Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-34

Arkiv

Tidligere arkiv

Før 2007, 2007, 2008, 2009
2010, 2011, 2012, 2013
2014, 2015, 2016, 2017
2018, 2019, 2020, 2021
2022, 2023

2024

januar, februar, mars, april
mai, juni, juli, august
september, oktober, november

Artikkelsamarbeid

Hva med å profilere Wikipedia:Artikkelsamarbeid mer? Få som legger noe ut der, og de som gjør det får nesten ikke tilbakemeldinger... Ectoras 1. aug 2007 kl. 13:50 (CEST)

Vel, jeg har funnet ut at det funker mye bedre å få tilbakemelding ved å nominere artiklene til anbefalte. Derfor har jeg sluttet å bruke artikkelsamarbeidet. Shauni 1. aug 2007 kl. 13:54 (CEST)

Jeg var faktisk ikke klar over at vi hadde ei sånn side, men jeg har lenge vurdert å foreslå noe lignende. Vi har en del artikler som kan bli bedre, men jeg tror ikke det blir så stor respons ut av å legge inn ideer på diskusjonssidene til de enkelte artiklene. Men jeg ser jo at når artikler overlever en slettenominasjon, så blir de gjerne forbedret et par hakk under slettediskusjonen. Kunne vi prøve å få mer liv i artikkelsamarbeidet, tro? Eller eventuelt finne en mer engasjerende måte å slenge ut ideer til nye artikler eller artikkelforbedringer, enn de måtene vi allerede har. Blue Elf 1. aug 2007 kl. 21:04 (CEST)

Artikkelsamarbeid bør fungere, dvs artiklene skal i prinsipp være språkvasket innen de nomineres. Endel løser det ved å gå direkte på andre brukere. Hvis det er noen artikler som legges «for vask» så er det nok en fordel å tipse brukere med tilsvarende interesser at det er noe på gang, ellers går det lett i glemmeboken. mvh - Ulf Larsen 1. aug 2007 kl. 22:06 (CEST)

Det er mulig å sette opp Firefox med en stavesjekk, funker ikke helt godt men det funker sådär. Inne i tekstfeltet du redigerer i så klikker du høyre mustast slik at du får opp menyen, huker av for spell check this field, åpner den på nytt og velger norsk bokmål under languages, og om du ikke har det valget så velger du add dictionaries i bunnen av samme meny. Etter dette så er det lurt å sjekke at stavesjekken blir gjort fortløpende. Dette tar en del ressurser så ikke slå på dette om du har en gammel og sløv maskin. Du finner dette i edit->preferences eller under verktøy->oppsett på gruppen avansert og under fliken general. Der er det en avhukningsboks Check my spelling as I type. Denne skal være merket. — Jeblad 1. aug 2007 kl. 23:14 (CEST)

Det samme går an med Opera. Å bruke det underveis er ikke alltid så greit der, men det er enkelt å kjøre stavekontroll på redigeringsvinduet før man lagrer. Problemet er at stavekontroller ikke helt skjønner dette med wikiformatering, så det kan bli mange falske alarmer. Cnyborg 2. aug 2007 kl. 00:12 (CEST)

Høres lurt ut. Så vidt jeg vet finnes det ikke noe slikt på IE. Synd… — H92 (d/t · b/c · @) 10. aug 2007 kl. 18:57 (CEST)

Amnesty Norge har så vidt meg bekjent et opplegg for medlemmer som ønsker å bidra med noe, der man avlegger et "løfte" - på betingelse av at noen andre lover å gjøre tilsvarende. Et løfte kan (I Amnestys kontekst, altså) være f.eks. "jeg lover å selge vafler en hel ettermiddag til inntekt for barn i Darfur - hvis fem andre også gjør det". Har vi noe å lære av dette? Det ville vært interessant å forsøke noe lignende: "jeg skal utvide artikkelen kadens slik at den beskriver de tre (?) vanligste kadensene, mot at noen begynner på en artikkel om Musikk i Antikken"; det er kanskje ikke noen nyvinning, men kanskje er det bedre enn å be om at noen måtte kanskje kunne gjøre noe på en ensom diskusjons-side; dessuten kan dette føre med seg "mer dialog" brukere i mellom, fordi man jo har lyst til å titte på om den andre parten holder løftet sitt. Ehjort 10. aug 2007 kl. 11:27 (CEST)

Maleriets kanon

I artikkelen om Jakob Weidemann står det en malplassert liste over etterkrigstidens 12 viktigste malerier. Den bør flyttes ut, og sammen med listen fra Tommy Sørbøs bok Norske malerier kan den utgjøre de første bitene av en ny artikkel om Norsk malerkunsts kanon (jfr Norges litterære kanon).

Anyone? Mvh MHaugen 7. aug 2007 kl. 16:22 (CEST)

Maleriets kanon (noen ganger kan jeg ikke dy meg…)

Det var jo en interessant liste. Hm, er det bare meg eller er den lista mangelfull? — Jeblad 7. aug 2007 kl. 16:27 (CEST)

Jeg tror de fleste kunsthistorikere vil protestere på at Tommy Sørbøs bok Norske malerier skal være den eneste kilde til en slik artikkel. En bør gå til Norges kunsthistorie og den senere Norges malerkunst som har en langt bredere omtale, og en bør få frem flere skribenters mening. --Nina 7. aug 2007 kl. 17:03 (CEST)

det som har vært min intensjon med artikkelen Norges litterære kanon er å vise fram så mange ulike versjoner som mulig, gjennom lister som er framkommet i juryeringer og kåringer, både av enkeltverk og av personer. Det samme prinsippet mener jeg må overføres til malerikanon: Sørbø skal ikke være den eneste; dagblad-kåringen som refereres i Weidemann-artikkelen skal ikke være den eneste; og den eneste grunnen til at jeg ikke har laget artikkelen ennå, er at jeg ikke har funnet flere lister. Reidar Revolds Gullalderens mestre (1966?) kan være et mulig bidrag.
Jeg har tenkt at det må være et premiss at artikkelen bygger på lister, og ikke på omtalene i litteratur- eller kunsthistorieverk. Omtalen i slike verk tar med for mange navn (noen bare som periodeeksempler eller opplistninger), og rangerer vel kanskje ikke på samme måte mellom innenfor og utenfor kanon? mvh MHaugen 7. aug 2007 kl. 18:29 (CEST)

Hører dette virkelig hjemme i et encyclopedia? Du redder ihvertfall inn både objektivitet og verifiserbarhet ved å gjøre det på den måten du beskriver, MHaugen. Jeg tror måten Nina beskriver ville vært orginalt arbeid og vanskelig å holde objektivt. - Atluxity 7. aug 2007 kl. 19:18 (CEST)

Sammenstilling av kjente, vanlig aksepterte kilder blir ikke original forskning, men å lage en liste over de vesentlige norske malerne vil alltid ha avgrensningsproblemer. Haros 7. aug 2007 kl. 20:13 (CEST)

En slik liste som i Jakob Weidemann er original synsing. — Jeblad 7. aug 2007 kl. 22:34 (CEST)

Joa, og det er andres originale synsing. Original synsing er faktisk kunsthistorikernes mandat - av og til. Men ikke i et leksikon, og vaffal ikke i vårt. Her skal verdidommer bare refereres, objektivt, og så mange som mulig. --MHaugen 7. aug 2007 kl. 23:26 (CEST)

Jeg mener den listen må vekk, også i de andre elleve artiklene. Jeg har også reagert på redigeringskommentarene. Har sendt Orland en en e-post. --Frode Inge Helland 8. aug 2007 kl. 14:53 (CEST)

Saken diskuteres i minst fire brukerdiskusjoner nå, bla. min. For det første er det ingen grunn til å problematisere listas gyldighet eller relevans. Den er laget på samme måte som listene i pkt 6 og 7 i Norges litterære kanon.

Ideelt sett mener jeg at lista bør stå i artikkelen Norsk malerkunsts kanon, men jeg mener som Nina (hvis jeg forstår henne rett) at det trengs flere lister/utvalg før det blir en tilstrekkelig bred, gyldig og troverdig introduksjon til kanon. Når den artikkelen er oppe og går, bør de tolv artiklene omarbeides til det bedre, ja. mvh --MHaugen 8. aug 2007 kl. 18:07 (CEST)

Det er helt umulig å lage noen slik entydig kunstkanon slik debatten går i fagmiljøene. For en liten presentasjon av meninger så kan en jo ta en titt på Morgenbladets kunstkanon av Ketil Nergaard i Kunstkritikk.no. Jeg tror det er rimelig opplagt for alle som har vært marginalt borti disse diskusjonene at å lage disse listene er like enkelt som å lage lister over «viktige konspirasjonsteorier rundt 11. september». — Jeblad 8. aug 2007 kl. 23:06 (CEST)

At ulike versjoner av kanon diskuteres er både helt normalt og meget ønskelig. En artikkel om Norsk malerkunsts kanon må selvsagt referere slike debatter, f.eks. på en måte som kan ligne på det som gjøres i fotnotene i Norges litterære kanon. --MHaugen 9. aug 2007 kl. 08:41 (CEST)

1. Et journalistisk stunt i Morgenbladet, og en debatt som forlengst er glemt, er blitt trukket inn i et Wikipedia som et leksikonverdig element.

Det dreier seg om at fem autoriteter fra den norske kunstinstitusjonen har laget en kanon som omfatter tolv verk av norske kunstnere i tidsrommet 1945 -2005 under synsvinkelen ” gjennomslagskraft i samtiden, viktighet for ettertiden (virkningshistorie), samt kvalitet og interesse sett med våre øyne i dag”.

Det er ikke vanskelig å skrive under på kriteriene – såfremt en aksepterer selve utgangspunktet: At 12 verk er viktigere en alle andre og at der er mulig å skille dem ut.

For dem som har hatt sine interesser forankret i tippeligatabeller og idrettsrekorder og lignende, faller tankegangen kanskje ikke så vanskelig.

Men er det å sette kunstverk opp mot hverandre, er det i det hele tatt mulig – og hvilken verdi kan det ha? Allerede her er det noe som skurrer. I listen finner vi: Marianne Heske: Gjerdeløa (1980).

Jeg har selv sett Gjerdeløa da den sto på sin tilvante plass på ved den gamle stien på kanten av elvejuvet oppe i Tafjord-dalen. Under tvil kan jeg godta at den er et kunstverk. Men, som sådan har den overhodet ingenting med Marianne Heske og gjøre. Hun har verken formgitt eller bygget den. Derimot har hun fått den transportert til Paris og fått den stilt ut der. Noe for øvrig et hvert spedisjonbyrå kunne gjort. Hun overhode ikke tilført låven noen som helst endringer og har derfor ikke heller ikke påvirket den kunstneriske substansen i selve objektet. Men de fem kunstautoritetene har likevel kåret Gjerdeløa til ett av de tolv viktigste kunstverkene i sekstiårsperioden 45-05. Enhver vil sikkert ane at allerede her er det noe som skurrer.

Men litt velvilje kan vi si at det ikke var akkurat slik de fem kunstautoritetene mente det, selv om de skrev det. De kan ha ment at den kunstneriske substansen ligger i selve ideen til Marianne Heske – eller i det faktum at Gjerdeløa ble transportert til Paris – altså selve begivenheten.

Så var det gjennomslagskraften i samtiden. Det ble ofret atskillig mediaoppmerksomhet på dette stuntet, men det førte ikke akkurat til økt reiseaktivitet av andre norske løer til fremmede land. De ble stående der de sto. Hvilken påvirkning hadde så begivenheten på samtidskunsten, samfunnsforholdene, eller for den slags skyld eller begge deler? Svaret er nedslående: Ingen verdens ting. Løen har hatt 25 år på seg, så den har i alle fall fått sin sjanse. Marianne Heskes ide er ikke engang original. Det er Marcel Duchamps ”Fountain” (herreurinal) i ny utgave, readymades gjentatt inntil det banale av mange andre før henne.

Så hva med det neste kriteriet, virkningshistorie. Det er sagt mer enn én gang at man trenger en distanse på minst 30 år for å kunne uttale seg om viktigheten, betydningen og verdien av et verk.

Det seneste verket er Bjarne Melgaards: Confessions of a Recovering Minimalist fra 1996. Ingen senere verk er funnet verdige til å innlemmes i denne eksklusive kanon. Ni år er nå engang ikke så svært mye når det gjelder å få den tiltrengte, perspektiviske distanse som er nødvendig for en slik kåring. Men de fem kunstautoritetene mener altså annerledes.

Kjartan Slettermarks bilde ”Vietnam” ble kjent ikke i kraft av sine estetiske kvaliteter eller sin kunstneriske standard, men fordi man mente at bildet på det groveste krenket det amerikanske flagget. Altså igjen begivenhet fremfor substans.

Slik går det altså an å fortsette.

Poenget med dette er at de fem kunstautoritetene ikke kan sees å foretatt en faglig vurdering av den kunstneriske verdien av verkene, men av deres viktighet, og denne viktigheten dreier seg i flere tilfelle om gjennomslagskraft i media – her opphøyet til et kriterium for kunstverkets betydning. Ikke ett av verkene er nærmere begrunnet, støttet av faglige begrunnede vurderinger eller henvisninger til relevant litteratur. Listen dreier seg om intet mindre enn triviell synsing under faglig forkledning med falsk tyngde fra de fem sin posisjon i den norske kunstinstitusjonen..

2. Denne såkalte kanon er så trukket inn i en artikkel om Jakob Weidemann. Uansett hvordan man velger å betrakte det, så er han en ruvende skikkelse i den norske etterkrigstidens kunst. I den sammenhengen blir denne listen over viktigste verk heller irrelevant. Å trekke frem et enkelt bilde er også tvilsomt - og hvorfor akkurat dette? Det får vi ikke vite. Vi får ikke engang se bildet, enn si noen av de andre kanoniserte verkene. Dermed blir resultatet av det hele at et useriøst og nesten komisk utvalg av kunstbegivenheter, brukbart i avisoppslag, men ubrukelig i en leksikonartikkel om kunstneren, og som forvandler en ellers seriøs artikkel om Weidemann til en lenkeliste for andre kunstnere - kunstnere som ikke har noen relevans til Weidemann. Ikke bare det. Den tvilsomme kanon legges også inn på samtlige av de elleve andre kunstnerne. Dermed har Wikipedia, uten snev av faglig dekning lagt grunnen til et nytt aristokrati: Kunstnere som har skapt de viktigste kunstverkene i etterkrigstidens første 60 år. For enklere sjeler: De viktigste kunstnerne i perioden.

Slik bidrar Wikipedia til å skape uklarhet og misforståelser i stedet for å skape klarhet og struktur ved å viderbringe udokumentert synsing. En slik kanon vil også kunne påvirke omsetningspriser for de kunstnerne som er kommet med på listen.

3. Wikipedia drives frem av amatører. Noen av disse velges til administratorer. Av disse igjen er det uvegerlig noen som synes at deres synspunkter veier mer enn andres, også i faglige spørsmål som er milevis utenfor deres fagfelt. I tilfellet Widemann har Noorse kun fjernet en liste hun fant tvilsom. Morten la den ufortrødent inn igjen og på samtlige artikler om de tolv. C la på POV-tag på samtlige tolv artikler. (I mine øyne det sakligste som er gjort hittil). Morten fjerner POV-tagene igjen. Harald lager en artikkel om Morgenbladets 12 verk - garantert i den hensikt å få slutt på redigeringskrigen, og legger til(så vidt jeg kan se) en mal med samtlige 12 kunstnere.
Altså: Kanonen inn på nytt igjen, bare i ny form.
Dermed er vi like langt.

Det at administratorer går til redigeringskrig og trumfer sin vilje igjennom, stokk døve for motargumenter, i beste Vibeke/Duffman-stil, er et fenomen jeg håpet vi hadde lagt bak oss. At det hele krydres med ufine redigeringsmerknader gjør ikke saken bedre.
Noorse gjorde bare jobben sin, fjernet en tvilsom og kontroversiell del av en artikkel og beholdt det Wikipedia kunne innestå for. Hun har ikke selv lagt til en tøddel, bare tilbakestilt. Likevel står det i (og gjentatt) kommentaren: ”(Fjerner versjon 2564420 av Noorse inntil vi har en egen artikkel om malerkunst-kanon på plass, bør dette få stå her.)
For en som øyner nedover redigeringshistorikken fortoner det seg som om Noorse har skrevet en uvederheftig versjon som blir fjernet. Det har hun ikke. Og jeg vil gjenta: Hun har overhodet ikke skrevet noen egen versjon, bare tilbakestilt, akkurat det en skikkelig adminstrator i slike tilfeller skal gjøre.
Morten har fullstendig overkjørt henne etter en begrunnelse som jeg vil kalle en faglig vurdering, milevidt fra hans eget fagområde: At det er kompetente folk som har utarbeidet listen (det må være riktig, for det er kunstautoriteter som har sagt det).
Kildekritikk og sunn skepsis?

Man må stille særlige krav til de som velges til administratorer. De må kunne snakke sammen. Ikke overkjøre hverandre, men lytte til hverandre, repektere andres fagkunnskap og ikke stille hverandre i skammekroken.
Man må også kunne kjenne sin faglige begrensning. Hva mener for eksempel Nina om dette? Hun er i det minste fagperson og derfor her verdt å lytte til. Er hun blitt konsultert? I så fall hvorfor ikke? I mine øyne har Morten et forklaringsproblem.

4. At kåringen i Morgenbladet har leksikal interesse som er tilstrekkelig til en egen artikkel, er jeg meget skeptisk til. Men la gå. Saus den bare for all del ikke inn i alt annet. Ser man på kåringen som en kunstrelatert begivenhet, vurdert etter de ovenstående kriterier, som gjennomslagskraft i samtiden, viktighet for ettertiden, så er resultatet nedslående. I samtiden (for to år siden) ble kåringen fort glemt. Men når det gjelder viktighet for ettertiden er det meg bekjent bare rabalderet her i Wikipedia som er å vise til.
Temmelig nedslående.

For min egen del trekker jeg den konklusjon av dette at jeg vurderer å flytte mer av min tid over på Ninas kunsthistoriewiki. Der slipper man i hvert fall til stadighet å stirre den egenmektige faglige uformuenhet i hvitøyet. Det begynner å bli slitsomt.--Frode Inge Helland 9. aug 2007 kl. 10:59 (CEST)

Du har rett i at jeg prøvde å få slutt på redigeringskrig ved å skrive den artikkelen om Morgenbladets 12 viktigste kunstverk ettersom jeg syntes det var naturlig å gi plass til en større omtale enn det som ble satt inn i hver enkelt artikkel. I forlengelsen laget jeg en mal som jeg som en prøve har satt inn i artikkelen om Weidemann, den tar i alle fall færre linjer enn referansen gjorde :-) For meg er det ikke noe poeng å ha verken malen eller referansen i full utfoldelse i artiklene om disse kunstnerne, kanskje tvert imot. Jeg har i dag skrevet om Hans-Jacob Brun og lagt inn malen der, hvor den kanskje mer hører hjemme. For øvrig synes jeg du skulle skrive en artikkel om Gjerdeløa, som har en rød lenke ved siden av Marianne Heske i «Morgenbladets 12-artikkelen» og sette den flotte historien i leksikalsk form der.--Harald Haugland 9. aug 2007 kl. 11:38 (CEST)

Det er nok et problem at tildels små ord får stor betydning i redigeringssammendragene her inne, kanskje langt mer enn de er verd i utgangspunktet. Jeg er tilhenger av filosofien «har du ingenting fornuftig å si i en redigeringsforklaring så ikke skriv noe». Alt for ofte blir det skrevet en snappy kommentar som spøk og sleivspark til andre skribenter, uten at en tenker på at disse redigeringskommentarene står der om ett år, to år, ti år, hundre år. Det tar mer tid å rydde i redigeringskommentarer enn i annet tøys og dermed blir det slått hardt ned på dette. Det bør få skribenter til å tenke seg om før de skriver sammendrag de ikke har dekning for.

En kanon tror jeg kan skrives uten større problemer. Om den blir entydig er en helt annen sak, vi må nok omtale opptil flere forslag til slike. Antakeligvis får vi minst like mange lister som det er kunstkritikere i Norge. Selv et mindre utvalg av dem vil være problematisk, og når en skal vurdere de forskjellige utvalgskriteriene opp mot hverandre så havner nok Morgenbladets kanon nokså langt ned på lista. Ikke det at utvalget ikke er godt, problemet er at det finnes ingen enighet om kriterier og ikke hvor mange som skal med. Har mediefokus overhodet noe å si for et kunstverks viktighet? Manns minne i media er 14 dager! Avstand i tid er i denne sammenhengen viktig, kanskje er ikke 30 år nødvendig men noen år er nok absolutt på sin plass. — Jeblad 9. aug 2007 kl. 12:06 (CEST) (Historia om Gjerdeløa er jo dritkul, mye mer morsom en Morgenbladets kanon!)

Jeg finner det problematisk at en liten kåring i en avis blåses opp slik det er gjort i denne saken. Malen har ingenting å gjøre hverken i artiklene om kunstnerne eller enda mindre i artikkelen om Hans-Jacob Brun og bør slettes. Listen kan være i Morgenbladets 12 viktigste kunstverk om vi skal beholde denne artikkelen som ut fra tittelen viser hvor liten denne saken egentlig er. Det som er et langt større problem er at Wikipedia er et leksikon og det er feil å lage oversikter som er basert på et så marginalt utvalg av kilder. Hadde dette vært en kåring som foregikk over lengre tidsrom og med større deler av kunstinstitusjonen involvert hadde det vært leksikonverdig. Nå ville jeg, om artikkelen var i en slettediskusjon, si slett ut fra at dette ikke er «notabelt» eller som jeg liker bedre det er ikke leksikonverdig. Vi skriver ikke artikler om et fenomen ut fra meningen til en avis. --Nina 9. aug 2007 kl. 12:30 (CEST)

Om noen mener at referansen er for ensidig og gal, så finn flere lister da. Uansett så bør ikke vi sitte her å ”slakte” fagjuryens kompetanse og seriøsitet. Alle bidragsyterne på no.wp stiller på lik linje, og er ikke her som fagpersoner og jury. Om listen er bestridt av fagpersoner så legg dette inn i artikkelen ikke bare kom med ”privat” synsing. Her i denne diskusjonen finner jeg mye egen forskning som grunnlag for kritikken. Hvorfor ”slakter” dere ikke bare listen på siden til Nina da? Så kan dere eventuelt bruke den som referanse å kritikk mot listen. Siden til Nina er forresten veldig bra, men det er vel ikke så overraskende når det gjelder ting hun driver med.--Harry Wad (HTM) 9. aug 2007 kl. 14:58 (CEST)

Jeg beklager at Frode øser seg opp i denne saken, men jeg er ikke overrasket. Frode sendte først mail til meg om dette i går. Den fikk han et svar på. Deretter sendte han samme mail til maillista for administratorer, sammen med mitt svar. Da fikk han et lengre svar fra meg, men fulgte ikke opp det der. Derimot følger han opp her, med langt kraftigere formuleringer.
Jeg synes ikke at jeg er milevis fra mitt fagområde. Jeg er organisert og utøvende kritiker med verv i Kritikerlaget, og har arbeidet så mye med kanondiskusjoner at jeg føler meg kompetent til å kjenne igjen en kanondiskusjon når jeg ser en. Og forklaringer har jeg gitt flere steder. Frodes personlige vurdering av Weidemann, av den aktuelle juryeringen som Morgenbladet tok initiativ til, eller av readymades kan ikke være førende for hvordan Wikipedia redigeres.
Det er tydelig at billedkunst engasjerer i langt sterkere grad enn litteratur. Verken Frode eller noen annen har protestert på at "avis-initierte" kåringer finnes referert i Norges_litterære_kanon#Dagbladet:_25_romaner_1981-2006. Og for den saks skyld er også Aftenpostens Gullmedalje og andre idrettspriser "et journalistisk stunt".
Jeg har altså "overkjørt" Noorse, redigert "milevis utenfor mitt eget fagområde" og representerer etter Frodes mening Wikipedias "egenmektige faglige uformuenhet". Hvis jeg skulle tatt dette alvorlig, måtte jeg ha sluttet å skrive på Wikipedia. --MHaugen 9. aug 2007 kl. 15:43 (CEST)

Til alle: La det ikke bli mer bråk over dette enn nødvendig er. Dette burde vært en fillesak egentlig. Jeg tror ikke mange mener at det å legge denne listen inn på Weidemann og de andre var noen god ide. Så i realiteten ser det ut for meg som om ting har kommet i gal rekkefølge. Dermed har denne listen fått for stor vekt, men ettersom MHaugen vil få laget en oversiktsartikkel vil det også være midlertidig. La derfor det som er gjort være gjort og det som er sagt være sagt. Så la oss få laget kanonen og heller krangle i all vennlighet over hvem som skal tas med der og hvem som ikke skal det. Haros 9. aug 2007 kl. 16:10 (CEST)

Hva er maleriets kanon? ta en titt i dette online leksikonet: Das grosse Kunstlexikon von P.W. Hartmann Ta også en titt på den tyske artikkelen om emnet:Kanon (Kunst). --Nina 9. aug 2007 kl. 16:54 (CEST)

Det er ikke helt etter våre arbeidsmetoder å la omdiskutert materiale stå i artiklene. I dette tilfellet er det som har skjedd en spamming av point of view og bør fjernes mens diskusjonen pågår. Dette har lite med om det er etablert en kanon eller ikke, det har med at dette er pov og at det bryter med våre arbeidsmetoder. Når det er definert en entydig kanon så kan det legges tilbake henvisninger til denne artikkelen med en lenke eller et merke. Uten en slik artikkel er en påstand om tilhørighet til en kanon {{objektivitet}} og hvis referanser mangler, en påstand som merkes {{trenger referanse}}. Dette er slik vi har jobbet hele tiden, og selv om en er uenig så bør de som forefekter en spesifikk kanon akseptere dette. Vi kan ikke ha spesielle kjøreregler for enkeltgrupperinger i ene eller andre retningen, heller ikke kan vi frede et tema for omtale i ene eller andre retningen. Hvis noen vil skrive en artikkel om denne spesifikke kanonen, eller andre utgaver, så må resten av de involverte akseptere dette. Hvis noen stiller spørsmål ved kanonens riktighet så må de som skriver artikkelen dokumentere denne. Det vi ikke kan ha er et unntak som sier at i dette tilfellet skal artikler fylles med en påstand fra Morgenbladet, en påstand som er mer ett debattinnlegg enn noe annet. — Jeblad 9. aug 2007 kl. 17:52 (CEST)

Profesor Hal Koch, Utvalget for billedkunst (Danmark): "For at et værk er kanonisk, må kunstnerens livsværk være afsluttet. Det er vor eneste forhåndsbeslutning." De fleste på den norske listen lever i beste velgående. Så her kommer nok Wikipedia til å sette en ny standard. Er det virkelig fremdeles ingen bjeller som ringer hos bedreviterne?--Frode Inge Helland 9. aug 2007 kl. 18:02 (CEST)

Frode, dette som du siterer er sagt i en bestemt kontekst. Det kan ikke oppfattes som noen naturlov, men må leses som et uttrykk for at de som laget da:Kulturkanonen valgte å holde seg til døde kunstnere. Det finnes mange eksempler på at slike utvalg også omfatter kunstnere som var levende og aktive mens utvelgelsen foregikk, s f.eks. Verdensbiblioteket. --MHaugen 9. aug 2007 kl. 19:22 (CEST)

Jeg la tilbake versjonene av C hvor vedkommende har pov-merket artiklene med listene. Da har de som ønsker listene disse i artiklene og bør gjøre noe med dem. Pov-merkingen bør ikke fjernes uten at noe gjøres med artiklene. Jeg har ikke satt de tilbake til før listene ble lagt inn da enkelte har signalert sterke meninger om dette. Jeg mener listene kan erstattes med en notis og en lenke til Morgenbladet. Ytterligere omtale av disse kunstnernes rolle i en kanon bør være i en artikkel som tar for seg hva dette er og hva de forsjellige aktørene hevder. — Jeblad 9. aug 2007 kl. 18:15 (CEST)

Jeg skjønner ikke denne POV-merkingen i det hele tatt. Oppriktig talt. Noen mennesker har sagt at noen verk er viktige. Det må tas for det det er verdt, verken mer eller mindre. Det er slik kunstpriser deles ut, og rangering av kunst foregår. Hele tiden er det slik det gjøres. Hvis vi mener det er POV, så kan vi like gjerne sette følgende på artiklene om Øyvind Vågnes og Eilev Groven Myhren (de to siste vinnerne av nynorsk litteraturpris): {{POV|Viser kun S. Skjong, T. Fonnlid og Morten Haugens mening mht viktig litteratur}}. Og John Steinbeck kan merkes med {{POV|Viser kun [[Svenska Akademin]]s mening mht viktig litteratur}}.
Jeg har endret artiklene slik at det står at «Verket ... er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.». Det mener jeg at bør kunne stå, det er ganske tilsvarende det vi skriver om forfatteres bøker som får priser.
Med forvirret hilsen --MHaugen 9. aug 2007 kl. 19:22 (CEST)

Her har jeg ikke satt meg inn i problematikken, bare overfladisk, og det virker som om en bitteliten mus har blitt til ett digert troll. Generelle råd: (1) ikke ri kjepphest på bekostning av andre, (2) tenkt på hva som er best for WP - ikke deg selv, (3) vi er alle mennesker, (4) ikke diskuter kun for å vinne diskusjonen - diskusjonen skal til slutt føre til en enighet. Det virker som om dette surner forhold mellom bidragsytere, og det mener jeg er jævelig leit at en så liten sak kan gjøre så stor skade. -- Atluxity 9. aug 2007 kl. 20:27 (CEST)

Atluxity, man driver ikke med bannskap på no.wp, slikt er blir man utestengt for.--Harry Wad (HTM) 10. aug 2007 kl. 23:40 (CEST)

Skanning av bilde av gammelt maleri

Hei, jeg lurer på om det er greit å scanne et postkort som kun viser et gammelt maleri laget i 1940, ergo som ikke er dekket av opphavsretten... Eller er det slik at fotografen som tok bildet til postkortet liksom har noen ekstra beskyttelse (selv om kun hele bildet vises på kortet, ikke noe annet som fotografen har lagt til)?

