Tyrkias geografi

Tyrkia
39°00′N 35°00′Ø
Grenser		Armenia 268 km Bulgaria 240 km Georgia 252 km Hellas 206 km Nakhitsjevan (Aserbajdsjan) 9 km Iran 499 km Irak 331 km Syria 822 km
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		780 580 km² 770 760 km² 9 820 km²
Høyder  – Høyeste  – Laveste		Ararat 5 166 m Middelhavet 0 m
Landegrenser		2 627 km
Kystlinje		7 200 km
Klima		temperert, varme tørre somre, milde, våte vintre
Naturressurser		kull, jernmalm, kobber, krom, antimon, kvikksølv, gull, kalkstein, marmor, leire, vannkraft
Arealbruk  – Dyrket mark  – Avlinger  – Beitemarker  – Skog  – Annet		30 % 4 % 16 % 26 % 24 % (2005 est)
Irrigert land		52 150 km² (2003 est)
Kart over Tyrkia
Tyrkias geografi på Commons

Tyrkia ligger i Anatolia og Sørøst-Europa (Tyrkia vest for Bosporos regnes geografisk som en del av Europa, og Anatolia som en del av sørvestlige Asia). Landet grenser til Svartehavet, mellom Bulgaria og Georgia, og til Egeerhavet og Middelhavet, mellom Hellas og Syria.

Tyrkia strekker seg mer enn 1600 kilometer fra vest til øst, men generelt mindre enn 800 kilometer fra nord til syd. Totalt landområde er om lag 779 452 kvadratkilometer, hvorav 755 688 kvadratkilometer er i Asia og 23 764 kvadratkilometer i Europa (Thrakia).

Anatolia er en stor, omtrent rektangulær halvøy som ligger som en bro mellom Sørøst-Europa og Asia. Denne delen av Tyrkia står for 97% av landets areal. Det er også kjent som Lilleasia, asiatiske Tyrkia eller Det anatoliske plateå. Begrepet Anatolia er hyppigst brukt i konkrete referanser til de store, sentrale platået, som er omgitt av åser og fjell som mange steder begrenser tilgangen til de frodige, tett befolkede kystregionene.

Den europeiske delen av Tyrkia, kjent som Thrakia (tyrkisk: Trakya), omfatter 3% av det totale området, men er hjem for mer enn 10% av den totale befolkningen. Thrakia er adskilt fra den asiatiske delen av Tyrkia ved Bosporos (İstanbul Boğazı), Marmarahavet (Marmara Denizi) og Dardanellene (Çanakkale Boğazı).

Grensene

Tyrkia er omgitt av åtte land og seks forskjellige havområder. Omringet av vann på tre sider og beskyttet av høye fjell langs sin østlige grense har landet generelt veldefinerte naturlige grenser. Grensene mot nabolandene ble avgjort gjennom forskjellige traktater tidlig i det tjuende århundre og har siden holdt seg stabile.

Grensen mot Hellas ble bekreftet ved Lausannetraktaten i 1923, som løste en vedvarende tvist om grenser og territorielle krav som omfattet områder i Thrakia, og ga åpning for en befolkningsutveksling. Avtalen gjorde at de fleste greske innbyggerne i det vestlige Tyrkia ble tvunget til å flytte tilbake til Hellas, mens majoriteten av de tyrkisk-talende innbyggerne i Thrakia som ikke var tvunget ut under Balkankrigene ble flyttet til Tyrkia.

Grensen mot Bulgaria ble også bekreftet ved Lausannetraktaten i 1923.

Siden 1991 har den mer enn 500 kilometer lange grensen mot det tidligere Sovjetunionen, som ble definert i Moskvatraktaten og Karstraktaten i 1921, dannet Tyrkias grenser mot de uavhengige landene Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. Til tross forat Armenia tapte territorium som følge av avtalen, har Armenia etter sin selvstendighet, som en juridisk etterfølger til det armenske SSR, erklært sin lojalitet til Karstraktaten, og alle avtaler som den tidligere sovjetiske armenske regjeringen inngikk.

