William Lawes
| William Lawes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mai 1602[1][2][3][4] Salisbury | ||
| Død | 24. sep. 1645[2][5][3][4] (43 år) Chester | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, gambist | ||
| Utdannet ved | Salisbury Cathedral School | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Gambe | ||
| IMDb | IMDb | ||
William Lawes (1602–1645) var en engelsk komponist og musiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]William Lawes' far var kantor ved Salisbury Cathedral. Williams bror, Henry Lawes, var også en kjent komponist.
Edward Seymour, Earl of Hertford var William Lawes' mesén, og lot ham gå i lære hos John Cooper, som sannsynligvis formidlet kontakt mellom den unge Lawes og Charles, Prince of Wales. Etter at prinsen overtok den britiske tronen som kong Charles I, fikk både William og hans eldre bror Henry posisjoner ved hoffet. William ble utnevnt som «musician in ordinary for lutes and voices» i 1635, men skrev musikk for hoffet før dette. Han var ansatt ved det kongelige hoff hele resten av sin levetid.
Etter at kong Charles' stridigheter med parlamentet utløste den engelske borgerkrigen, sluttet Lawes seg til rojalistenes hær og fikk en plass i kongens livgarde, noe som ble gjort for å holde ham utenfor fare. Til tross for dette ble han skutt og drept av et «rundhode» under den kaotiske tilbaketrekningen etter rojalistenes nederlag ved Battle of Rowton Heath nær Chester den 24. september 1645. Selv om kongen sørget over sin døde slektning, Bernard Stuart, som ble drept i det samme slaget, arrangerte han en egen minnehøytidelighet for Lawes, der han ser ut til å ha gitt ham tittelen «Father of Musick».[6] Thomas Jordan avsluttet sin epitaf over William Lawes med et ordspill på det faktum at Lawes var blitt drept av motstandere av et kongedømme av Guds nåde:
- «Will. Lawes was slain by such whose wills were laws.»
Musikk
[rediger | rediger kilde]William Lawes komponerte verdslig musikk og sanger for hoff-maskerader, dessuten hymner og motetter for kongens private gudstjenester. I dag huskes Lawes stort sett for sine sublime suiter for gambeconsorts med mellom tre og seks instrumenter og sin musikk for lyra viol.
Karakteristisk for Lawes musikk er temakonstruksjoner som bygges opp fra små motivceller som underlegges kontrapunktisk bearbeiding, dette er et trekk som peker framover i musikkhistorien. Dessuten finner man en overstrømmende, ofte sterkt kromatisk harmonikk. I sonatene (Fantasy Sonatas) for en eller to fioliner, bassgambe og klaviaturinstrument utviklet Lawes en instrumentalt orientert stemmeføring der de ulike instrumentene overtar og viderefører en melodilinje, og slik peker framover mot klassisismens gjennombrutt arbeid.
Lawes var forut for sin tid og musikken hans ble neglisjert i flere hundre år etter hans død. Først i senere år har det blitt mulig å høre musikken hans igjen.
Diskografi
[rediger | rediger kilde]- For ye violls: Consort setts in 5 & 6 parts (Fretwork & Paul Nicholson; Virgin Classics 91187-2; 1991)
- Fantasia Suites for two violins, bass viol and organ (The Purcell Quartet; Chandos CHAN0552, 1994)
- Royall Consort Suites (The Purcell Quartet with Nigel North & Paul O'Dette; Chandos CHAN0584/5, 1995)
- Consort Music for Viols, Lutes and Theorbos (The Rose Consort of Viols, Timothy Roberts, Jacob Heringman & David Miller; Naxos 8.550601; 1995)
- Royall Consort Suites vol 1 (The Greate Consort; Gaudeamus CD GAU146, 1995)
- Concord is conquer'd: Consort setts for 5 & 6 viols. 4 Herrick songs. Pieces for lyra viol (Fretwork, Catherine Bott, Richard Boothby & Paul Nicholson; Virgin Classics 5451472; 1995)
- Royall Consort Suites vol 2 (The Greate Consort; CD GAU147, 1997)
- The Royal Consort & lute songs (René Jacobs, Sigiswald Kuijken, Lucy van Dael, Wieland Kuijken, Toyohiko Satoh, Edward Witsenbug, Gustav Leonhardt; Sony Classical 1997)
- Fantazia suites for violin, bass viol and organ (Music's Re-creation; Centaur CRC 2385; 1998)
- Suites pour une et trois lyra-violes' (Jonathan Dunford, Sylvia Abramowicz & Sylvia Moquet; Adès 465 607-2; 1998)
- Consorts in four and five parts (Phantasm & Sarah Cunningham; Channel Classics CCS 15698; 2000)
- Consorts in six parts (Phantasm, Susanne Braumann & Varpu Haavisto; Channel Classics CCS 17498; 2002)
- Consort sets in five & six parts (Hespèrion XXI, Jordi Savall, Alia Vox AV9823A, AV9823B; 2002)
- William Lawes: Knock'd on the Head - Music For Viols (Concordia, Metronome MET CD 1045; 2002)
- William Lawes: In loving memory (Musica Oscura 070972-2)
- William Lawes: Consorts to the Organ (Phantasm, Dir. by Laurence Dreyfus, Daniel Hyde - organ; Linn Records CKD 399)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 138964142, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 80142[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Lawes,_William, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 10008442, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 1370946, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ David Pinto: «Lawes, William, § 1: Life», Grove Music Online, red. L. Macy, grovemusic.com.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- D. Pinto, For ye violls: The consort and dance music of William Lawes Fretwork 1995; ISBN 1-898131-04-X
- M. Lefkowitz: William Lawes, Routledge and Kegan Paul, 1960
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) William Lawes på Internet Movie Database
- (en) William Lawes på Discogs
- (en) William Lawes på MusicBrainz
- (en) William Lawes på AllMusic
- (en) Fritt tilgjengelige noter av William Lawes i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)
- William Lawes på goldbergweb.com
|
(en) en:Lawes,_William_(DNB00) – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |