innholdsanalyse

Kvalitativ innholdsanalyse kan omfatte ulike typer av kildekritiske metoder eller andre dokumentstudier som er vanlige blant historikere. Metoden er også en viktig framgangsmåte i diskursanalyse.

Generelt innebærer kvalitativ innholdsanalyse å systematisere utvalgte tekstsitater, bilder eller andre typer dokumentariske kilder som er relevante for å belyse spesifikke problemstillinger. Slike kilder kan identifiseres både før og under datainnsamlingen og brukes etter hvert som de viser seg å være relevante for problemstillingen. Under gjennomgangen av materialet genereres gjerne ulike kategorier av innholdet.

Dette kan for eksempel dreies seg om å få innsikt i hvilke fortellinger, meninger, argumenter, holdninger eller verdier som er sentrale i ulike tekster. I denne sammenhengen blir de systematiserte innholdselementene fortolket i lys av større kontekster, så vel større deler av den teksten som analyseres, som den samfunnsmessige sammenhengen som denne teksten inngår i.

Kvantitativ innholdsanalyse går også ut på å systematisere de delene av innholdet i tekster, bilder eller andre kilder som er relevante for spesifikke problemstillinger. I tillegg foretas en opptelling av de ulike innholdstypene. Alle tekster som skal analyseres, velges ut før datainnsamlingen starter.

Systematiseringen av innholdet foretas ved hjelp av et strukturert kodeskjema, som er utviklet før datainnsamlingen starter. Skjemaet består av variabler, som for eksempel tema, argumenter, verdier, holdninger eller standpunkter. For hver variabel kan man registrere ulike kategorier av omtale i tekster som analyseres, for eksempel kategoriene positiv, negativ eller nøytral holdning på variabelen holdning til innvandrere.

Skjemaet kan brukes for å registrere innholdet i for eksempel lederartiklene i utvalgte aviser i en gitt periode. Ett kodeskjema brukes for hver analyseenhet, som i dette eksemplet kan være hver enkelt lederartikkel. For hver kodeenhet, for eksempel hver setning i artikkelen, vurderes om teksten inneholder relevant omtale i forhold til variablene og kategoriene i kodeskjemaet. For å avgjøre dette, sees gjerne innholdet i setningen i lys av en større kontekstenhet, for eksempel det avsnittet den aktuelle setningen inngår i. Denne kodingen av tekstene foretas gjerne av ulike kodere. Ved å sammenlikne kodernes vurderinger av de samme tekstene kan en beregne reliabiliteten av datainnsamlingen.

I analysen kan man telle opp hvor mange artikler som inneholder omtale av de ulike variablene, og hvordan disse fordeler seg på de ulike kategoriene på hver variabel. Slik kan vi for eksempel vise frekvensene av positiv, negativ og nøytral omtale av innvandrere i de utvalgte artiklene. Dermed kan vi avklare hvor stor vekt ulike holdninger tillegges i artiklene.

• samfunnsvitenskap
• forskningsmetode – samfunnsvitenskap