Seksualitetsnormativitet, eller forventet seksualitet, er den norske oversettelsen av det engelske begrepet Compulsory Sexuality. Seksualitetsnormativitet bygger på den grunnleggende antagelsen om at alle mennesker er seksuelle og kjenner på den samme formen for seksuelt begjær.

Faktaboks

Også kjent som

seksualitetsnorm

Seksualitetsnormativitet viser til et sett av ulike normer om at mennesker opplever seksuell lyst og begjær på tilnærmet samme vis, og at alle ønsker å ha sex med seg selv eller andre. Seksualitetsnormativitet innebærer altså en forventning om at ethvert menneske ønsker å ha sex. En konsekvens av disse forventningene er at avvik fra denne seksualatferden og fravær av lyst og begjær ansees som en dysfunksjon. Begrepet seksualitetsnormativitet viser også til normer som marginaliserer ulike former for aseksualitet og ikke-seksuelle praksiser, altså det å ikke oppleve seksuelle følelser som tiltrekning eller lyst. Seksualitetsnormativitet henviser dermed til en grunnleggende forventning om at lyst og begjær og seksuelle handlinger med seg selv og andre er i kjernen av det gode liv. Personer, parforhold eller andre intime relasjoner som ikke innebærer sex blir derfor ansett å være mindreverdig eller ufullstendig. Som følge av normer om forventet seksualitet vil for eksempel personer som er aseksuelle kunne oppleve at man burde kjenne på seksuelle følelser, inngå i seksuelle relasjoner med andre eller på ulike måter ta del i seksuelle aktiviteter for at et parforhold skal ansees som fullverdig.

Bakgrunn

Definisjonen av seksualitetsnormativitet har blitt utviklet innen forskning på aseksualitet, og akademikere som Kristina Gupta, Susie Scott og Matt Dawson har vært særlig betydningsfulle bidrag. Seksualitetsnormativitet kan også sees i sammenheng med andre former for marginalisering, for eksempel deseksualisering og hyperseksualisering. Deseksualisering viser til at enkelte grupper mennesker kan oppleve at deres seksualitet ikke blir anerkjent, tatt på alvor, eller latterliggjort. Eksempler på slike grupper kan være eldre mennesker, personer med ulike funksjonsevnevariasjoner og tjukke mennesker. Andre grupper kan oppleve å bli hyperseksualisert, det vil si at deres seksualitet blir sett på som noe som må kontrolleres eller korrigeres, eller at det antas at medlemmer av disse gruppene bærer på et konstant behov og ønske om sex og derfor objektiviseres og fetisjeres. Eksempler på slike grupper kan være homofile menn og ulike etniske grupper.

Konsekvenser

Konsekvenser av seksualitetsnormative forventninger og antagelser kan være utfordringer med tilgang til helsehjelp eller diskriminering på grunn av egen seksualitet og i utøvelsen av den. Både deseksualisering og hyperseksualisering kan dessuten føre til at en person blir særlig sårbar for overgrep og seksuell vold, eller ikke blir trodd eller tatt på alvor. Normer om deseksualisering og hyperseksualisering henger ofte sammen med andre stereotypier knyttet til for eksempel etnisitet eller funksjonsvariasjon. Hvordan slike normer spiller seg ut i form av diskriminering vil variere mellom kontekster.

Et eksempel på slik diskriminering kan være at personer med ulike funksjonsvariasjoner ikke mottar seksualitetsundervisning, fordi det antas at de ikke har seksuelle behov. Tjukke personer kan oppleve å bli både deseksualisert og hyperseksualisert, men dette kan variere mellom situasjoner. Deseksualisering og forestillinger om hvem som ansees for å være seksuelt attraktive kan dessuten føre til at tjukke personers erfaringer med seksuell trakassering eller seksuell vold ikke blir tatt på alvor. På 1980-tallet førte dessuten hyperseksualisering av homofile menn til at utbredelsen av sykdommen aids ble sett på som Guds straff mot gruppen. Hyperseksualiseringen av homofile menn, altså forestillingen om at homofile menn som gruppe var mer seksuelt aktive enn andre, var en del av et brede sett med stereotypier om homofile. På denne måten er dette et eksempel på at forestillinger om seksualitet kan inngå i et bredere sett av negative forestillinger om en gruppe mennesker.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kristina Gupta (2015). Compulsory Sexuality: Evaluating an Emerging Concept i tidsskriftet «Signs: Journal of Women in Culture and Society», årgang 41, nr. 1.
  • Susie Scott & Matt Dawson (2015). Rethinking asexuality: A symbolic interactionist account i tidsskriftet «Sexualities», nr 1/2, årgang 18.
  • Megan Milks & Carly J. Ceranowski (2014). Why Asexuality, Why Now?. I Carly J. Cerankowskiand Megan Milks (red.) Asexualities: Feminist and Queer Perspectives. Routledge, s. 1-16.
  • Ela Przybylo (2019) Asexual Erotics: Intimate Readings of Compulsory Sexuality. The Ohio State University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg