Et undersøkelsesopplegg beskriver hvordan en bestemt vitenskapelig undersøkelse organiseres eller legges opp for å innhente og utnytte den informasjonen som trengs for å belyse undersøkelsens problemstillinger. Undersøkelsesopplegg omtales også som forskningsopplegg, undersøkelsesdesign eller forskningsdesign.

I empiriske undersøkelser står valg av kilder og data sentralt i utformingen av undersøkelsesopplegget. Ut fra dette kan man skille mellom opplegg for bruk av ulike typer kilder, slik som observasjon av aktører, utspørring av respondenter eller innholdsanalyse av dokumenter. For hver av disse kildetypene kan man ha opplegg for bruk av kvalitative eller kvantitative data. Bruk av ulike kildetyper og ulike datatyper kan også kombineres i opplegg for metodetriangulering eller mixed methods research.

Undersøkelsesopplegg kan dessuten utformes med utgangspunkt i ulike analytiske perspektiver, for eksempel longitudinelle opplegg for å analysere endringsprosesser eller utviklingsforløp, komparative opplegg for å analysere likheter og forskjeller mellom institusjoner eller steder, eller eksperimentelle opplegg for å analysere årsaksforhold.

Ulike design kan også grupperes etter om forskeren følger deltakerne fremover i tid, såkalte prospektive design, eller om man ser tilbake, retrospektive design. En prospektiv studie svarer på spørsmålet «Hva kommer til å skje?», mens en retrospektiv studie svarer på spørsmålet «Hva skjedde, og hvorfor skjedde det?».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg