bjørnebær

Norsk

Substantiv

bjørnebær n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (frukt) blåsorte søte bær, ligner mye på bringebær

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
bjørnebær	bjørnebæret	bjørnebær	bjørnebærene	(bokmål/riksmål)
bjørnebær	bjørnebæret	bjørnebær	bjørnebæra	(bokmål)
eit bjørnebær	bjørnebæret	bjørnebær	bjørnebæra	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: brombær da(da) n engelsk: blackberry en(en), bramblein en(en), caneberry en(en) esperanto: rubusbero eo(eo), rubuso eo(eo) fransk: mûre sauvage fr(fr) f

polsk: jeżyna pl(pl) svensk: björnbär sv(sv) n, björnhallon sv(sv) c, svarthallon sv(sv) c tyrkisk: böğürtlen tr(tr) tysk: Brombeere de(de) f