Blodvolumet er den samlede mengden blod i kroppen. Hos mennesket utgjør blodvolumet omtrent 7 prosent av kroppsvekten, det vil si 5 liter hos en mann som veier 75 kg. Hele blodvolumet sirkulerer gjennom hjertet om lag én gang per minutt.

To tredeler av blodvolumet befinner seg til enhver tid i venene, som av denne grunn kalles kapasitetsblodårer. Arteriene i det store kretsløp inneholder 12–14 prosent, lungesirkulasjonen 9–10 prosent og hjertet 6–7 prosent av blodvolumet. Til tross for det store samlede tverrsnittsareal inneholder kapillarene i systemkretsløpet bare 4–6 prosent av blodvolumet.

Regulering av blodvolumet

Nyrene spiller en sentral rolle i reguleringen av blodvolumet. Både reflekser og hormoner deltar i reguleringen. Vedlikehold av normalt blodvolum og normal osmolalitet i blodet gjør det nødvendig at inntak og utskillelse av vann og salter er nøye balansert hver dag.

Lavtrykksreseptorer i venstre forkammer i hjertet og arterielle høytrykksreseptorer (baroreseptorer) deltar i denne reguleringen. Hvis hjertets forkamre blir strukket, vil det skilles ut natriuretiske peptider som får nyrene til å skille ut mer urin. Denne effekten formidles via flere mellomtrinn: Nerveimpulser fra strekkreseptorene fører til redusert frigjørelse av antidiuretisk hormon (ADH) og reduksjon av nerveimpulsfrekvensen i renale sympatiske nervefibrer. Frigjøring av renin avtar, mens frigjøring av atrielt natriuretisk peptid (ANP) tiltar.

Ved blodtap

For bedre å forstå samspillet mellom de forskjellige faktorene, kan vi se på hva som skjer like etter et blodtap. Nerveimpulstrafikken fra forkammerreseptorene vil avta, og hvis blodtapet er større enn 10 prosent, avtar også nerveimpulstrafikken fra baroreseptorene (høytrykksreseptorene) i aorta og sinus caroticus.

Den reduserte impulstrafikk fra forkammeret fører til økt utskillelse av antidiuretisk hormon, som i sin tur reduserer vannutskillelsen i nyrene. Den reduserte impulstrafikk i nerver fra høytrykksreseptorene øker impulstrafikken i sympatiske nervefibrer som går til nyrene. Det fører til sammentrekning av tilførende nyrearterioler, redusert kapillartrykk, redusert ultrafiltrasjon og derved mindre tap av væske via nyrene.

Samtidig frigjøres enzymet renin i nyrene. Det virker på et protein i blodet slik at prohormonet angiotensin I dannes. I lungene vil et konverteringsenzym omgjøre det til angiotensin II, som øker det arterielle blodtrykk ved at det konstringerer arterioler i det store kretsløp.

Angiotensin II fører også til at salter og vann holdes tilbake fordi det stimulerer til frigjørelse av det saltbevarende hormonet aldosteron. Dessuten gir angiotensin II følelse av tørst, slik at vi drikker mer.

Baroreseptorene

Ved et blodtap vil reflekser fra baroreseptorene først føre til sammentrekning av vener og, hvis blodtrykket fortsetter å falle, også av arteriolene i det store kretsløp (denne effekten kommer i tillegg til eventuelle hormonvirkninger). På litt lengre sikt vil leveren produsere mer plasmaproteiner og beinmargen mer røde blodceller, slik at både blodets volum og sammensetning blir gjenopprettet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg