glykemisk indeks

I tillegg til nivået av de fordøyelige karbohydratene stivelse og sukker i kostholdet, er det mange faktorer i måltidet som påvirker blodsukkernivået og hvor raskt det stiger etter et måltid. Blant annet matens innhold av fiber, fett, protein og syre, forhold mellom ulike stivelsestyper, for eksempel amylose og amylopektin, størrelsen på stivelsespartikler og matvarens malingsgrad og nivå av prosessering generelt. GI-verdien påvirkes også av typen næringsmiddel og av måten maten tilberedes på. Pasta gir for eksempel lavere GI-verdi enn brød, til tross for at de begge er basert på hvete.

Matvarer med lav glykemisk indeks vil ofte være proteinrike, fiberrike og/eller inneholde mye fruktose eller galaktose, for eksempel grønnsaker, frukt, melkeprodukter og belgfrukter som linser og bønner.

Lav GI-verdi betyr at blodglukosenivået er lavere etter et måltid, noe som er fordelaktig for diabetespasienter, som nettopp kjennetegnes av et helseskadelig høyt blodglukosenivå etter inntak av måltider med mye karbohydrater. Lav GI-verdi er også til fordel for personer som har tendens til høyt LDL-kolesterol i blodet. Det er også mye som tyder på at mat med lav GI er gunstig for å oppnå vektreduksjon, noe som blant annet antas å skyldes en større mettende effekt av mat med lav GI.

Bruken av GI som veileder til riktig kosthold er omstridt. Det er vanskelig å regne ut GI i sammensatte måltider, derfor brukes GI-verdiene på enkeltmatvarer som veileder. Det kan føre til at matvarer som fra et helhetssyn er ernæringsmessig gunstige, utelates. GI ansees derfor å være best egnet til å sammenligne effekten av lignende næringsmidler, for eksempel ulike brødtyper eller kornblandinger.

Siden den glykemiske indeksen kun sier noe om hvor raskt en standardisert mengde karbohydrater fordøyes og tas opp, har begrepet glykemisk belastning blitt innført. Glykemisk belastning regnes ut ved å gange den glykemiske indeksen med mengden karbohydrater i en porsjon eller en standardisert mengde (for eksempel 100 gram) av en matvare, og kan dermed gi et mer fullkomment bilde av blodglukoseeffekten av en matvare.

• blodsukker
• glykemisk belastning