Hopp til innhold

Vitenskapsåret 1586

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vitenskapsåret 1586
1584 | 1585 | 1586 | 1587 | 1588
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Avis | Konflikt | Politikk | Sport |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1586 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1586.

Tittelsiden av «De Beghinselen der Weeghconst».
Egnazio Danti

Oppdagelsesreiser

[rediger | rediger kilde]
  • Simon Stevin får publisert de to avhandlingene «De Beghinselen der Weeghconst» (Om veiekunstens prinsipper), med en diskusjon av statiske krefter; og «De Beghinselen des Waterwichts» (Om vannvektens prinsipper), med diskusjon av vannets vekt. Leiden.
  • Galileo Galilei skriver avhandlingen «Bilancetta», med en praktisk tilnærming til å veie ulike metaller ved hydrostatisk balanse.[2].

Matematikk

[rediger | rediger kilde]
  • Francesco Barozzi får publisert avhandlingen «Admirandum illud geometricum problema tredecim modis demonstratum quod docet duas lineas in eodem plano designare», med 13 forskjellige metoder for konstruere parallelle linjer. Venezia.
  • Blaise de Vigenère får publisert avhandlingen «Traicté des chiffres ou secretes manières d'escrire», med beskrivelse av et chiffer der nøkkelen inngår i meldingen.[3] Paris.
  • Ludolph van Ceulen får publisert skriftet «Proefsteen Ende Claerder wederleggingh dat het claarder bewijs : (so dat ghenaempt is) op de gheroemde ervindingh vande quadrature des Cirkels een onrecht te kennen gheuen / ende gheen waerachtich bewijs is ;Kort claar bewijs dat die nieuwe ghevonden proportie eens cirkels iegens zyn diameter te groot is ende ouer zuler de quadratura circuli des zeluen vinders onrecht is», om sirkelens kvadratur. Amsterdam.
  • Giordano Bruno får publisert avhandlingen «Figuratio Aristotelici Physici auditus», der han bruker Fabrizio Mordentes «proporsjonale åttekantede kompass» for å tilbakevise Aristoteles' hypotese om infinitesimalenes inkommensurablitet. Bruno stadfester derved at det finnes ett minimum som er grunnlaget for hans atomteori.[4] Paris.
  • Timothy Bright får publisert avhandlingen «Treatise of Melancholie, Containing the cavses thereof, & reasons of the strange effects it worketh in our minds and bodies: with the phisicke cure, and spirituall consolation for such as haue thereto adioyned an afflicted conscience». London.

Dødsfall

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon & Schuster. s. 261. ISBN 0-671-74919-6. 
  2. ^ «Hydrostatic Balance» (på engelsk). The Galileo Project. Arkivert fra originalen 8. september 2009. Besøkt 19. juli 2019. 
  3. ^ «Traicté des chiffres, ou Secrètes manières d'escrire, par Blaise de Vigenère,...». Besøkt 19. juli 2019. 
  4. ^ Giordano Bruno. «Figuratio Aristotelici Physici auditus». Besøkt 20. juli 2019. 
  5. ^ «Geschichte» (på tysk). Friedrich-Schiller-Universität Jena Botanische Garten. Besøkt 19. juli 2019.