Vitenskapsåret 1738
Utseende
Vitenskapsåret 1738 |
1736 | 1737 | 1738 | 1739 | 1740 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
Teknologi og vitenskap Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1738 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1738.
Geografi
[rediger | rediger kilde]- «La Figure de la Terre, déterminée par les Observations de Messieurs Maupertuis, Clairaut, Camus, Le Monnier & de M. l'Abbé Outhier, accompagnés de M. Celsius.» (Jordens fasong, basert på observasjoner av de herrer ... ) blir publisert. Paris. Observasjonene bekreftet Newtons hypotese om at Jorden er en rotasjonsellipsoide.
Matematikk
[rediger | rediger kilde]- Daniel Bernoulli formulerer Bernoulli-prinsippet i sitt verk «Hydrodynamica».
- Abraham de Moivre får publisert tredje utgave av læreboka «The Doctrine of Chances», med en studie av koeffisientene i binomialekspansjonen av (a + b)n.
Fysikk
[rediger | rediger kilde]- de Thury, Maraldi og de la Caille får i oppdrag av Det franske vitenskapsakademiet å måle lydens hastighet og vindens påvirkning av lyden.[1]
- Voltaire får publisert det populærvitenskapelige verket «Éléments de la philosophie de Newton» (Utdrag av Newtons filosofi). Paris.
- Joseph-Nicolas Delisle får publisert verket «Mémoires pour servir à l'histoire et aux progrès de l'Astronomie, de la Géographie et de la Physique» (Memoarer som kan tjene historien og om framskritt i astronomi, geografi og fysikk). St. Petersburg.
Teknologi
[rediger | rediger kilde]- 24. juni – Lewis Paul og John Wyatt oppnår britisk patent på den første mekaniske vevstolen.
- Jacques de Vaucanson presenter verdens første automat, «Fløytespilleren», for Det franske vitenskapsakademiet.
Zoologi
[rediger | rediger kilde]- Peter Artedis «Ichthyologia» blir publisert posthumt. Stockholm.
Botanikk
[rediger | rediger kilde]- Carl Linnaeus får publisert verket «Hortus Cliffortianus», en detaljert beskrivelse av George Cliffords hageanlegg i Hartekamp, Nederland, inkludert dyrkingen av eksotiske planter som bananer i et drivhus.
Institusjoner
[rediger | rediger kilde]- 18. april − Real Academia de la Historia blir innstiftet ved kongelig dekret. Madrid.
- Professorat i kjemi opprettet ved University of Oxford.
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Copleymedaljen: James Valoue for oppfinnelsen av en maskin til hjelp ved konstruksjonen av ei bru i Westminster.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]- 28. mai − Joseph-Ignace Guillotin (død 1814), fransk lege og fysiolog.
- 15. november − William Herschel (død 1822), tysk-britisk musiker og astronom.
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- 21. juni − Charles Townshend (født 1674), britisk agronom.
- 23. september − Herman Boerhaave (født 1668), nederlandsk botaniker, kjemiker og lege.
- 24. oktober − Johannes de Buchwald (født 1658), dansk kirurg.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jean-Antoine Nollet (1745). «Leçons de physique expérimentale» (på fransk). s. 421.