Titans klima
Klimaet på Titan, planeten Saturns største måne, er på mange måter lignende jordens, til tross for en langt lavere overflatetemperatur. Den tykke atmosfæren, metanregnet og mulig kryovulkanisme skaper en analog, dog med ulike materialer, til de klimatiske endringene jorden går gjennom i løpet av sitt langt kortere år.
Titans overflatetemperatur er ca. 94 K (-179 °C). Ved denne temperaturen har vannis et ekstremt lavt damptrykk, slik at atmosfæren er nesten helt fri for vanndamp. Tørrdisen i atmosfæren bidrar til månens antidrivhuseffekt ved at den reflekterer sollyset tilbake i rommet, og med det gjør overflaten betydelig kaldere enn den øvre atmosfæren.[L 1] Månen mottar bare litt over 1 % av sollyset sammenlignet med jorden.[1] Titans skyer – som sannsynligvis består av metan, etan eller andre enkle organiske forbindelser – er spredt og variable gjennom hele tørrdisen.[2] Dette atmosfæriske metanet danner en omvendt drivhuseffekt på Titans overflate, og uten denne ville Titan ha vært langt kaldere.[3] Funnene til Huygens-sonden indikerer at Titans atmosfære i perioder regner flytende metan og andre organiske forbindelser ned på overflaten av månen.[4]
Skyer dekker typisk 1 % av Titans skive, selv om utbruddshendelser har blitt observert hvor skyende raskt utvider seg til så mye som 8 %. En hypotese hevder at de sørlige skyene dannes når forhøyede nivåer av sollys i løpet av den titanske sommeren genererer en oppløfting i atmosfæren, noe som resulterer i en konveksjon. Denne forklaringen er komplisert av det faktum at skydannelse har blitt observert ikke bare etter sommersolverv, men også midt på våren. En økende metanfuktighet på sørpolen bridrar muligvis til en rask økning i skystørrelsen.[L 2] Det hadde vært sommer på Titans sørlige halvkule frem til 2010 da Saturns bane – som styrer månens bevegelse – vippet den nordlige halvkulen mot solen.[5] Når årstidene endres slik, forventes det at etan vil begynne å kondensere over sørpolen.[L 3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- Litteraturhenvisninger
- ^ McKay (1991), s. 1 118–1 121
- ^ Emily (2006), s. 224–229
- ^ Shiga (2006), s. 1 620
- Øvrige referanser
- ^ «Titan: A World Much Like Earth». Space.com (på engelsk). 6. august 2009. Arkivert fra originalen 8. oktober 2012. Besøkt 8. oktober 2012.
- ^ Arnett, Bill (2005). «Titan». Nine planets (på engelsk). University of Arizona, Tucson. Arkivert fra originalen 21. november 2005. Besøkt 8. oktober 2012.
- ^ «Titan Has More Oil Than Earth» (på engelsk). 13. februar 2008. Arkivert fra originalen 12. juli 2012. Besøkt 8. oktober 2012.
- ^ Lakdawalla, Emily (21. januar 2004). «Titan: Arizona in an Icebox?» (på engelsk). The Planetary Society. Arkivert fra originalen 12. februar 2010. Besøkt 8. oktober 2012.
- ^ «The Way the Wind Blows on Titan» (på engelsk). Jet Propulsion Laboratory. 1. juli 2007. Arkivert fra originalen 8. oktober 2012. Besøkt 8. oktober 2012.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Emily L., Schaller; Brouwn, Michael E.; Roe, Henry G.; Bouchez, Antonin H. (2006). «A large cloud outburst at Titan's south pole» (PDF). Icarus (på engelsk). 182 (182). Bibcode:2006Icar..182..224S. doi:10.1016/j.icarus.2005.12.021.
- McKay, C.P.; Pollack, J.B.; Courtin, R. (1991). «The greenhouse and antigreenhouse effects on Titan». Science (på engelsk). 253 (5024). PMID 11538492. doi:10.1126/science.11538492.
- Shiga, David (2006). «Huge ethane cloud discovered on Titan». New Scientist (på engelsk). 313.
| Generelt |  | |
|---|---|---|
| Lister | ||
| Sjøer | ||
| Formasjoner | Adiri · Ganesa Macula · Guabonito · Shangri-La · Shikoku Facula · Sotra Facula · Tui Regio · Xanadu · Tortola Facula | |
| Utforskning | ||
Listet opp med økende avstand til Saturn. Midlertidige navn i kursiv | |
| Ringplanet | |
| Co-orbitale | |
| G-ringen | |
| Indre store (med trojanere) | |
| Alkyonidene | |
| Ytre store | |
| Inuittiske måner | |
| Norrøne måner | |
| Galliske måner | |
| Mulige måner | |
| Se også | |