Et annet spørsmål. På et museum (der det er lov å fotografere) har de en modell av hvordan den gamle borgen har sett ut. Modellen er jo laget i nyere tid - er det greit å fotografere den for å illustrere en artikkel om borgen? Takk! Houshuang 9. aug 2007 kl. 01:02 (CEST)

Det med borgen kan jeg ikke svare deg på, men jeg tror jeg kan svare på det med postkortet. Er ikke maleriet dekket av opphavsrett, er vel ikke fotografiet av det heller, og dermed skulle det gå fint (tror jeg). — H92 (d/t · b/c · @) 9. aug 2007 kl. 01:06 (CEST)

Det må være mer enn 70 år siden kunstneren som har laget maleriet døde før maleriet er fritt, så det er nok ikke det riktig ennå. Når det gjelder borgen så spør på museet hvem som har laget modellen og spør vedkommende om han vil gi en skriftlig tilatelse på mail til bruk av bilde av modellen. --Nina 9. aug 2007 kl. 01:37 (CEST)

Hva med gjenstander, ikke kunstverk men for eksempel fly ( Pah! ), som er utstilt på museer? Kan man fotogafere de og bruke fotografiene fritt etter eget behov? --Flyvende Banan 9. aug 2007 kl. 18:22 (CEST)

Ja om det er tillatt med fotografering.--Harry Wad (HTM) 9. aug 2007 kl. 18:26 (CEST)

Jeg har allerede snikfotografert litt, men kan ikke bruke disse uten videre da. Men kan man få tillatelse hvis man sier man fotograferer for wikipedia tror du? --Flyvende Banan 9. aug 2007 kl. 18:32 (CEST)

Det lar seg gjøre å spørre. Men ikke alltid vil det være mulig å få et reelt ja. Husk at du bør fortelle alt om lisensen som skal brukes. Jeg forhandler litt om bruk av noen bilder jeg tok i sommer. (Om det er mulig å lage lavoppløselige bilder under fri lisens. Dette fordi eierne ikke ønsker enkelte former for bruk av bildene.) Det å fortelle at jeg ønsket å ta bilder til Wikipedia (i Italia) var ikke ugunstig. Haros 9. aug 2007 kl. 18:37 (CEST)

Er fotografering lovlig så er det ingen problemer, det med diskusjon og forklaring om lisenser fører ofte til forvirring. Det skal mye til før du blir nektet å fotografere.--Harry Wad (HTM) 9. aug 2007 kl. 18:43 (CEST)

Er det lovlig med fotografering, er det det. Det er enkelt. Det er der hvor fotografering ikke er lov at det er mulig å få ta bilder allikevel til Wikipedia. Får man lov er det imidlertid viktig å opptre ærlig og fx. ikke skjule at bildene kan brukes kommersielt. Haros 9. aug 2007 kl. 18:47 (CEST)

En annen ting jeg har lurt på, på engelsk wikipedia kan man visst bruke et hvilket som helst bilde under betingelsen av at ingen andre bilder er tilgjeneglige («fair use»), noe som faktisk medfører at man har bilder av norske flytyper på engelsk wikipedia som vi tilsynelatende ikke har lov å til å bruke på norsk wikipedia. Har man ingen tilsvarende regler i Norge? --Flyvende Banan 9. aug 2007 kl. 18:51 (CEST)

Vi bruker bare frie bilder her hos oss. I det lange løp vil det lønne seg fordi Wikipedia får større og større betydning, og det vil være lettere å få skaffet frie bilder hvis vi er konsekvente og bruker frie bilder. Haros 9. aug 2007 kl. 18:56 (CEST)

«Fair use» misbrukes grovt på engelsk Wikipedia for en del der definerer det som «fri bruk for jeg kan ikke kjøpe bildet». Det som ligger i fair use er at det skal ikke finnes andre bilder tilgjengelig, og bruken skal ikke være et misbruk av fotografens rettigheter. det betyr kort og greit at er det to bilder fra en hendelse og det ene kan kjøpes så er det vanskelig å hevde fair use på det andre. Ellers er offentlige museer veldig imøtekomne når det gjelder fotografering for Wikipedia, og om noen er tilbakeholdne så kan det ordnes en introduksjon ovenfor de aktuelle museene via andre. De som gjerne er svært tilbakeholdne er en del private museer og organisasjoner. Også der kan det vanligvis ordnes en fototillatelse, men det tar litt tid. — Jeblad 9. aug 2007 kl. 21:37 (CEST)

Jeg skjønner. Jeg skal prøve meg litt på forskjellige samlinger. --Flyvende Banan 9. aug 2007 kl. 22:28 (CEST)

En annen ting. Hvis jeg kjøper bilder, samlinger av flyfotografier finnes for salg, har jeg da selv full rett til å bruke dem som jeg vil? --Flyvende Banan 9. aug 2007 kl. 22:35 (CEST)

Nei. Haros 9. aug 2007 kl. 22:51 (CEST)

Selv om jeg kjøper orginalfotografier tatt på flystevner, flyplasser og så videre? --Flyvende Banan 9. aug 2007 kl. 23:42 (CEST)

Det er fortsatt fotografen som har opphavsretten til bildet etter åndsverksloven. Om bilder skal brukes under de lisensene som wikipedia bruker må de være helt frie og fotografen må skriftlig gi tillatelse til at bildet kan publiseres under disse lisensene. --Nina 10. aug 2007 kl. 01:47 (CEST)

Det finnes en del bilder som blant annet Widerøe har gitt til / overført til kommunene. Disse bildene ligger for en stor del og støver ned. Bare det å identifisere viktige historiske bilder av tettsteder er en kjempeoppgave. — Jeblad 9. aug 2007 kl. 22:58 (CEST)

Jeg trykkeleifa litt, han malte det i 1840, og jeg sjekket akkurat at han døde i 1858, så det skulle være helt planke. Da kommer i allefall de bildene opp ganske snart. Heldigvis er det også lov å ta bilde på museet.

Leonardo da Vinci

Denne artikkelen er veldig rotete. Mange kokker har vært i sving her! En så sentral artikkel bør se bedre ut på noWiki! Noen som tar på seg ansvaret? Jeg har desverre for lite kunnskap om temaet.. Mr. Hill 10. aug 2007 kl. 04:34 (CEST)

Valdres Folkemuseum

Fil:Trondheim monument 8.jpg

Hjalmar Andersen idet han sniker til seg litt ekstra fart før hoppkanten

Har vært i møte med en særdeles hyggelig og imøtekommende direktør ved Valdres Folkemuseum om problemer knyttet til bilder ved samlingene, bunader og bilder av bunader, stavkirker, folkemusikkinstrumenter, osv. Spørsmålet nå er hvem som ønsker å ta ballen på folkedrakt/bunad og på Kategori:Norske folkeinstrumenter. Noen som føler seg kallet? Får vi folka på Valdres Folkemuseum på banen så var direktørens ord «å kvalitetssikre artiklene». Det blir som å hoppe med Hjallis. Jeg har troen på å kontakte noen spesifikke institusjoner og organisasjoner, se om en får til et samarbeid på noen områder hvor det er mye å hente, og så prøve å nå de litt større områdene senere. — Jeblad 10. aug 2007 kl. 17:46 (CEST)

Bra jobba! Jeg er nok ikke rett person til å skrive om bunader og sånt, men det er flott at du og andre får til sånne ting. Forresten er det nok bedre å hoppe med Hjallis enn å komme på glattisen med Wirkola. ;-) Blue Elf 10. aug 2007 kl. 23:54 (CEST)

En smiley forsvant vist fra'n Hjallis… ;) — Jeblad 11. aug 2007 kl. 16:20 (CEST)

Nord- Mellom- og Sør-Amerika

Er ikke helt sikker på om dette skal tas opp her, eller på Orakelet, men jeg velger å ta det her. Artiklene om Nord-Amerika og Mellom-Amerika og for så vidt Sør-Amerika har motstridende opplysninger. Nord-Amerika påstår at det grenser til Sør-Amerika, mens Mellom-Amerika grenser til Nord-Amerika og Sør-Amerika. I og med at ingen av artiklene har referanser, så er det ikke greit å vite hvor informasjonen kommer fra. Er det noen som kan opplyse en stakkar om hva som er korrekt? Broboman 10. aug 2007 kl. 18:33 (CEST)

Normalt regnes Nord-Amerika å inkludere alle land fra Panama og nordover. Mellom-Amerika er ingen verdensdel, men en region i Nord-Amerika, men blir ofte regnet for seg, ikke ulikt Norden i forhold til Europa. Det du referer til er med andre ord ikke galt om det leses hver for seg. Så for å konkludere: Nord-Amerika inkludert regionen Mellom-Amerika grenser til Sør-Amerika, mens regionen Mellom-Amerika grenser både til Nord- og Sør-Amerika. Sør-Amerika grenser både til Nord-Amerika og til regionen Mellom-Amerika. Håper dette var oppklarende! --Frodese 10. aug 2007 kl. 19:04 (CEST)

Når jeg får tid, så skal jeg rydde ordentlig opp i Amerika-artiklene. Som Frodese påpeker, så må man skille mellom verdensdeler og regioner. Amerika består av et landområde som man normalt definerer opp i 2 verdensdeler. Nord-Amerika og Syd-Amerika. Verdensdelene er delt opp i det eidet hvor Panamakanalen befinner seg, men man tar normalt med hele Panama som en del av Nord-Amerika. I Nord-Amerika så deler man ofte opp i regioner. FN deler blant annet geopolitisk opp i «Northern America», Sentral-Amerika og Karibien. Når jeg sier geopolitisk, så er det fordi FN ikke nødvendigvis kun tar hensyn til geografisk plassering men de legger mer vekt på politisk og kulturell plassering. Mexico er et land jeg kjenner ganske godt til. FN plasserer Mexico sammen med Sentral-Amerika. Geopolitisk så skiller FN da mellom «Det nordlige Amerika» og Sentral-Amerika ved grensen mellom Mexico og USA. Når det gjelder kun geografisk skille, så går grensen ved Tehuantepec-eidet. Når vi snakker kun om geografi, så vil vi da skille mellom ¨regionen Nord-Amerika og Sentral-Amerika. Selv om noen delstater i Mexico hører geografisk med til Sentral-Amerika, så omtaler man stort sett hele Mexico som del av regionen Nord-Amerika. En annen sak er at mange blander sammen Latinamerika med Sydamerika. Dette blir helt feil. Inndelingen av Latinamerika, Angloamerika, Iberoamerika og Hispanoamerika må ikke forveksles mellom den geografiske inndelingen av Amerika. Kjetil2006 10. aug 2007 kl. 23:26 (CEST)

Det finnes en rekke andre inndelinger av Amerika i regioner: Nordamerika (inkluderer Mexico og av og til Bahamas og Turks/Caicos), Mellom-Amerika, Karibia, Sør-Amerika. Og det har også en gang vært vanlig å regne Panama til Sør-Amerika, ettersom Panama ble utskilt fra Colombia i sin tid (derfor har Colombia den dag i dag noen små øyer nord for Panama som ligger nærmere Nicaragua enn noen annen kyst). Det forekommer også at Guyana, Fransk Guiana og Surinam, og av og til Belize, regnes til Karibien, av kulturelle grunner. Man har også begrepet Latinamerika. Disse inndelingene og betegnelsene kunne det redegjøres for i en passende artikkel. Ctande 11. aug 2007 kl. 12:34 (CEST)

