Vestibularisschwannom

Vestibularisschwannom
Område(r)		Øre-nese-hals
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		D33.3
ICD-9-kode		225.1
ICPC-2		N75
ICD-O		9560/0
DiseasesDB		100
eMedicine		882876
MeSH		D009464

Vestibularisschwannom er en godartet svulst som utgår fra de schwannske cellene på balansenerven. Denne trykker på de omkringliggende strukturene etterhvert som den vokser, og kan forårsake hørselstap og tinnitus.

Synonyme diagnoser

• Akustikusnevrinom er det vanligst brukte navnet, men dette er upresist da det henviser både til feil nerve og til feil type svulst.

Etiologi og Patogenese

Dette er en sykdom som hovedsakelig rammer voksne i alderen 30-50 år.

Den skyldes mangelfull kontroll på cellesyklus i de schwannske cellene som kler balansenerven med myelin. Dette fører til at det vokser ut en klump (svulst) bestående av schwannske celler. Denne svulsten er i prinsippet godartet (benign) i det at den ikke vokser inn i det omkringliggende vevet, men den kan imidlertid presse på strukturene som ligger rundt når den blir stor nok. Om den vokser, vil den etter mange år kunne bli livstruende ved at den klemmer på hjernestammen.

Vestibularisschwannomer deles inn i to histologiske varianter: Antoni type A, med avlange celler arrangert parallelt, og Antoni type B, hvor cellene har en retikulær struktur, og cellekjerner som ligner lymfocytter. Rent Antoni type A schwannomer pleier å forekomme mest i ryggraden, mens schwannomer som er en blanding av type A og B er mer vanlig i hodet.

Symptomer og forløp

Det mest karakteristiske symptomet ved et vestibularisschwannom er at pasienten får et gradvis progredierende ensidig hørselstap.

I mange tilfeller vil ikke svulsten vokse etter diagnosetidspunktet, men dersom den vokser, vil man også kunne få andre utfall fra de omkringliggende strukturer, gjerne i denne rekkefølgen:

	struktur	utfall
1	nervus cochlearis	hørselstap
2	nervus trigeminus	redusert følelse i ansiktet og på øyets hornhinne
3	nervus facialis	lammelse av ansiktsmuskulaturen
4	lillehjernen	redusert gangfunksjon og koordinasjonsproblemer, kvalme

Behandling

Dersom svulsten er liten, vil man vanligvis velge å overvåke den gjennom å ta årlige bilder og se etter om den vokser. Dersom den gjør dette, eller dersom den gir plagsomme symptomer, kan det være aktuelt å operere den vekk eller behandle med strålekniv. Ved operasjon kan man av og til få skade av omkringliggende strukturer (n. trigeminus og n. facialis) som medfører lammelse av ansiktet.