Volkspolizei
Deutsche Volkspolizei (DVP) – for det meste bare kalt Volkspolizei (VP) (folkepolitiet) – var politiet i DDR. Polititjenestemennene ble i vesttysk språkbruk gjerne omtalt som VoPos.
Framvekst
[rediger | rediger kilde]Allerede 1. juni 1945 ble Volkspolizei innført i den sovjetiske okkupasjonssonen i Tyskland. Fra 1952 ble det etter sovjetisk forbilde innført Abschnittsbevollmächtigte (ABV). En slik lokal polititjenestemann ble tilvist en bydel eller landsby der han var ansvarlig for ro og orden. En ABV patruljerte distriktet sitt og ideelt sett skulle publikum kunne ta opp problemer med ham. Interessert borgere kunne melde seg som frivillige hjelpere for VP.
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]VP var underlagt innenriksministeren i DDR. Fra 1963 hadde han også tittel som sjef for VP. Videre nedover var Volkspolizei inndelt i distrikter i henhold til de administrative enhetene i DDR-staten.
VP var inndelt i tjenestegrenene ordenspoliti, trafikkpoliti, kriminalpoliti og transportpoliti. Den siste var ansvarlig for sikring av jernbanestasjoner og andre anlegg tilhørende Deutsche Reichsbahn (de østtyske statsbanene). I tillegg hadde VP en avdeling kalt Abteilung Paß- und Meldewesen som stod for passutstedelse og folkeregistrering. For å understreke VPs rolle som en bevæpnet etat hadde tjenestemennene militære gradsbetegnelser som f. eks. løytnant.
Til VP hørte også 21 avdelinger med beredskapstropper, til sammen 12 000 – 15 000 mann. Vanligvis fantes en enhet i hvert av de administrative distriktene i DDR, men noen folkerike og viktige distrikter hadde to eller tre. Disse beredskapstroppene var utstyrt med lette og middelstunge infanterivåpen, vannkanoner og pansrede personellkjøretøyer. Kommunistpartiet (SED) la stor vekt på at disse polititroppene skulle være politisk pålitelige og kunne brukes til å kontrollere sosial uro og eventuelle opprør slik det skjedde ved 17. juni-opprøret i 1953.
I likhet med Ministerium für Staatssicherheit hadde også VP såkalte uoffisielle medarbeidere, det vil si angivere blant befolkningen. Da DDR ble gjenforent med Vest-Tyskland 3. oktober 1990 ble politimyndigheten overført til de nye delstatene. Ca. 40 prosent av VPs politifolk måtte da gå ut av tjenesten.
Politigrader
[rediger | rediger kilde]| Volkspolizei | NVA | Overs. VP | Norsk motstykke |
|---|---|---|---|
| Vaktmester | |||
| Anwärter der VP | Soldat | Aspirant | Politiaspirant |
| Unterwachtmeister der VP | Gefreiter | Undervaktmester | |
| Wachtmeister der VP | Stabsgefreiter | Vaktmester | Konstabel |
| Underbefal | |||
| Intet tilsvarende i VP | Unteroffizier | - - | -- |
| Oberwachtmeister der VP | Unterfeldwebel | Overvaktmester | Overkonstabel |
| Hauptwachtmeister der VP | Feldwebel | Hovedvaktmester | Betjent |
| Meister der VP | Oberfeldwebel | Mester | Førstebetjent |
| Obermeister der VP | Stabsfeldwebel | Overmester | Overbetjent |
| Spesialistoffiserer | |||
| Intet tilsvarende i VP | |||
| Offiserer | |||
| Unterleutnant der VP | Unterleutnant | Underløytnant | Intet tilsvarende |
| Leutnant der VP | Leutnant | Løytnant | Politifullmektig |
| Oberleutnant der VP | Oberleutnant | Overløytnant | |
| Hauptmann der VP | Hauptmann | Kaptein | Politiadjutant |
| Major der VP | Major | Major | Politiinspektør |
| Oberstleutnant der VP | Oberstleutnant | Oberstløytnant | Visepolitimester |
| Oberst der VP | Oberst | Oberst | Politimester |
| Generalmajor der VP | Generalmajor | Generalmajor | Assisterende politidirektør |
| Generalleutnant der VP | Generalleutnant | Generalløytnant | Politidirektør |
| Generaloberst der VP | Generaloberst | Generaloberst | Statssekretærer |
| Armeegeneral der VP | Armeegeneral | Armégeneral | Justisminister |
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Volkspolizei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Volkspolizei – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
VP-tjenestemann (Abschnittsbevollmächtigter) i intervju i 1988