Grensen mot Iran ble bekreftet av Kasr-i Sirin traktaten i 1638.

Grensen mot Irak ble bekreftet ved traktaten i Angora (Ankara) i 1926. Tyrkias to naboer i sør, Irak og Syria, hadde vært en del av Det ottomanske riket frem til 1918. I henhold til bestemmelsene i Lausannetraktaten, oppga Tyrkia alle sine krav i disse to landene, som hadde vært organisert som mandater i Folkeforbundet under Storbritannias og Frankrikes styre. Tyrkia og Storbritannia ble enige om grensen i traktaten av Angora (Ankara).

Tyrkias grense mot Syria har ikke blitt anerkjent av Syria. Som følge av Lausannetraktaten ble den tidligere ottomanske provinsen Alexandretta (i dag Hatayprovinsen) avstått til Syria. Men i juni 1939 dannet folket i Hatay en ny, selvstendig stat, og umiddelbart etter dette stemte parlamentet der for å forene den med Tyrkia. Siden Syrias uavhengighet i 1946 har landet næret et langvarig sinne over tapet av provinsen og dens viktigste byer Antiokia og Iskenderun (tidligere Antiokia og Alexandretta). Dette problemet har fortsatt å være et irritasjonsmoment i syrisk-tyrkiske forbindelser.

Tyrkia har tilsammen rundt 7 200 km kystlinje. Langs Svartehavet og Middelhavet er landets maritime krav på 12 nautiske mil, langs Egeerhavet strekker landets territorialfarvann seg, etter en avtale med det tidligere Sovjetunionen, kun 6 nautiske mil ut fra kysten.

Topografi

Tyrkias varierte landskap er produktet av en rekke tektoniske prosesser som har formet Anatolia over millioner av år og som fortsetter i dag, noe som kan ses ved hyppige jordskjelv og sporadiske vulkanske utbrudd. Bortsett fra en relativt liten del av territoriet langs grensen til Syria, som er en fortsettelse av den arabiske plattform, er Tyrkia geologisk sett en del av det store alpine belte som strekker seg fra Atlanterhavet til Himalayafjellene. Dette beltet ble dannet i løpet av tertiærtiden (ca. 65 millioner til 1,6 millioner f.Kr.), da den arabiske, afrikanske og indiske kontinentalsokkelen begynte å kollidere med den eurasiske platen. Denne prosessen er fremdeles pågående i dag når den afrikanske plate konvergerer med den eurasiske plate og den anatoliske plate glir mot vest og sørvest langs forkastningene. Som et resultat av dette ligger Tyrkia i en av verdens mest aktive seismologiske regioner.

Topografisk kart over Tyrkia

Jordskjelvene som rammer Tyrkia i dag varierer fra knapt merkbare skjelvinger til store bevegelser som måler fem eller høyere på Richters skala. Tyrkias mest alvorlige jordskjelv i det tjuende århundret skjedde i Erzincan om natten mellom 28. og 29. desember 1939; det ødela det meste av byen og forårsaket rundt 160 000 dødsfall. Jordskjelv av moderat intensitet fortsetter ofte med sporadiske etterskjelv over perioder på flere dager eller til og med uker. Den mest jordskjelvutsatte delen av Tyrkia er et bueformet område som strekker seg fra området i nærheten av Kocaeli til området nord for Vansjøen på grensen til Armenia og Georgia.

Tyrkias terreng er strukturelt komplekst. Et sentralt massiv fremstår som et platå med ujevnt terreng, klemt mellom to fjellkjeder som kommer sammen i øst. Lavlandet er begrenset til Ergenesletten i Thrakia, som strekker seg langs elver som renner inn i Egeerhavet eller i Marmarahavet, og til et par smale kyststrimler langs Svartehavet og Middelhavet kyster.

Nesten 85% av landet har en høyde på minst 450 meter; medianen er 1128 meter. Mer enn 80% av landets overflate er ujevn og fjellrik, og derfor av begrenset verdi for landbruksformål. Terrenget er spesielt røft i den østlige delen av landet, hvor to fjellkjeder kommer sammen i en oppløftet region med en medianhøyde på mer enn 1500 meter, som når sitt høyeste punkt langs grensene mot Armenia, Aserbajdsjan og Iran. Tyrkias høyeste punkt er fjellet Ararat (Agri Dağı) – 5137 meter høyt – som ligger i nærheten av punktet hvor grensene mellom de fire landene møtes.

Klima

	Snittemp	Maks temp	Min temp	Snittfuktighet	Snitt nedbør
Marmararegionen	13.5°C	44.6°C	-27.8°C	71.2 %	564.3 mm
Egeerhavsregionen	15.4°C	48.5°C	-45.6°C	60.9 %	706.0 mm
Middelhavsegionen	16.4°C	45.6°C	-33.5°C	63.9 %	706.0 mm
Svartehavsregionen	12.3°C	44.2°C	-32.8°C	70.9 %	828.5 mm
Sentral-Anatolia	10.6°C	41.8°C	-36.2°C	62.6 %	392.0 mm
Øst-Anatolia	9.7°C	44.4°C	-45.6°C	60.9 %	569.0 mm
Sørøst-Anatolia	16.5°C	48.4°C	-24.3°C	53.4 %	584.5 mm

Tyrkia har et ganske så variert klima, fra bitende kulde til steikende varme. Det kuperte terrenget langs kysten i vest og i sør har middelhavsklima, og her kommer det så godt som ingen nedbør fra juni til september, mens det kan bli nokså vått om vinteren. På kysten fra Izmir via Antalya til Adana er den normale maksimumstemperaturen 32ºC, mens den om vinteren er omtrent 12ºC. Izmir har en årlig nedbørsnormal på 652 mm, der bare 20 mm kjem fra juni til august.

Anatolia, har et tørt innlandsklima med kalde og snørike vintre og varme og tørre somre. Tordenvær er ikke uvanlig sent på våren. Fra juli av kommer det nesten ingen nedbør før i september. Siden Antaolia er såpass tørr er det ofte store temperatursvingninger her. Bare i august har Ankara hatt temperaturer på både 4ºC og over 40ºC. Ankara har en normal årsnedbør 346 mm.

Lavlandet som grenser mot Syria og Irak er litt varmere enn resten av Anatolia, og temperaturene midtsommers kommer ofte over 38-40ºC i Diyarbakir ved den øvre delen av Tigris.

Fjellområdet i den nordøstlige delen av Tyrkia, der flere av byene ligger over 1500 m over havet, er ofte svært kalde om vinteren. Både Kars og Erzurum ligger godt under 0ºC i januar. Været skifter derimot mellom sol og snø, og snødekket øker jevnt og trutt gjennom vinteren. Etter at tordenbygene har gitt seg om våren, får det nordøstlige området behagelige temperaturer på dagtid, med kjølige netter. Kars har en årlig nedbørsnormal på 521 mm.

Langs Svartehavet, inkludert Bosporos og Istanbul, er et temperert maritimt klima. Dette er Tyrkias våteste, mest overskyete og tempererte område med regelmessig, regn gjennom hele året. Kalde luftmasser fra Europa og Asia tar til seg fukt og varme fra Svartehavet, så vintrene her er kjølige med regn. Enkelte uker kan nedbøren falle som snø, men temperaturene blir sjelden så lave som i innlandet. Somrene er som regel varme med regn. De kraftigste regnbygene kan man vente seg på våren, på sommeren og tidlig på høsten, og tordenvær er vanlig . Samsun har en normal årsnedbør på 739 mm, mens Istanbul har 816 mm og Rize har 2,171 mm.

Eksterne lenker

• (en) Geography of Turkey – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

På Commons finnes et atlas for Tyrkia