Du har selvfølgelig rett i det du sier. Det er imidlertid ikke alt. Vi kan ikke gå helt i detalj her, men det bør vi gjøre på artiklene som omhander Amerika. Både når det gjelder geografiske, geopolitiske, kulturelle og andre grenser. Kjetil2006 12. aug 2007 kl. 18:04 (CEST)

Hjelp til tabeller

Jeg har prøvd å se etter, men finner ikke svar noen steder. Når jeg setter inn tabeller ved siden av hverandre på Liverpool FC Statistikk så kommer tabellene til høyre for den første et hakk lenger ned. Hvorfor skjer dette? Jeg vil ha alt på samme linje. På forhånd takk. TEMH 10. aug 2007 kl. 20:58 (CEST)

Legg alt i samme tabell med en tom kolonne mellom. --SOA 11. aug 2007 kl. 11:29 (CEST)

Det ville være kjekt om noen gikk over disse såkalte artiklene og ryddet i dem. Vi lager et leksikon, og slike inneholder artikler. I enkelte av sidene om fotballklubber har allskens oversikter tatt helt overhånd. Når utropes «værste sengeveter» og «årets skranglekne»? Det hele adstedkommer unektelig et vist snev av tankespinn om hvor Frode Øverli henter bakgrunnsinformasjon til Pondus. — Jeblad 11. aug 2007 kl. 18:07 (CEST)

Jeg innrømmer at jeg er veldig interessert i Liverpool, men alle har forskjellige interesser. Artikkelen er her, og jeg bare spurte om noen kunne hjelpe meg med et problem med tabeller. Hvilke del av artiklen vil du jeg skal rydde i? Personlig synes jeg den begynner å se bra ut, men tar gjerne i mot innspill fra andre. TEMH 11. aug 2007 kl. 20:52 (CEST)

Fant svaret ut selv, så trenger ikke hjelp lenger. TEMH 12. aug 2007 kl. 04:52 (CEST)

Imponerende innsats i artikkelen om Liverpool FC Statistikk, men jeg mener dette er et eksempel på en type artikler vi ikke skal ha her. Vi er et generelt leksikon, ikke en fotballwiki. Har foreslått artikkelen slettet, og TEMH bør eventuelt vurdere å lage en egen fotballwiki eller Liverpoolwiki på norsk. Igjen, vedkommende bruker har gjort en stor innsats, og derfor bør det avklares snarest hva rammene er for slike spesialiserte artikler. Jeg mener det blir alt for mye for et leksikon. mvh - Ulf Larsen 12. aug 2007 kl. 10:32 (CEST)

Jeg er veldig uenig at den bør bli slettet selvsagt, men det får bli andre brukere som får avgjøre. Har brukt flere hundre timer på å få den til å bli bra, så må innrømme at det blir trist om den slettes. TEMH 12. aug 2007 kl. 10:57 (CEST)

Må si jeg er veldig spent på hva utfallet her blir. Konsekvensen blir at det må slettes veldig mye fra wikipedia, inkludert et stort antall lister som heller ikke er artikler som liste over konger i Persia og liste over frankiske rikshovmestre for å bruke noen egne eksempler. Jeg må si det er trist dersom vi skal kvitte oss med slike oversikter. Tror for øvrig det er første gang jeg har hørt at det argumenteres med at det blir for mye, tidligere har en alltid skrytt av at vi ikke har plassmangel. Shauni 12. aug 2007 kl. 11:05 (CEST)

Oppfordrer til å ta slettediskusjonen der den bør taes, på slettesiden. Jeg tror ikke en eventuell sletting får så omfattende konsekvenser som Shauni skisserer, samtidig vil det nok sette en presedens, dvs angi hvor grensen går. Om vi ser på våre forbilder, SNL og Encyclopedia Britannica, så har de og tabeller og oversikter og det er derfor ingen grunn til at det må ut.

Det jeg er skeptisk til her, og gjerne vil ha en mer prinsipiell diskusjon på er omfanget kontra leksikalitet. Det er en svært omfattende artikkel, med statistikk over ett enkelt lag. Blir ikke det i overkant mye? mvh - Ulf Larsen 12. aug 2007 kl. 11:14 (CEST)

Del artikkelen i flere små! —Helland 12. aug 2007 kl. 11:41 (CEST)

Det er antakeligvis bedre med en artikkel «Målskårere siste 100 år» enn en seksjon «Målskårere i Liverpool FC», «Største skrangleknær siste 100 år» er bedre enn «Skrangleknær i Liverpool FC» og så videre. Jeg tror en slik tilnærming er bedre for de som skriver på slike artikler, men noe slikt vil dessverre medføre ganske mye jobbing med planlegging av artikkelstrukturer og vurdering av grensene for leksikalitet. Det betyr også at de som sitter med slike artikler må definere kriteriene for inklusjon, og ikke bare pøse på med masse artikler om ukjente 7. divisjonsspillere fra sitt drømmelag. — Jeblad 12. aug 2007 kl. 11:57 (CEST)

Jeg ble litt nysgjerrig her: Hvilke «ukjente 7. divisjonsspillere fra sitt drømmelag» har vi artikler om? Jeg trodde vi satte grensen for inklusjon ved spilte 1. divisjonskamper i Norge (selv om NFF definerer toppfotball som 2. divisjon og oppover). Shauni 12. aug 2007 kl. 12:17 (CEST)

Jeg håper da endelig ikke at vi har noen der, så det ikke er nødvendig å navngi noen? Jeg kan godt endre det til 8. divisjon om det blir tydeligere da. Ellers er det fritt frem å rote i sletteloggene, du finner fotballspillere overraskende langt ned i divisjonene. Du vil heller ikke finne listen «Skrangleknær i Liverpool FC», bare sånn for å spare deg masse unødig arbeid… Derimot finner du i Pondus på side 45 en høyst tvilsom referanse til muligheten for å få rødt kort utenfor banen. Denslags er forøvrig heller ikke listet i noen fotballartikler, tror jeg… ;) — Jeblad 12. aug 2007 kl. 13:20 (CEST)

Svar til Jeblad: Kunne sikkert lage en artikkel om topp 100 ditt og topp 100 datt. Problemet er at jeg ikke har oversikt over andre lags statistikker, men jeg har veldig god oversikt over statistikken til Liverpool. Svar til Helland: Er det ikke best at alle opplysningene ligger på en side for å slippe en egen artikkel om målscorere, kamper osv? TEMH 12. aug 2007 kl. 16:45 (CEST)

Jeblad: Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om nå. Hva er det som blir tydeligere om du endrer det til 8. divisjon? Beklager, men jeg klarer ikke å knekke koden din... Shauni 12. aug 2007 kl. 19:17 (CEST)

Shauni, det er meget mulig vi har slettet en eller annen 7. divisjonsspiller på ett eller annet tidspunkt, men det er ikke det som er poenget her. Jeg har overhodet ikke tenkt å starte noen jakt på artikler som skal slettes, jeg brukte eksempler som jeg trodde var så hinsides at ingen vurderte det seriøst. Hvis du ikke catcha poenget så beklager jeg virkelig at jeg ikke merket det med «humor». — Jeblad 12. aug 2007 kl. 19:34 (CEST) Pondus og fotball

Ok. Beklager at jeg ikke klarte å lese den humoren. Jeg vet også at vi har slettet denslags, men jeg forstod ikke hvor du ville. Shauni 12. aug 2007 kl. 19:43 (CEST)

Spørsmål om dynamisk innhold ("nesting" av kategoriinnhold)

Hei. Jeg jobber med å fikse sida Hiphop. Har et spørsmål til malen jeg har laget her. Sjangeren er stor, og det er mange måter å dele inn elementer og artister i ulike grupper (norske rappere, norske grupper, amerikanske rappere, amerikanske grupper, osv...). Likevel, skulle jeg gjerne hatt en liste over samtlige artister i malen, som antydet i det jeg har begynt å jobbe med. I skrivende stund, er ikke løsningen særlig god. Den krever masse manuelt arbeid, og kommer til å bli utdatert på en uke. Tre-lista hadde vært bra hvis jeg kunne fått den ned på artikkelnivå, men den går bare til kategorinivå slik den er satt opp nå. Kan noen hjelpe meg å hente lista fra Kategori:Norske hiphopgrupper inn i Mal:Hiphop? På forhånd takk! --Erlendbv 12. aug 2007 kl. 20:41 (CEST)

Samtlige artister i en mal er ikke lurt for du vil raskt ende opp med flere hundre artister i malen. Manuelt vedlikehold av lister er heller ikke så kjekt for det skaper et stort vedlikeholdproblem. Hvis du ønsker å bruke <categorytree> så finner du det meste beskrevet på mw:Extension:CategoryTree, men så langt tror jeg ikke vi har brukt dette i noen maler på bokmålspedia. De eneste stedene hvor jeg tror dette er aktuelt er i hovedartiklene for kategorier, aka artikkelen hiphop vil beskrive rota av Kategori:Hiphop. Hvis vi skal endre praksis i navigasjonsmaler så kan det være at en del vil ønske å diskutere endringen først. — Jeblad 12. aug 2007 kl. 20:44 (CEST)

Hei. Takk for kjapt svar. Ja, jeg har også tenkt på det at det kan bli mye. Men det kan egentlig ikke bli det, for det er ikke så mange artister det i realiteten er snakk om. Det vil være veldig oversiktlig og fint med en komplett liste på den måten. På internasjonal wiki har de lagt opp en liste over alle hiphop-undersjangre slik, og det er et fint referansepunkt. Antar at de ikke behøver å endre i malen hver gang en ny undersjanger beskrives. Jeg får bare ikke følelsen av oversikt når jeg roter rundt i de forskjellige hiphop-relaterte kategoriene. Det dukker alltid opp noe nytt, så det hadde vært bra å kunne få opp oversikten som en boks nederst. - På samme måte som land i e.g. Europa. Der har man en Europa-mal nederst som ser ganske oversiktlig ut. Som en form for quick-references. Og de kan jo klappes sammen også. :) - Jeg tror ikke det er behov for å endre malstrukturen, men jeg sliter med å gjøre denne flerdimensjonelle kategorien oversiktlig. Categorytree har jeg prøvd, men den vil ikke vise artikkelnivået, så jeg syns ikke den er så anvendbar. Håper på veiledning. ;) --Erlendbv 12. aug 2007 kl. 21:02 (CEST)

Oh... Nice! mode="pages" - Den hadde jeg ikke fått med meg! :D - Nå var det bare å grave seg ned i stylesheets for å huske hvordan man fikk lister i inline... og med prikk imellom for å synliggjøre skillene. Noen som har lyst til å hjelpe meg? :) --Erlendbv 12. aug 2007 kl. 21:10 (CEST)

Problem med manipulasjon av stilark

Hei. Dette er relatert til tråden over, men siden det er et nytt tema syns jeg det fortjente en ny tråd. :)

Jeg syns ikke Wikipedias style-redigeringsmuligheter er så grei med meg. Jeg jobber med å manipulere en categorytree-style, men det som puttes inn her, ender i style-taggen til CategoryTreeTag, toppnivået på treet. Jeg er mest interessert i å jobbe med CategoryTreeItem, som er div-blokker underlagt CategoryTreeTag.

Jeg er ute etter å få inn {float:left} på samtlige CategoryTreeItem, men det vil ikke browser'n når stilkoden er tilknyttet overliggende div-tag.

Kan dere hjelpe meg? På forhånd takk! --Erlendbv 12. aug 2007 kl. 21:51 (CEST)

Du legger slikt på Bruker:Erlendbv/monobook.css og når det fungerer så får du hjelp av en admin til å legge det inn på den globale Mediawiki:Monobook.css. — Jeblad 12. aug 2007 kl. 22:14 (CEST)

Heisann. Takk for hjelpen nok en gang. --Erlendbv 12. aug 2007 kl. 23:12 (CEST)

Kategorisering av forfattere o.a. etter språk

Vi kategoriserer for tiden forfattere o.a. etter nasjonalitet. Det hadde imidlertid vært praktisk å kategorisere dem også etter språk. Jeg vil mene at språk er viktigere enn statsborgerskap når det gjelder systematisering av forfattere. Nadine Gordimer (Sør-Afrika), Ernest Hemingway (USA) og Jane Austen (UK) hører alle til engelsk litteratur, på samme måte som Elias Canetti (Bulgaria/UK), Elfriede Jelinek (Østerrike) og Johanna Spyri (Sveits) hører til tysk. Kph 31. jul 2007 kl. 18:30 (CEST)

Helt enig i Kphs argumentasjon. De fleste Wikipediaer det er naturlig å sammenligne oss med, praktiserer allerede dette kategorisystemet (Tysksprogede forfattere, German-language writers, Tyskspråkiga författare osv). Guaca 31. jul 2007 kl. 19:11 (CEST)

Slike kategorier vil være mest praktiske for større språk som brukes i flere land eller språk som ikke er hovedspråk i et enkelt land. Her i Norge kan det f.eks. være interessant å ha kategorier for samiskspråklige forfattere. Vi må tenke på om vi skal ha egen kategori for nynorskspråklige osv. forfattere (kanskje på formen norskspråklige forfattere (målform)). Kph 31. jul 2007 kl. 19:18 (CEST)

For et år siden ville jeg kjøpe Idar Linds roman Kark. Bokhandelen i Lillestrøm hadde den ikke framme, men skjekket møysommelig på pcen før damen kunne opplyse at «Den er på nynorsk...» Javel, jeg vil gjerne lese den likevel, svarte jeg. «Vi har den ikke», svarte hun. Jeg ga ikke opp så fort og dro til Strømmen og stilte spørsmålet mitt der. «Et øyeblikk», sa damen og sjekket pcen. Etter stund sa hun, «Den er på nynorsk!» Greit, sa jeg, har dere den? «Nei», svarte damen. Moralen her er at jeg tror ikke vi skal begynne skille romaner ut mellom nynorsk og bokmål. En norsk leser leser norsk litteratur uansett språkform, selv om to bokhandlerdamer føler det på sin plass å advare kunden. Boka fikk jeg forresten kjøpt på nettet. --Finn Bjørklid 31. jul 2007 kl. 21:03 (CEST)

Jeg tror vi bør legge faglige kriterier til grunn fremfor eventuell politisk korrekthet. De norske språkene/målformene behandles separat i skolen, og da å finne en oversikt over forfattere som skriver på nynorsk kan være svært praktisk, f.eks. for folk i skolen (både elever og lærere). Jeg synes også at alle som snakker et skandinavisk språk/målform skal forstå de andre språkene, evt. målformene, i det skandinaviske dialektkontinuumet, men språkvitenskapen deler disse inn i separate språk. I den grad vi kategoriserer svensk og dansk for seg er det også naturlig å gjøre det med nynorsk. Kph 31. jul 2007 kl. 22:26 (CEST)

Når blir en forfatter en nynorskforfatter? Når et forlag utgir boka på nynorsk? Når vedkommende selv skriver på nynorsk? Når vedkommende snakker en eller annen vestlandsdialekt? Hva med forfattere som skriver på dialekt? Skal vi kategorisere hver dialekt? Hva med de som skriver på samnorsk eller riksmål? Hva med de forskjellige skriftstandardene, skal hver kategoriseres forskjellig? Hva med forfattere som bruker flere former, skal Tron Øgrim i en egen kategori for arbeidersosiolekt? Jeg tror vi får store nok problemer med å kategorisere forfattere på språk da en god del forfattere er flerspråklige og utgir bøker på flere språk og utgir sine verk der det passer dem. — Jeblad 31. jul 2007 kl. 22:41 (CEST)

En nynorskspråklig forfatter er en forfatter som skriver bøker på nynorsk. F.eks. er Kjartan Fløgstad en nynorskspråklig forfatter. En forfatter kategoriseres etter språk han selv skriver bøker på. Oversettelser er ikke relevante i den sammenhengen, og det er helt irrelevant hvilke språk de språk de snakker og måtte bruke i ikke-offentlige sammenhenger. Shakespeare er ikke norskspråklig selv om det gis ut norske oversettelser av verkene hans. Jeg kjenner ikke til noen som skriver på «dialekt»; jeg vil tro så godt som alle norske forfattere kan plasseres innen et av de norske språkene som språkvitenskapen opererer med. Tron Øgrim skrev selvfølgelig på bokmål; å følge offisiell normering til punkt og prikke er ikke noe krav når det gjelder å klassifisere hvilket språk det var snakk om. Samnorsk er ikke noe eget språk, men et politisk slagord for en tenkt utvikling innen språket bokmål. Jeg kunne se for meg høyst tre språkkategorier innen norsk; nynorsk, bokmål og riksmål (de to siste kan slås sammen). I tillegg ville kategorier for nordsamisk og andre varianter av samisk være interessante. Jeg ser ikke helt problemene med å kategorisere forfattere etter språk fordi noen er flerspråklige. Dersom en forfatter skriver bøker på tsjekkisk og polsk kategoriseres han selvsagt som både tsjekkisk- og polskspråklig forfatter. En forfatter som skriver bøker både på nynorsk og bokmål (det er ikke så mange) kategoriseres som både bokmåls- og nynorskspråklig forfatter. Kph 31. jul 2007 kl. 22:50 (CEST)

Jeg vil fraråde en språklig sortering av norske forfattere. Jeg tror at den som leter, vil finne at bm/rm og nn er meget generelle kategorier, som ikke er fullt ut dekkende. Vi kan få Kategori:Forfattere som skriver på dialektpreget nynorsk; Kategori:Forfattere som skriver på høgnorsk og Kategori:Forfattere som skrev samnorsk før, men skriver på riksmål nå. Vi vil måtte forholde oss til at disse standardene endrer seg over tid, slik at bøker på samnorsk fra 1940-årene gjenutgis av forfatteren mer riksmålsnært tyve år senere.
Når det gjelder utenlandske forfattere, så har de nasjonale kategoriene den fordelen at de går inn i den øvrige kategoristrukturen vår, slik at Kategori:Østerrikske forfattere er en underkategori til Kategori:Østerrikere. Man kan selvsagt tenke seg de språkbaserte kategoriene som et tillegg til de nasjonsbaserte; da blir det annerledes.
Men uansett vil jeg fraråde forsøk på å "sortere bort" nynorskforfattere som en annen gruppe enn "norske forfattere". Dessuten: Intuitive kategorier er og blir en fordel, og "bokmålsforfattere" er ikke en intuitiv gruppe. Mvh --MHaugen 31. jul 2007 kl. 23:32 (CEST)

Norske forfattere er en nasjonalitetskategori og har ingenting med språk å gjøre. Den omfatter forfattere som skriver på bokmål/riksmål, nynorsk, samisk eller for den del engelsk eller finsk. Nasjonalitetskategorier kan ha svært begrenset verdi. Elias Canetti er nå ikke kategorisert i den kategorien som ville være mest relevant for hans forfatterskap. Innenfor språkkategoriene ville alle forfattere legges innenfor sitt eller sine språk, det er altså ikke tale om å «sortere bort» noe som helst, men snarere om å sortere det. Spørsmålet blir om det finnes faglige grunner til å særbehandle nynorsk og bokmål, som vitterlig er egne språk med egne Wikipedia-utgaver, ordbøker, grammatikker og litterære tradisjoner. Forøvrig går språkkategorier inn i den øvrige kategoristrukturen som underkategorier til forfattere etter språk, under forfattere, samt til språket det er snakk om. Det har aldri vært tale om å stryke nasjonalitetskategoriene. Eksempelet ditt ville forøvrig hele tiden gått under bokmål, det er få forfattere som skifter språk i Skandinavia, selv om det finnes eksempler. Vi trenger bare å forholde oss til de språkene som har egne artikler på Wikipedia, eller for den del har sin egen Wikipedia (slik både bm/rm, nynorsk, dansk og svensk har). Det er aldri noen som har snakket om dialekter. Vi har 4 skandinaviske skriftspråk i dag. Kph 1. aug 2007 kl. 00:02 (CEST)

Jeg vil på det sterkeste fraråde en slik binær inndeling. Tron Øgrim er nevnt. Jeg er enig i at han ikke skrev nynorsk, men han skrev heller ikke bokmål - han skrev en norsk som han mente lå tett opp mot hans eget talemål. Forfattere flest benytter seg ikke av skoleboknormalene. Hvis en forfatter benytter seg av an-, be-, het- og else-ord så skriver han/hun per definisjon ikke nynorsk, selv om han/hun aldri så mye skriver "eg" og "ikkje". I tillegg finnes det forfattere som beveger seg "motsatt vei", og skriver riksmål/landsmål som i dag ikke dekkes av normalene. Det hele blir et kunstig skille.--Pungmose 6. aug 2007 kl. 14:18 (CEST)

Vi har allerede samme prinsippet i Kategori:Operaer etter språk. Mvh Røed (d · en) 1. aug 2007 kl. 00:08 (CEST)

Dette kan vel egentligikke sammenlignes.--Harry Wad (HTM) 1. aug 2007 kl. 00:23 (CEST)

• En filippinsk forfatter kan skrive på engelsk, som er det skriftspråket de bruker i offisielle sammenheng, ellet et av de 20-30 andre språkene de har i landet, men h*n er fremdeles en filippinsk forfatter. Dialekt og språk forfatteren skriver på bør inn i artikkelen ikke i kategorien. Hva med sangere, skal de også kategoriseres etter språket de synger på. Eksempel Stein Ingebrigtsen "Kategori:Norskspråklig sanger", "Kategori:Svenskspråklig sanger", "Kategori:Tyskspråklig sanger", "Kategori:Engelskspråklig sanger", "Kategori:Italienskspråklig sanger" og "Kategori:Spanskspråklig sanger”? Eller er det bare forfattere som skal settes i bås på denne måten og ”fratas” sin nasjonalitet.--Harry Wad (HTM) 1. aug 2007 kl. 00:23 (CEST)
• (Sidekommentar: Filippinene har litt mer enn 20–30 andre språk.) Jon Harald Søby 14. aug 2007 kl. 12:08 (CEST)

Kategorisering handler om å «sette folk i bås». Jeg kjenner ikke til at noen skal fratas noe som helst. Man kan jo snu på det: Hvorfor skal folk settes i bås basert på statsborgerskap (som jo er helt tilfeldig) og fratas det som faktisk er det mest relevante ved litteraturen deres, språket de bruker? Engelsk (språk) er et fag i norsk skole, der engelskspråklig litteratur står sentralt. I litteraturstudier, skolesammenheng osv. bruker man oppdeling etter språk, ikke nasjonalitet, som det mest grunnleggende. Kph 1. aug 2007 kl. 00:34 (CEST)

Men da må dette innbefatte alle, ikke bare forfattere.--Harry Wad (HTM) 1. aug 2007 kl. 00:37 (CEST)

Det vel ikke noe problem å bruke samme opplegg for andre kunst- og uttrykksformer der språket er det sentrale uttrykksmiddelet. Se en:Category:Languages by occupation. Kph 1. aug 2007 kl. 00:45 (CEST)

Vi får utrolig menge kategorier på enkelte, som "min" Stein Ingebrigtsen. Tor lett dette blir mer forvirrende enn oppklarende, men jeg har ikke noen prinsipiell motforestilling om det er konsensus for dette.--Harry Wad (HTM) 1. aug 2007 kl. 01:04 (CEST)

Jeg tror dette blir vanskelig å vedlikeholde fordi kategorien vil ikke reflektere en persons publiseringer men hva en tror er språket personen skriver på. Språk i publiseringer følger gjerne forlagenes nykker til enhver tid og selv om nok forfatteren er involvert så impliserer det i liten grad at det er forfatterens eget språk som beskrives. Kategorien blir dermed spekulativ og lite etterettelig. Det blir enda mer spesielt for musikkproduksjoner, spesielt der en musiker er med på produksjoner som for han er fremmedspråklige. — Jeblad 1. aug 2007 kl. 10:12 (CEST)

Jeg er enig i forslaget om å ha en egen kategori for forfattere etter språk i tillegg til kategori for forfattere etter nasjonalitet. Det blir mye enklere å holde en kategorisk oversikt over forfattere som skriver på spansk på denne måten. Det er viktig å huske på at dette er Wikipedia på bokmål/riksmål, ikke en lokal Wikipedia for Norge. Jeg ser frem til enighet om et vedtak på dette. Kjetil2006 2. aug 2007 kl. 18:11 (CEST)

Sofies Verden er oversatt til 54 språk. --SOA 14. aug 2007 kl. 10:57 (CEST)

Og så? At boka er oversatt til russisk gjør ikke Gaarder til en russiskspråklig forfatter. Jon Harald Søby 14. aug 2007 kl. 12:08 (CEST)

Jeg synes også dette er et godt forslag, og vil gjerne sette i gang så fort som mulig. Jon Harald Søby 14. aug 2007 kl. 12:08 (CEST)

Wikipedia:Sletting

Er det hensiktsmessig å gjøre på Wikipedia:Sletting som på Wikipedia:Kandidatsider og Wikipedia:Kandidater til ukens dugnad? Altså at han har en egen boks for hver diskusjon? Mvh Snoddy 3. aug 2007 kl. 10:05 (CEST)

Dette vil på en side kreve mer av de som skal legge til en side på slettesiden, men jeg tror det vil være lettere å arkivere slettediskusjoner dersom det gjøres på denne måten. -- Atluxity 3. aug 2007 kl. 19:56 (CEST)

Jeg har riktignok vært glad for at det nettopp ikke er slik (enwiki har det for alt, administratorvalg, slettinger, you name it), men det er helt klart fordeler med denne løsningen. — H92 (d/t · b/c · @) 4. aug 2007 kl. 19:46 (CEST)

Hensikten med WP:S er ikke å lage et arkiv, men å avgjøre saker. Å lage egne sider til hver artikkel vil gjøre siden minst dobbelt så tungvint å bruke, og i tillegg finnes det andre grunner til at det ikke er en god idé. Diskusjonene blir spredt på tusenvis av sider som blir umulige å holde styr på, og det er ikke meningen heller å ta vare på alle diskusjoner. F.eks. så bør diskusjoner om levende personers notabilitet og slikt ikke arkiveres. Med egne sider vil det settes spor som er vanskelige å viske ut. Egentlig er det ikke noe poeng å arkivere annet enn viktige diskusjoner som klart skaper en presedens. Kph 4. aug 2007 kl. 19:55 (CEST)

Betyr det at det er et eget arkiv for viktige saker som ar skapt presedens? Grrahnbahr 14. aug 2007 kl. 18:05 (CEST)

Det er det ikke. Men arkiv er ok å ha, da man kan referere til tidligere slettediskusjoner — som nødvendigvis ikke skaper presedens — i nye diskusjoner ikke bare på slettesiden (har sett flere eksempler på dette) — H92 (d/t · b/c · @) 14. aug 2007 kl. 18:16 (CEST)

Jeg liker ikke at noe slettes. Men ser heller ingen grunn for å splitte opp. Fungerer egentlig bra slik som nå, og det volumet som nå eksisterer. Jeg har opprettet malen {{Mangeslett}} til bruk på alle sider som har hatt flere enn en slettediskusjon. Se f.eks. Diskusjon:Koordinatoren. nsaa 14. aug 2007 kl. 19:02 (CEST)

Malverk, kommunemaler, osv

Det er lagd et utkast på et nytt malverk. Det er nokså likt det gamle malverket «infoboks» og er svært likt i bruk. Bakgrunnen er at det en tid er flagget et sterkt ønske om å unngå bruken av «display:none» selv om denne er i henhold til W3s standarder. Malene er brukt på {{Infoboks kommune2}} som igjen brukes på alt av kommuner. Se blant annet Løten og Vågå. Utseendemessig er det en del avvik fra tidligere og alt av farger og fonter ligger nå i stylesheets. Det er lagt opp til at det kan brukes en parameter «type» som så kan identifisere et klassebegrep som setter et utseende. Dette kan være avhengig av det aktuelle skin'et som er i bruk. I og med at dette ligger i Mediawiki:Monobook.css må du manuelt oppdatere browseren, eller vente til den henter disse definisjonene på nytt. Hvis du skal oppdatere manuelt så gjør du det ved å holde nede shift-tasten og klikke refresh i browseren om du har firefox. Forhåpentligvis er det ikke blitt alt for ille for de med eldre stylefil. Det er kjent at malverket får problemer med enkelte url'er, med enkelte typer maler og at en rydderutine på serverene roter til toppen av infoboksen slik at den dyttes litt lengre ned enn nødvendig. Gi tilbakemelding om noen kommuner krasjer så kan vi prøve å rette problemene før malene brukes alt for mange steder. Dokumentasjon kommer litt etter hvert. — Jeblad 5. aug 2007 kl. 16:37 (CEST)

Er det mulig å boksen høyere? Det er hvit plass over boksen som ikke ser bra ut. Ulf Larsen 5. aug 2007 kl. 17:12 (CEST)

Sliter med å få dette til på Os. Sikkert fordi tittelen er forskjellig fra kommunenavnet. Oppfordrer også til at | blir satt på neste linje i stedet for på slutten av samme linje i infobokser. Mye lettere å redigere infoboksen når du slipper å tenke på |, da den har en tendens til å forsvinne i redigeringen. Rettetast 5. aug 2007 kl. 17:29 (CEST)

Bruk altkart istedenfor kart så blir det ikke gjort noen antakelser om hva slags navn som skal lages. Jeg fikset Os i Hordaland så nå er det kart på den. — Jeblad 5. aug 2007 kl. 17:57 (CEST)

Er det mulig å lage til plass for opplisting av tettstedene ifølge SSB i kommuneboksen. De fleste kommuner har ett eller flere tettsteder innen sine grenser. Kommuneboksen på dansk w er et eksempel. krg 7. aug 2007 kl. 00:10 (CEST)

Synes Fylke må flyttes ned, da jeg i første øyekast trodde jeg var inne på en portal for fylke. --SOA 7. aug 2007 kl. 12:04 (CEST)

Vedrørende kommune/fylkesartikler, hva med folketall? Jeg var inne på siden til Aust-Agder og der var det ikke angitt innbyggere. Det jeg fant på SSB var for år 2000, la inn det med referanse]. Men så sjekket jeg Rogaland og der står det folketall for 2007, uten referanse. Det bør:

• Være referanse på slike sentrale opplysninger
• Vi bør bruke ens år
• SSB bør brukes som kilde

Om alle er enig i dette, hva er så siste solide data fra SSB? Ulf Larsen 8. aug 2007 kl. 15:12 (CEST)

Statistisk årbok 2006. --SOA 15. aug 2007 kl. 12:27 (CEST)

her er siste oppdatering, kommunefolketallene blir vedlikeholdt via en sentral mal og automatisk inkludert gjennom infoboksen. Det samme kan ordnes for fylkene. Btd 15. aug 2007 kl. 12:52 (CEST)

Tror vi med fordel kan legge inn en boks nederst hvor det står KildeStatistisk Sentralbyrå med lenke til den aktuelle kommunefaktasiden (kan lett gjøres med bruk av kommunenummer). Tror vi også burde vurdere å lage en link til kommunekategori på commons (de fleste har det nå) i samme stil som {{Infoboks katedral}} (se Bodø domkirke for eksempel). Jeg syns denne typen infoboks bør bli "standardboksen" på no: Mvh Røed (d · en) 15. aug 2007 kl. 14:12 (CEST)

Den faktasiden er ikke oppdatert med de nyeste befolkningstallene og vil ikke holde som referanse for våre tall. For øvrig har jeg laget en database med tall for fylkene som inkluderes gjennom infoboksen, slik at alle fylkene nå har nye og like tall. Om det er behov kan riktig referanse til kilde (hvertfall for innbyggertallet) inkluderes gjennom den. Btd 15. aug 2007 kl. 14:17 (CEST)

Hvor henter du data som får de ferskere enn fra SSB? — Jeblad 15. aug 2007 kl. 14:29 (CEST)

Fra en annen seksjon hos SSB... Btd 15. aug 2007 kl. 14:43 (CEST)

Hvilke tall tenker du på? befolkning blir oppdatert årlig, og det å sende de til en generell side om kommunen tror jeg er bedre enn å sende de til en spesifikk befolkningsside (som må oppdateres etter hvert som det kommer ny statistikk, kommunesidene er statiske. Mvh Røed (d · en) 15. aug 2007 kl. 18:11 (CEST)

De publiserer kvartalsvise oppdateringer, tallene vi bruker for fylker og kommuner nå er fra 1. april 2007. Jeg er ikke mot verken boksen eller lenke til den siden, men akkurat befolkningstallene vil den ikke backe opp. Btd 15. aug 2007 kl. 19:09 (CEST)

St. Olavs Orden

Jeg var (inntil nå nettopp) ikke klar over at kongehuset.no hadde en liste med fem års arkiv over mottakere av St. Olavs Orden. Den lista kan være et godt utgangspunkt for å supplere noen biografier, og skrive noen nye. Mvh --MHaugen 15. aug 2007 kl. 08:04 (CEST)

Lagde en utgave som inneholdt minimumsdataene og en referanse, den ligger på Bruker:Jeblad/Test11. — Jeblad 15. aug 2007 kl. 15:00 (CEST)

Nynorsk Wikipedia runder snart 25 000

Følg med, følg med… — Jeblad 10. aug 2007 kl. 08:17 (CEST)

De har nå 24 932 artikler og har ikke opprettet en artikkel siden 06.40 - Jeg husker når vi rundet 100K, så ble det jo det rene rotteracet de siste 1000 artiklene. Mvh Snoddy 10. aug 2007 kl. 11:12 (CEST)

De sitter nok og snekrer artikler på kammerset. — Jeblad 10. aug 2007 kl. 16:32 (CEST)

Jeg tror engelsk vil nå 2 000 000 før nynorsk når 25 000 . —Helland 10. aug 2007 kl. 19:50 (CEST)

Tar du i mot eit lite veddemål på det? Dersom Nynorsk når 25 000 først, forpliktar du deg til å skrive 20 gode spirer på nn.wikipedia.org, og omvendt om Engelsk når 2 000 000 først så forpliktar eg meg til å skrive tilsvarande 20 artiklar her? Hogne (nn)

Det er jo alt for lett for deg å ha innvirkning på det da, for alt vi vet kan du ha 50 ferdige artikler hjemme i garasjen, ferdige til å legges ut på nn. Mvh Snoddy 11. aug 2007 kl. 11:30 (CEST)

Det er nok forseint å ombestemme seg når ein alt har gjort ei etterlysing av noko, dessutan har me heller inga garanti for at det sit to erfarne "rotteracere" klar med 54 765 artiklar på engelsk, sjølv om det skal noko til då :) . Mvh --Anders 11. aug 2007 kl. 13:11 (CEST)

• Per 11. aug 2007 kl. 12:23 (CEST) – 24.976 artikler — H92 (d/t · b/c · @) 11. aug 2007 kl. 12:23 (CEST)

Nynorsk Wikipedia nærmar seg 25 000 artiklar og har no 24 995 … Mvh Snoddy 11. aug 2007 kl. 20:56 (CEST)

25 004! --Frokor 11. aug 2007 kl. 21:55 (CEST)

Grattis! --Jarvin 11. aug 2007 kl. 21:58 (CEST)

Har passert, gratulerer!!! Ulf Larsen 11. aug 2007 kl. 22:13 (CEST)

Gratulerer. De har dessuten klart det med en artikkel vi mangler. Haros 11. aug 2007 kl. 22:22 (CEST)

Imponerende... Mvh Snoddy 11. aug 2007 kl. 22:26 (CEST)

En liten, men interessant effekt av at nynorsk Wikipedia har passert 25 tusen er at de nå er på forsiden av enwiki, ikke dårlig! Det blir spennende å se hva som skjer med nynorskwikipedia fremover, spesielt med tanke på at regjeringen har lovet tilgang til et nettbasert leksikon på nynorsk. Våre venner på nynorsk wikipedia er i god gang med å realisere dette, og det skal godt gjøres å gå utenom de når midler skal fordeles! Ulf Larsen 12. aug 2007 kl. 00:45 (CEST)

Veldig bra! Og at artikkelen som passerte målstreken også er merket som en spire tyder på et gjennomsnittlig høyt nivå. Gratulerer. --Finn Bjørklid 12. aug 2007 kl. 01:30 (CEST)

Noen som har lest denne meldingen? Og en profesjonelt alternativ er på gang? Noen som har hørt noe om det....? Me har fått positive signal om at eit profesjonelt leksikon skal koma, seier mållagsleiaren.

Betyr dette at det er bevilget penger til nynorsk wikipedia? I såfall hvor mye?

Nokre millionar er løyvde via statsbudsjettet til Nynorsk nettleksikon (noko som har høyrt ut til å skulle verte ei lettare utvida omsetjing av Caplex). Wikipedia/Wikimedia har ikkje fått pengar frå staten. --Jorunn 15. aug 2007 kl. 23:05 (CEST)

Høres ut som en dårlig disposisjon av skattepenger. Det er jo et eksisterende nettleksikon på nynorsk, hvorfor ikke bygge videre på det. Med 25 tusen artikler må det også være raskere å utvide det til en akseptabel størrelse, enn å starte fra bunn, som med en oversettelse av CapLex. Mener ellers å ha lest et sted at en oversettelse av Caplex ville komme på 20 millioner, kan det være tilfelle? Caplex har jo ingen imponerende størrelse på artiklene sine, de fleste ville være merket stubb her. Ulf Larsen 16. aug 2007 kl. 07:41 (CEST)

Torblokkeringsbot

For meg ser det ut som torblokkeringsbot-en fungerer bra her på norsk wikipedia, men på nynorsk wikipedia og wikibooks har de ingen torblokkeringsbot. Hadde det ikke vært en ide å innstallere en slik der også? (har selv ikke bidratt der enda) Hvordan kan man forresten være sikker på at den fanger opp alle IP-er som faktsik er TOR? Det må vel være flere millioner av dem tilsammen. --Prosessor von Stuka 14. aug 2007 kl. 21:44 (CEST)

Først og fremst krever en slik bot administratorrettigheter (for å blokkere), og det er ikke like lett å få til på alle prosjekter. For at en tor-node skal fungere må den få beskjed om hvilke andre ip-adresser som også er tor-noder, det er dette faktumet som utnyttes (såvidt jeg har skjønt ihvertfall). Jeg har prøvd å finne på noen annen mekanisme for å finne frem til alle tor-noder, men jeg har ikke funnet noe. - Hans-Petter (Atluxity) 14. aug 2007 kl. 23:54 (CEST)

http://tor.eff.org/faq-abuse.html.en#Bans ZorroIII 15. aug 2007 kl. 00:16 (CEST)

Noisy like hell, don't use it unless you have to. Demon 15. aug 2007 kl. 00:22 (CEST)

Enig, alt for "bråkete", hvertfall på Wikibøker, der skjer det ikke mye for tiden. Men å få adminstatus på boten der blir sikkert ikke vanskelig. — H92 (d/t · b/c · @) 16. aug 2007 kl. 14:02 (CEST)

Hjelp: Kategorier

Jeg har tittet i ofte stilte spørsmål, prosjektportal, søkt m.m. uten hell.

• Hvor finner man en innføring ang. kategorier og kategoritrær?
• Hvordan opprettes kategorier og kategoritrær?

--Ohedland 15. aug 2007 kl. 21:05 (CEST)

Det beste for å finne ut hvordan kategorisystemet fungerer er å se på eksisterende artikler, om du hadde opprettet artikkelen Jens Stoltenberg, ville det vært naturlig å se på Kjell Magne Bondevik om hvilke kategorier han var i.

Får å opprette en kategori skriver du bare kategorinavn som vanlig [[:Kategori:kategorinavn]] for deretter å klikke på den røde kategorien og kategorisere denne siden. Mvh Røed (d · en) 15. aug 2007 kl. 21:09 (CEST)

Men Ohedland påpeker faktisk en mangel, det burde vært en innføring i kategorisystemets oppbygging, og visse regler for bruken av systemet. For eksempel noe så enkelt at det topografiske aspekt har sitt kategoritre, der hver kommune, hvert fylke etc. har sin kategori, ordnet i et hierarkisk system. Vår gode bibliotekar Orland burde ta utfordringen. krg 16. aug 2007 kl. 19:17 (CEST)

Eksisterer her Mvh Røed (d · en) 16. aug 2007 kl. 19:29 (CEST)

Det ser ikke ut til at Hjelp:Kategorier er oppdatert mht. bruken av defaultsort i biografier --62.16.159.88 16. aug 2007 kl. 19:39 (CEST)

Takk, men hvorfor finner man ikke denne siden under ofte stilte spørsmål, prosjektportal el.l.? Et (nybegynner)søk etter kategori var heller ikke vellykket. Ser nå at menyvalgene prosjektrelatert -> Hjelp er veien inn til Hjelp:Kategorier, men det oppdaget hverken jeg eller krg. Kan noe forbedres eller er det bare oss?--Ohedland 16. aug 2007 kl. 19:48 (CEST)

Fordi det er en svært så upopulær jobb å skrive manualer og veiledninger. Det er mye mer populært å skrive artikler om bilmodeller, fotballspillere og såper. 87.248.8.67 16. aug 2007 kl. 21:01 (CEST)