rusten

Norsk

Adjektiv

rusten (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Om ting av jern, som har rust på seg.
2. Som er litt ødelagt, ikke fungerer helt optimalt, om ferdigheter: Som er ute av øvelse.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
rusten	rusten	rustent	rustne	rustne	(bokmål/riksmål/nynorsk)
rusten	rusten	ruste	rustne	rustne	(nynorsk)

Synonymer

hes (2)

Oversettelser

Som det er rust på

dansk: rusten da(da) engelsk: rusty en(en)

svensk: rostig sv(sv) tysk: rostig de(de)

Som ikke virker optimalt, ute av øvelse

dansk: rusten da(da)

engelsk: rusty en(en)

Substantiv

rusten

1. bøyningsform av rust

---

Dansk

Adjektiv

rusten

1. rusten

---

Nederlandsk

Verb

rusten

1. hvile
2. ligge

Uttale

Lyd (nederlandsk)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning av rusten (regel: svakt, får -t i preteritum og perfektum)
Presens partisipp	rustend
Perfektum partisipp	(hebben) gerust
Imperativ	rust
	1. person entall (ik)	2. person entall (jij/je, u)	3. person entall (hij, zij/ze, om ting)	flertall (wij/we, jullie, zij/ze)
Presens	rust	rust	rust	rusten
Preteritum	rustte	rustte	rustte	rustten