Hopp til innhold

Urskog–Hølandsbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Urskog-Hølandsbanen»)
Urskog–Hølandsbanen
Lok nr. 7 Prydz på museumsbanen Urskog-Hølandsbanen i Akershus.
Info
TypeJernbane
System750 mm smalsporet bane
StatusNedlagt 1960
UtgangsstasjonSørumsand
EndestasjonSkulerud
Drift
Åpnet1896
Nedlagt1960
EierStiftelsen Urskog–Hølandsbanen
Operatør(er)Venneforeningen Tertitten og Museene i Akershus
Teknisk
Lengdeopr. 57 km
Urskog–Hølandsbanen på Commons
Urskog–Hølandsbanen
km
Kongsvingerbanen fra Lillestrøm, Glomma
0,00
 Sørumsand
(1903)
120,1
0,50
 Presterud
Fyen
(42 m) / 171 Blakervegen
 Fyen sidespor
0,80
2,43
 Bingsfoss
(1896, til 1903 endestasjon med overgang)
Glomma
Kongsvingerbanen til Kongsvinger
3,32
 Fossum
(1966
3,60
 Fossum bru
(over Blakervegen, 20 m)
3,69
 Fossum holdeplass
(1948)
171 Blakerveien
6,53
 Kvevli
(1896)
155,0
10,46
 Mork
(1896)
147,0
14,35
 Kjellingmo
(1896)
171,0
16,20
 Finstadbru
(1896)
160,8
 bru
(Vestelva, ca. 12 m)
18,72
 Aurskog
(1896)
153,0
20,32
 Toverud
(1948)
22,63
 Lierfoss
(1896)
139,6
25,55
 Liermoen
(1948)
27,70
 Bjørkelangen
(1896)
131,6
sidespor til Eidsverket
29,90
 Furulund
(1948)
31,97
 Hornåseng
(1898)
145,5
35,60
 Brangerud
(1948)
37,16
 Fosser
(1898)
136,8
40,15
 Løken
(1898)
134,4
42,66
 Olbergveien
(1948)
44,13
 Hjellebøl
(1898)
144,9
48,80
 Hemnes
(1898)
140,0
52,40
 Slora
(1898)
 Elverum bru
(Hølandselva, 27,5 m)
57,00
 Skulerud
(1898)
125,3
 DS «Turisten»
til Halden (1887–1963)


Kart
Urskog–Hølandsbanen

Urskog–Hølandsbanen, omdøpt av NSB til Aurskog-Hølandbanen fra mars 1947, var en smalsporet jernbane i Akershus fylke som gikk fra Sørumsand stasjon på Kongsvingerbanen til Skulerud stasjon i Aurskog-Høland. Jernbanen var i ordinær drift med gods- og persontrafikk frem til 1. juli 1960. På folkemunne ble den kalt «Tertitten».[1]

I dag er de 3,6 vestligste kilometerne av banen i fra Sørumsand til Fossum i drift som museumsjernbane med det gamle privatbanenavnet «Urskog-Hølandsbanen» (UHB). Driftssesongen er fra juni til september; i tillegg kjøres (siden 1992) vinterdamptog søndager i desember samt på nyttårsaften. Arbeidstog kjøres hele året. Foreningen Aurskogbanen arbeider med å sikre gjenværende deler av banen på strekningen Fossum - Finstadbru. På Skulerud arbeider Haldenkanalen med å reetablere spor på stasjonsområdet. Dette arbeidet støttes økonomisk av Riksantikvaren.

Historie

[rediger | rediger kilde]

At banen ble bygget, har flere årsaker. Det var store eksportpotensialer av trelast i Aurskog og Høland, men fraktkapasiteten var svært dårlig, til tross for at veinettet hadde blitt utbedret i de foregående tiårene. Grunnen til at det ble satset på tog istedenfor andre transportmidler, var at tog var datidas måte å overkomme avstander på. Det var også i 1870-årene snakk om å forbinde Blaker med Mysen på Østfoldbanen. Jernbanekommisjonen var nær ved å gi sin tilslutning til dette.[2] Opprusting mot Sverige var i gang, og det ble argumentert med at banen kunne bli viktig dersom Kristiania ikke lenger kunne fungere som knutepunkt. Imidlertid ble prislappen på mellom tre og fire millioner kroner for drøy.[2]

I januar i 1894 sendte grossereren Anders Olai Haneborg, gjennom Aurskog kommune, en søknad til Stortinget om konsesjon av en jernbanestrekning fra Bingsfoss ved Kongsvingerbanen til Kjelle bro ved Bjørkelangen. De mottok konsesjon i oktober samme år, og inngikk anleggskontrakt i desember.[3]

Banen ble til

[rediger | rediger kilde]

Banen ble til i to etapper. Den første etappen, som var på 26 kilometer fra Bingsfossen til Bjørkelangen, ble anlagt av selskapet Urskogbanen og ble åpnet 14. november 1896.[4] Arbeidet med banen skulle etter konsesjonen starte senest 1. mai 1895 og avsluttes senest ved utgangen av 1897. Imidlertid gikk arbeidet raskt, og banen sto klar i 1896.

Banen ble bygget på billigste måte, som en såkalt tertiærjernbane med sporvidde 750 mm. Dette førte til at det ble sporbrudd ved overgangen til Kongsvingerbanen, som var bygget med normalspor (dvs. 1435 mm). Avisa Morgenbladet skrev da de var på en befaring at «[d]et er som at komme over fra et alminneligt Hus til en Dukkestue».[5][6]

Den andre etappen, fra Bjørkelangen til Skulerud, var det selskapet Hølandsbanen som sto for. Denne strekningen ble åpnet 15. desember 1898, men før den tid hadde de to selskapene slått seg sammen til Urskog–Hølandsbanen (forkortet U.H.B.). Etter stortingsvedtak i 1900 ble banen forlenget drøye 2 km vestover inn til Sørumsand stasjon. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903[4]. Banen var da blitt 57 km lang. Selskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.

Banens trafikkgrunnlag var særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skulerud og derfra fløtet til Halden. Tidligere ble samtrafikk med DS «Turisten» på Haldenkanalen en populær turistattraksjon kalt «Den store rundreisen»; tog Oslo – Sørumsand, Urskog–Hølandsbanen til Skulerud, båt på Haldenkanalen til Tistedal, tog fra Tistedal, eventuelt Halden, til Oslo.

Frem til 1. januar 1945 var banen et privat aksjeselskap. Da overtok Staten ved NSB og drev banen de siste 13 årene under navnet Aurskog-Hølandbanen.

Kart med transportsystemer inn til og i Haldenvassdraget.
No.2 «Urskog» og Killingmo stasjon på Jernbanemuseet.
Kvevli stasjon cirka 1910. Kvevli var den minste stasjonen på hele banen. Av de 575 vognene som ble sendt herfra i perioden 1915–1944, var det bare 31 som gikk til andre stasjoner langs Urskog-Hølandsbanen. Eksporten var med andre ord stor.[6]
Bjørkelangen stasjon.
Skulerud stasjon
Foto: Anders Beer Wilse (1907)

Venneforeningen Tertitten – museumsdrift

[rediger | rediger kilde]

I 1961 ble det etablert et andelslag for å sikre Aurskog-Hølandbanen for ettertiden, ved hjelp av frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk laget overta 3 kilometer jernbanespor ved Sørumsand, to damplokomotiver og en del vogner. Første veterantog ble satt i museumsdrift i 1966.

Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved et besøk på «Tertitten», er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplokomotiver og to av personvognene er restaurert.[når?] Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.

Da «Tertitten» kom i gang som museumsjernbane, var endepunktet litt utenfor sentrum i Sørumsand, og skinnene inn til stasjonen var fjernet. I 1987 kunne de første togene igjen kjøre fra Sørumsand sentrum, etter at en dugnadsinnsats hadde forlenget banen inn dit. To år senere var anlegget – med stasjonsbygning – ferdig, og offisiell åpning av forlengelsen fant sted.

Hele anlegget er fredet. UHB er i dag en stiftelse, drevet som museumsbane av MiA – Museene i Akershus i samarbeid med Venneforeningen Tertitten. Det er museumssammenslutningen som står for driften, vedlikehold av banen, bygningene og annet materiell, mens venneforeningen besørger togdriften.[7]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tertitten er en språklig avledning av tertiærbane, altså en tredje klasses jernbane.
  2. ^ a b Dahl & Halling (1996), s. 22-23
  3. ^ Dahl & Halling (1996), s. 27
  4. ^ a b Bjerke, T. & Holom, F.S. (2004) Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb. ISBN 82-90286-28-7. Side 72-73
  5. ^ Morgenbladet.19. oktober 1896. No. 615.
  6. ^ a b Dahl & Halling (1996), s. 35
  7. ^ «Om oss - Tertitten». mia.no (på norsk). Museene i Akershus. Besøkt 26. februar 2022. «I dag er Tertitten en del av MiA - Museene i Akershus, som står for driften, vedlikehold av banen, bygningene og annet materiell. | Selve togdriften står Venneforeningen Tertitten for.» 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Urskog–Hølandsbanen&oldid=24484337»