katte

Norsk

Substantiv

katte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (dyr) lite husdyr i katteslekta (lat. Felis catus)

   Du kan ikke eie ei katte.

   Katta går sine egne veier.

2. hodyr av (1), kjette

   Katta yngla og fikk sju unger.

   I vinduskarmen ligger ei gammal katte.

Andre former

katt

Faste uttrykk

• I mørket er alle katter grå.
• Når katta er ute, danser musa på bordet.
• Katta klore!
• kjøpe katta i sekken

Synonymer

• kattepus, pus, pusekatt (1)
• kjette, hunkatt, hokatt, kattefille (2)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei katte	katta	katter	kattene	(bokmål/nynorsk)
katte	katten	katter	kattene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

pus

afrikaans: kat af(af) dansk: kat da(da) c engelsk: cat en(en) fransk: chat fr(fr) m, chatte fr(fr) f (hunndyr) gresk: γάτα el(el) f, (γάτος el(el) m) katalansk: gat ca(ca) m nederlandsk: kat nl(nl)

polsk: kot pl(pl) m portugisisk: gato pt(pt) russisk: кот ru(ru) m, кошка ru(ru) f spansk: gato es(es) m, gata es(es) (hunndyr) svensk: katt sv(sv) c sørsamisk: gaahtoe sma(sma) tysk: Katze de(de) f

Verb

katte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (sjøfart) heise opp ankeret på en båt

   Det er på tide å katte anker. (se katt)

2. piske med katt, gammel straffemåte til sjøss

   Han ble kattet til ryggen var en eneste grøt.

3. si opp fra en stilling, gi avskjed

   Jeg ble katta fra jobben

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å katte, katta	kattar	katta	har katta	katt, katte, katta	kattande	kattast	(nynorsk)
å katte	katter	katta	har katta	katt	kattende	kattes	(bokmål)
å katte	katter	kattet	har kattet	katt	kattende	kattes	(bokmål/riksmål)