Zbrutsj
| Zbrutsj | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Ukraina | ||
| Lengde | 247 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 3 300 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 7 m³/s[1] | ||
| Start | Podolia-høylandet | ||
| – Koord. | 49°43′44″N 26°09′58″Ø | ||
| Munning | Samløp med Dnister | ||
| – Koord. | 48°32′19″N 26°26′33″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Bezimenna, Samtsjik, Samets, Hnyla, Viljkhovyj Potik | ||
| – Venstre | Grabarka, Bovenets, Sjandrova, Potik Kizia | ||
| Vassdrag | Dnister | ||
| – Progresjon | Dnister → Svartehavet | ||
 Zbrutsj 49°43′44″N 26°09′58″Ø | |||
Zbrutsj (ukrainsk: Збруч, polsk: Zbrucz) er en venstre sideelv til Dnister i det vestlige Ukraina.
Elven har sin kilde på Podolia-høylandet og renner hovedsakelig i sørlig retning. Den danner grensen mellom oblastene Ternopil og Khmelnytskyj. Byene Volotsjysk, Pidvolotsjysk og Hysiatin ligger langs elven. Zbrutsj munner ut i den oppdemte Dnister fem kilometer nordvest for Khotyn nær landsbyen Okopy.
Zbrutsj har en lengde på 247 km og drenerer et område på 3 300 km². Gjennomsnittlig vannføring er 7 m³/s.[1]
Fra 1772 til 1918 dannet elven grense mellom Galicja, som tilhørte Habsburgmonarkiet, og Det russiske keiserdømmet. Fra 1920 til 1939 dannet den grensen mellom Den andre polske republikken og Sovjetunionen.
