. Da dette ble kjent måtte han gå av, i mars 1547. Han gikk da også ut av Det kongelige råd.
Wriothesley ble senere gjeninnlemmet i Det kongelige råd, og hadde en ledende rolle i å sørge for Edward Seymours fall. Han klarte allikevel ikke å komme tilbake til sin tidligere posisjon før han døde i juli 1550.
Han ble etterfulgt som jarl av sin sønn Henry.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Peerage person ID p17258.htm#i172573, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ G. R. Elton, The Tudor Revolution in Government (Cambridge: Cambridge University Press, 1953) s. 308ff.
- ^ http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=88015