Euro
Euro er valutaen i EUs økonomiske og monetære union. 1 euro er delt inn i 100 cent.
Euro
Av .

ØMU er en økonomisk og valutamessig union med en enhetlig økonomisk politikk for hele EU som mål. ØMU omfatter en felles valuta, euro, og et felles sentralbanksystem.

Faktaboks

Også kjent som
forkortelse for den økonomiske og monetære union i Europa, på engelsk European Economic and Monetary Union (EMU)

Innføringen av ØMU ble planlagt som en prosess i tre faser over 10 år regnet fra 1989:

  • en første fase med full frihet for kapitaltransaksjoner og økt samordning av sentralbankenes politikk
  • en andre fase fra 1994 med blant annet økende samordning av landenes økonomiske politikk og overgang til full uavhengighet for sentralbankene i forhold til medlemslandenes politiske institusjoner
  • en tredje fase fra 1999 med innføring av euro som en felles valuta over en toårsperiode

Avtalen om ØMU er i dag en integrert del av Lisboa-traktaten, opprinnelig av Maastricht-traktaten. Ordningen ble iverksatt 1. januar 1999 med elleve medlemsland: Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. Hellas tiltrådte som medlem fra 1. januar 2001.

Senere har atskillig flere nye medlemmer kommet til (se euro). ØMU omfatter (per 2023) 20 av EUs 27 medlemsstater. Det siste landet som ble tilsluttet var Kroatia i januar 2023. Disse landene utgjør eurosonen.

Medlemskap og deltakelse

Deltakelse i ØMU er et krav for nye EU-medlemmer. Overgang til euro som valuta er likevel avhengig av at landene oppfyller visse betingelser ("konvergenskravene" eller "konvergenskriteriene") om begrenset underskudd i statsbudsjettet, begrenset offentlig gjeld, lav inflasjon, lavt rentenivå og valutakursstabilitet.

Ifølge Maastricht-traktaten (og senere EU-traktater) er alle medlemsland i EU forpliktet til å innføre euro som valuta når de har tilfredsstilt konvergenskravene. EU-kommisjonen og Sentralbanken ECB rapporterer hvert annet år om hvor medlemslandene står i forhold til oppfyllelse av kravene.

Danmark og Storbritannia har oppnådd formelt unntak fra kravet om medlemskap. Øvrige EU-land som ikke ennå har innført euro kommer derfor sannsynligvis til å gjøre det før eller senere. Sverige har avvist overgang til euro i en folkeavstemning i 2003.

Den europeiske sentralbank

Logo
Den europeiske sentralbanks logo
Logo
Av .

Ved innføringen av felles valuta har de nasjonale regjeringene i EU overgitt myndighet til å drive pengepolitikken til Den europeiske sentralbank, med sete i Frankfurt. Allerede i 1994 ble en forløper for sentralbanken etablert i Frankfurt, det europeiske valutainstitutt (European Monetary Institute, EMI). Instituttet spilte en forberedende rolle og samordnet virksomheten til EUs sentralbanker.

I mai 1998, samtidig som EUs stats- og regjeringssjefer avgjorde hvilke land som var kvalifiserte for deltakelse i ØMUs valutaunion, ble nederlenderen Wim Duisenberg utnevnt som den første leder av Den europeiske sentralbank (ESB, The European Central Bank, ECB). Banken overtok 1. januar 1999 ansvaret for pengepolitikken i hele euro-området.

Det europeiske system av sentralbanker (ESSB, The European System of Central Banks, ESCB) består av Den europeiske sentralbank og de nasjonale sentralbanker i deltakerlandene. ESSB ble opprettet 1. juni 1998 og har ansvaret for å gjennomføre den felles pengepolitikk i unionen med det formål å opprettholde prisstabilitet. I Maastricht-avtalen heter det videre at ESSB skal, med forbehold for målet om prisstabilitet, «støtte den alminnelige økonomiske politikk innenfor fellesskapet med sikte på å bidra til å virkeliggjøre fellesskapets mål».

Eurosone og eurogruppe

Fra 1998 har landene med euro som valuta – eurosonen – møttes regelmessig for å koordinere sine standpunkter i økonomiske spørsmål. Møtene har fått navnet eurogruppen. I Lisboa-traktaten fra 2009 er eurogruppen gjort til en formalisert del av EU. Eurogruppen har spilt en sentral rolle i EUs håndtering av krisen for eurosystemet.

Stabilitets- og vekstpakten

Eurogruppens medlemmer skal, også etter at de har innført euro som valuta, fortløpende holde seg innenfor rammen av et balansert statsbudsjett og begrenset statsgjeld. Dette ble først fastlagt i en egen avtale mellom ØMU-landene fra 1997, Stabilitets- og vekstpakten, som senere ble inkorporert i Lisboa-traktaten.

Et land som avviker med underskudd på statsbudsjettet kan få "tidlig varsel" eller råd om å endre sin politikk dersom avviket er lite. Om underskuddet overskrider en grense på tre prosent av landets bruttonasjonalprodukt trer en korreksjonsprosedyre i kraft (Excessive Deficit Procedure, EDP) der landet først får en tidsfrist til å korrigere avviket. Om underskuddet ikke er korrigert ved fristens utløp kan landet bli idømt bot. Det er eurogruppen som beslutter om avvik er fastslått og om korreksjonsprosedyren.

Eurolandene skal også holde statsgjeldens størrelse på under 60 prosent av bruttonasjonalproduktet. For land som ikke klarer det, vil eurogruppen bestemme hvor lang tid landet får på seg til å bringe gjeldsnivået tilbake innenfor rammen. Eurogruppen vil også fastlegge en overvåkningsordning for å sikre seg at landet følger opp over tid.

Det har vært et betydelig problem for ØMU at Stabilitets- og vekstpakten allerede tidlig ble overtrådt av flere av medlemslandene uten at det fikk noen konsekvenser. I 2005 ble derfor bestemmelsene myket opp, noe som trolig har bidratt til en forverring og til den alvorlige ubalansen som har oppstått innen eurosonen i årene etter 2008, der særlig Hellas, Irland, Italia, Portugal og Spania er i vanskeligheter. Fra 2010 innførte Eurogruppen en rekke stabiliserings- og støttetiltak (se Eurosonens stabiliseringsordninger).

Fra 2012 ble det innført en plan- og overvåkningsordning for alle EU-landenes økonomier samtidig, kalt "Det europeiske semester", som skal sørge for at en har kontinuerlig kontroll og sammenlignbare opplysninger om landenes budsjettplanlegging og forholdet til økonomiske målsettinger. Alle medlemsland rapporterer i mars måned om hvor deres økonomier står i forhold til nøkkeltall og hvordan de har tenkt å legge opp statsbudsjettet for det påfølgende år. I juli hvert år kommer så Kommisjonen med synspunkter og råd til det enkelte land.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg