Hopp til innhold

Ringeriksbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ringeriksbanen
Utkast fra 2016, fra Nasjonal transportplan
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonSandvika stasjon
EndestasjonHønefoss stasjon
Antall stasjoner4
Drift
EierJernbaneverket
Operatør(er)Vy
Type trafikkPassasjertrafikk
Teknisk
Lengde40 km
Høyeste hastighet250 km/t
Ringeriksbanen på Commons

Ringeriksbanen er en planlagt jernbanestrekning mellom Hønefoss i Ringerike og Sandvika i Bærum og bygges som en forlengelse av Bergensbanen. Strekningen er en av InterCity-strekningene og ble omtalt i Nasjonal transportplan 2014–2023, og bekreftet i den påfølgende planen for 2018–2029:[1] «Ringeriksbanen er en ny jernbaneforbindelse mellom dagens stasjoner i Hønefoss og Sandvika. Banestrekningen er 40 km lang, og ny trasé vil ha en tunnelandel på 2/3. Banen krysser Kroksund, og får stasjon på Sundvollen. I tillegg til stasjon for InterCity-togene på en oppgradert Hønefoss stasjon, vurderes det å bygge en ny stasjon for fjerntog til/fra Bergensbanen på Tolpinrud. Ringeriksbanen og E16 på strekningen Skaret–Hønefoss gjennomføres som et felles prosjekt mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen, der Jernbaneverket har prosjektansvaret. Planavklaring vil skje gjennom en statlig reguleringsplan. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning forventes fastsatt høsten 2016.» Den statlige reguleringsplanen ble vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 27. mars 2020, og byggestart er ventet i 2024–2025, med åpning i 2034 eller 2035.[2][3][4]

Dersom den nye banen bygges, vil det forkorte Bergensbanen med ca. 60 km og er beregnet å forkorte reisetiden mellom Oslo og Bergen med ca. 50 minutter.[5] I dag kjører tog på Bergensbanen enten via Drammen på Randsfjordbanen og Drammensbanen, eller via Roa på Roa–Hønefosslinjen og Gjøvikbanen.[6]

I 1891 og 1892 la Samferdselsdepartementet fram to proposisjoner for Stortinget om en hovedretning for Bergensbanen fra Hønefoss over Humledal til Sandvika. Stortinget utsatte saken og vedtok senere en tilknytning fra Hønefoss via Roa til Gjøvikbanen. Vedtaket var begrunnet dels i militære og økonomiske forhold, men også i at Drammenbanen den gang ikke var utbygd for normalspor. Forslag har senere blitt lansert flere ganger, og Stortinget har stemt over det i 1954, 1978, 1984 og 1992. I 1992 ble forslaget vedtatt, men ikke fulgt opp med finansiering.[7]

Teknisk

[rediger | rediger kilde]

Ringeriksbanen ble i utgangspunktet planlagt bygget som enkeltsporet bane, med dimensjonerende hastighet på 200 km/t for ikke krengende tog, men dette ble i 2012 endret til dobbeltspor med 250 km/t.[8] Banen planlegges i hovedsak for persontrafikk, og godstrafikk bare i avvikssituasjoner.

Tilgrensende banestrekninger og definisjoner

[rediger | rediger kilde]

Ringeriksbanen har vært i planene flere ganger, blant annet i NSBs landsplan fra 1922 og Jernbanekomiteen av 1949. I 1961 utviklet NSB en detaljert plan med tunnel fra Sundvollen til Bærum.[9] Man regnet da med at banen ville stå ferdig i løpet av 1960-årene. Planene er endret og utredet en rekke ganger siden.

Fra 2008 går Bergensbanen etter Jernbanedirektoratets definisjon mellom Bergen stasjon og Roa stasjon der den møter Gjøvikbanen. Før 2008 var Bergensbanen jernbanestrekningen mellom Bergen og Hønefoss, ved at den banen som Stortinget gjorde vedtak om i 1894 og 1898 (Voss–Taugevand og Taugevand–Hønefoss) ved åpningen i 1909 tok opp i seg den eldre Vossebanen mellom Bergen og Voss.

Ringeriksbanen blir dermed knyttet til Bergensbanen ved Hønefoss i nord, og med Askerbanen like vest for Sandvika stasjon i sør. Det har ikke blitt tatt et vedtak på at Ringeriksbanen under Jernbanedirektoratets definisjoner skal regnes som en del av Bergensbanen. Ringeriksbanen planlegges trafikkert med to avganger i timen Hønefoss-Moss og en avgang i timen med fjerntog.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Kart over planene per 2007.
Kart over Bergensbanen .
  Den foreslåtte Ringerikesbanen.

Planlegging og bygging av Bergensbanen

[rediger | rediger kilde]

Da Bergensbanen skulle bygges, gikk flere forslag ut på å bygge en direkte jernbane mellom Hønefoss via Sandvika til Oslo Vestbanestasjon. Forslaget var politisk upopulært og møtte flere tekniske utfordringer, siden jernbanenettet hadde ulike sporvidder, normalspor og smalspor. Normalspor var derimot i ferd med å overta for smalspor og Stortinget vedtok 2. juni 1898 at Bergensbanen skulle bygges som normalsporet bane. Vossebanen ble derfor bygd om til normalspor i perioden 1898–1904.[10] Drammensbanen, som gikk mellom Sandvika og Oslo, var smalsporet, slik som mesteparten av det vestlige jernbanenettet, inkludert Vestfoldbanen. Dermed måtte hundrevis av kilometer med jernbane ha blitt bygd om.[11]

Nordbanen ble bygget som med normalspor og gikk fra andre siden av Oslo. Banen ble ansett som den nye hovedbanen nordover, og skulle kobles på Dovrebanen gjennom Gudbrandsdalen. Ved å bygge en ny bane fra Roa til Hønefoss, kunne Bergensbanen kobles til Nordbanen, med normalspor hele veien til Oslo Østbanestasjon. Dette hadde også fordelen, med at Oslo Ø allerede var hovedstasjon for langdistansetog til Trondheim, Göteborg og Stockholm, og at det derfor var lettere å reise videre fra Oslo med tog til andre deler av landet, ettersom Norge var i union med Sverige.[11]

Da Stortinget vedtok byggingen av Bergensbanen i 1894, ble Roa–Hønefosslinjen gjort til en del av planene; men linjen ble gitt et eget navn, som indikerte at Bergensbanen ville fortsette fra Hønefoss til Oslo på en mer direkte rute. Etter at Bergensbanen sto ferdig, ble derimot andre viktige banestrekninger som Dovrebanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen prioritert, i tillegg til å bygge om smalsporede banestrekninger til normalspor. Ideen for å bygge Ringeriksbanen ble tatt opp av Hønefoss handelsstands forening både i 1890 og 1906, uten at det skjedde noe.[12]

Relansering av idéen

[rediger | rediger kilde]

I 1955 lanserte bergensmannen Fritz Rieber en idé for avkorting av Bergensbanen; med Ulrikstunnelen, elektrifisering mellom Voss og Bergen, og bygging av Ringeriksbanen. Prosjektet skulle finansieres av et privat aksjeselskap og betales med en avgift på billettene over 20 år, som var lik reduksjonen i billettprisen på grunn av kortere bane. i løpet av tjue år gjelden ville bli dekket. Forslaget ble vedtatt av Stortinget i 1955, men endret etter ett år, slik at bare strekningen rundt Bergen skulle gjennomføres.[13] Statsminister Trygve Bratteli kommenterte at en privat gjeldsfinansiering vil måtte konkurrere med gjeld tatt opp av regjeringen på andre jernbaneprosjekter, siden politikerne måtte se den nasjonale økonomien som helhet, og at privat finansiering ikke ville gjøre at flere baner kunne bygges. Kostnadene var beregnet til 100 millioner kroner.[7]

Nye forslag ble debattert i Stortinget i 1978, og igjen i 1984, men ble ikke vedtatt. Den endelige beslutningen om å bygge banen ble tatt i 1992, som en del av en politisk byttehandel mellom Arbeiderpartiet og SV. Arbeiderpartiet skulle støtte byggingen av banen, hvis Sosialistisk Venstreparti støttet bygningen Europavei 16 via Lærdalstunnelen og Valdres, i stedet for via Hol eller Eidfjord. Ifølge avtalen skulle Ringeriksbanen ferdigstilles i 1997.[7] Vedtak i Stortinget, 18 juni 1992: «Stortinget ber Regjeringen forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Hønefoss – Oslo), med sikte på oppstart i planperioden 1994 - 97. Det legges til grunn at prosjektet ikke skal fortrenge prioriterte investeringer på for eksempel Østfold- og Vestfoldbanen, eller i Intercitysammenheng. Prosjektet innarbeides og vurderes nærmere i Norsk Jernbaneplan for 1994-97.»

Jernbanedirektør Steinar Killi uttalte i 2008 Ringeriksbanen kunne ferdigstilles i perioden 2010–2019, hvis den samlede finansiering av jernbanen økte i kommende nasjonal transportplan.[14] Det ble også forestått å utvide E16 mellom Sandvika og Hønefoss, både som et alternativ og supplement til ny jernbane. Det ville innebære en økning fra to til fire felts motorvei på de første 17 km fra Bjørum til Hvervenmoen, og var beregnet til å koste 3,5 milliarder kroner.[15]

Samferdselsdepartementet bestilte i 2006 en konseptvalgutredning (KVU) av Ringeriksbanen som skulle gjennomføres av Jernbaneverket. Den første rapporten ble ferdigstilt 19. september 2008, og hadde så store mangler at den ikke ble sendt til kvalitetssikring som planlagt. Samme år ble Jernbaneverket pålagt å lage en revidert versjon, som ble ferdigstilt i juni 2011. I september 2012 konkluderte departementet med at heller ikke den andre rapporten hadde et tilfredsstillende grunnlag for ekstern kvalitetssikring.[16] Samferdselsdepartementet hadde flere innvendinger mot utredningen: føringene på å velge en trasé mellom Hønefoss og Sandvika hadde vært for sterke, den samfunnsøkonomiske analysen var for svak og utredningen var ikke oppdatert i henhold til politiske signaler om å satse på høyhastighet med dobbelt spor. Resultatet av bortleggingen var at planleggingen av E16 ikke lenger var knyttet til planleggingen av jernbanen.[17]

I 2015 ble en ny utredning klar. E16 var med i prosjektet igjen, og prisen for Ringeriksbanen og vei E16 Skaret–Hønefoss ble anslått til 26 milliarder.[18] Da var planlagt byggestart fire år senere, i 2019. Ifølge Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 er byggestart satt til 2021–2022, fire år senere.[19] Ferdigstillelse og åpning anslås til 2028 eller 2029.[4] I 2019 er byggekostnaden for Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 beregnet til 33,9 mrd. kroner.[20] Den samfunnsøkonomiske netto nytten av prosjektet er i 2020 beregnet til minus 21,7 mrd kroner, se dok. side 28.[21] Klimagassutslippene ved å bygge og drifte Fellesprosjektet i 60 år er beregnet å være 13,6 ganger høyere enn innsparte utslipp ved at noen går over fra fly og bil til tog.[22] Overgangen fra fly til tog er beregnet til ca. 2,4 % av trafikken Flesland-OSL i 2019. Mesteparten av klimagevinsten antas å komme fra overgang fra buss til tog mellom Hønefoss og Sandvika/Oslo. Personbiltrafikken forventes å øke.

Tidslinje fremdrift for Ringeriksbanen

[rediger | rediger kilde]

Listen under forsøker å gi oversikt over alle endringer i tidsplanen som har vært kommunisert for Ringeriksbanen. Listen er vanskelig å gjengi korrekt siden det har blitt gjort politiske snuoperasjoner flere ganger i ettertid.

Når Beskrivelse av endring Anslått ny byggestart Anslått åpning Ansvarlig statsråd Ansvarlig regjering Hvem offentliggjorde endring
28. februar 2022 [23] [2] "Nye Veier trenger tid på å jobbe med å gjøre prosjektet billigere." 2025 (tidligst) Jon-Ivar Nygård (Arbeiderpartiet) Jonas Gahr Støres regjering Statssekretær Johan Vasara (Ap)
juli 2021 [24] Regjeringen beslutter at Nye Veier overtar ansvaret for prosjektet. De må bygge opp en prosjektorganisasjon. Knut Arild Hareide (Kristelig Folkeparti) Erna Solbergs regjering
mai 2020 [25] 2030 Knut Arild Hareide (Kristelig Folkeparti) Erna Solbergs regjering
mars 2020 [26] 2029 Knut Arild Hareide (Kristelig Folkeparti) Erna Solbergs regjering
21. januar 2020 [27] Regjeringen ikke vedtatt oversendt reguleringsplan. Ønsker ytterligere kostnadskutt. 2028 er urealistisk. Jon Georg Dale (Fremskrittspartiet) Erna Solbergs regjering Prosjektdirektør i Bane NOR, Morten Klokkersveen.
desember 2019 [28] 2028 Jon Georg Dale (Fremskrittspartiet) Erna Solbergs regjering
april 2018 [29] Høring til Nasjonal transportplan. 2022 Ketil Solvik-Olsen (Fremskrittspartiet) Erna Solbergs regjering Jernbanedirektoratet
august 2015[30] Beslutning oppstart planlegging av Ringeriksbanen og E16.. 2019 2024 Ketil Solvik-Olsen (Fremskrittspartiet) Erna Solbergs regjering Erna Solberg
31. oktober 2014 Jernbaneverket og Statens Vegvesen anbefaler samferdselsdepartementet at Åsa-traséen legges bort, gjennom notat om korridorvalg
27.januar 2014 I brev gir Samferdselsdepartementet mandag for koordinering av Ringeriksbanen og E16 Skaret - Hønefoss.
20. desember 2013 Samferdselsdepartementet ber Jernbaneverket å starte utredning av Ringeriksbanen. Ketil Solvik-Olsen (Fremskrittspartiet) Erna Solbergs regjering
24.september 2012 [31] Brev fra Samferdselsdepartementet til Jernbaneverket og Statens vegvesen: "Det er viktig at planarbeidet for E16 mellom Skaret og Hønefoss blir videreført. SD legger derfor til grunn at videre planlegging for E16 mellom Sandvika og Hønefoss frikoples fra Ringeriksbanen.» I samme brev forkastes KVU Ringeriksbanen fordi den er utdatert og har faglige svakheter. KVUen kommer aldri til KS1 Marit Arnstad (Senterpartiet) Jens Stoltenbergs andre regjering
17. desember 2002 Stortingsvedtak: "Stortinget samtykker i at den videre planlegging av Bergensbanens forkortelse – Ringeriksbanen – tar utgangspunkt i korridoren over Åsa." Torild Skogsholm (Venstre) Kjell Magne Bondeviks andre regjering
18. juni 1992 [32] Stortingsvedtak: ”Stortinget ber Regjeringa forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Hønefoss – Oslo), med sikte på oppstart i planperioden 1994 – 97. Det legges til grunn at prosjektet ikke skal fortrenge prioriterte investeringer f eks på Østfold- eller Vestfoldbanen, eller i intercity-sammenheng. Prosjektet innarbeides og vurderes nærmere i Norsk Jernbaneplan 1994 – 97.” 1994–1997 Kjell Opseth (Arbeiderpartiet) Gro Harlem Brundtlands tredje regjering

Linjekart

[rediger | rediger kilde]
Tegnforklaring
Bergensbanen fra Bergen
Randsfjordbanen fra Hen
55,4 km Hønefoss (1909) 96,8 moh.
Randsfjordbanen til Hokksund og Drammen
Tolpinrud
Begnabrua over Begna
se Roa–Hønefosslinjen
Hønen (1932)
Roa–Hønefosslinjen til Roa
Toen-Fleskerud
Steinsåsen
Fleskerud-Lårvika
Gjesvalåsen
Lårvika-Sundvollen
Kroksund bru
Sundvollen
Sundvollen-Skaret
Skaret-Bjørum
Bjørum-Sandvika
Askerbanen fra Asker
Fv1642 Ringeriksveien og Fv1648 Johan Grauers gate (58 m)
Øverlandselva og Sandvikselva (153 m)
14,14 km Sandvika (1872) 12,0 moh.
Bærumstunnelen se Askerbanen
7,00 km Lysaker (1872) 7,5 moh.
Drammenbanen til Oslo S

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ NTP.dep.no Arkivert 29. februar 2016 hos Wayback Machine. - Nasjonal transportplan 2018–2029: Vedlegg 6 Framdriftsplan for InterCity-utbyggingen(Februar 2016) - side 20
  2. ^ a b NRK (28. februar 2022). «Ringeriksbanen og ny E16 utsettes nok en gang». NRK. Besøkt 28. februar 2022. 
  3. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal-og (27. mars 2020). «Statlig plan for Ringeriksbanen og ny E16 er vedtatt». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 30. april 2020. 
  4. ^ a b «Ringeriksbanen og E16 - fellesprosjektet - Bane NOR». www.banenor.no. Arkivert fra originalen 24. juni 2021. Besøkt 30. april 2020. 
  5. ^ «Bergensbanens forkortelse, Ringeriksbanen». Jernbaneverket. 7. august 2007. Arkivert fra originalen 3. oktober 2015. Besøkt 2. oktober 2015. 
  6. ^ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen. Oslo: Baneforlaget. 
  7. ^ a b c Rødland, Kjartan (1999). Bergensbanen - livsnerven over høyfjellet. Bergen: Alma Mater. s. 98–102. 
  8. ^ Ringeriksbanen må planlegges med dobbeltspor Arkivert 23. mars 2013 hos Wayback Machine.
  9. ^ Ropeid, Andreas (1968). Hønefoss: 1800–1963. [Hønefoss]: Hønefoss kommune. s. 178. 
  10. ^ Holøs (1984) s. 30
  11. ^ a b Bergh, Trond (2004). Jernbanen i Norge 1854–2004 Nye spor og nye muligheter 1854–1940. Bergen: Vigmostad & Bjørke. s. 191–95, 256–57. ISBN 82-419-0331-6. 
  12. ^ Ringeriksporten (2005). «Ringeriksbanen over 100 år». Arkivert fra originalen 5. juli 2008. Besøkt 23. desember 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. juli 2008. Besøkt 23. desember 2015. 
  13. ^ Holøs (1984) s. 99–102
  14. ^ «Mer til tog». NRK. 17. januar 2008. Besøkt 26. juli 2017. 
  15. ^ Statens Vegvesen. «E16 Sandvika - Sollihøgda» (på Norwegian Bokmål). Besøkt 4. juni 2008.  [død lenke]
  16. ^ Samferdselsdepartementet (24.09.2012). «Konseptvalgutredningen (KVU) for Ringeriksbanen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. oktober 2021. 
  17. ^ Mannsverk, Pål Tr. (26. september 2012). «Dropper planen om Ringeriksbanen 1». Ringerikes Blad. Besøkt 26. juli 2017. 
  18. ^ 26 milliarder til ny Ringeriksbane
  19. ^ «Fakta om prosjektet». Arkivert fra originalen 10. oktober 2017. Besøkt 9. oktober 2017. 
  20. ^ Bane NOR (20.05.2019). «Tydelig anbefaling i endelig forslag til statlig reguleringsplan». Arkivert fra originalen 30. september 2020. 
  21. ^ Jernbanedirektoratet og Bane NOR (17.03.2020). «Prioriteringer i jernbanesektoren» (PDF). 
  22. ^ «Klimabudsjett for infrastruktur og transport» (PDF). Februar 2018. Arkivert fra originalen (PDF) 28. januar 2021. 
  23. ^ Ramsrud, Knut Andreas (28. februar 2022). «(+) Cecilie er skuffet over ny Ringeriksbane-utsettelse: – Dette sinker utviklingen av mange prosjekter». Ringerikes Blad (på norsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  24. ^ Samferdselsdepartementet. 11. juli 2021 https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/avtaler-signert-nye-veier-as-overtar-ringeriksbanen-og-ny-e16?publisherId=8768166&releaseId=17911570. Besøkt 4. april 2023. 
  25. ^ Gildestad, Bjørn Atle (15. mai 2020). «Ringeriksbanen utsett – igjen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  26. ^ Gildestad, Bjørn Atle (15. mai 2020). «Ringeriksbanen utsett – igjen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  27. ^ Gildestad, Bjørn Atle (21. januar 2020). «Ringeriksbanen forsinket på ubestemt tid». NRK. Besøkt 28. februar 2022. 
  28. ^ Gildestad, Bjørn Atle (15. mai 2020). «Ringeriksbanen utsett – igjen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  29. ^ «Jernbanedirektoratet foreslår oppstart i 2022 - Bane NOR». www.banenor.no. Arkivert fra originalen 1. mars 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  30. ^ NTB (30. august 2015). «Regjeringen gir klarsignal til Ringeriksbanen». adressa.no. Arkivert fra originalen 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  31. ^ Statens Vegvesen og Jernbaneverket (21.04.2016). «Presentasjon Ringeriksbanen E16 Skaaret - Hønefoss» (PDF). Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Besøkt 01.03.2022. 
  32. ^ Forum Nye Bergensbanen (2009). «Forum Nye Bergensbanen - Ei bane for framtida» (PDF). Forum Nye Bergensbanen. Besøkt 01.03.2022. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ringeriksbanen&oldid=24704424»