Økonomi og næringsliv i Danmark

Jordbruk har tradisjonelt vært ryggraden i det danske samfunn og var gjennom historien av avgjørende betydning for økonomien, herunder utenriksøkonomien. Frem til midten av 1950-årene var landbruksvarer hovedkilden til eksportinntektene. Siden har det vært betydelig strukturrasjonalisering i næringen. Fra 1951 til 2002 sank antallet bedrifter fra 208 000 til 50 000. Det er de små og mellomstore brukene (opptil 50 hektar) som er nedlagt eller slått sammen. Nedgangen i landbruksarealer har derfor i samme periode vært liten. EU-støtte til brakklegging har likevel siden 1990-årene betydd at mange mindre fruktbare jorder er tatt ut av produksjon. En annen del av landbrukets strukturrasjonalisering er den spesialisering som er skjedd på de enkelte gårder. En typisk dansk gård er nå enten svineprodusent, melkeprodusent eller planteavler, men sjelden en kombinasjon av disse. Enkelte gårder er blitt svært store; særlig kan nevnes de såkalte svinebaroner, gårder med titusener av svin, som møter lokal kritikk på grunn av den sterke lukten fra stor produksjon av gylle.

Utviklingen av driftsformer har betydd at den samlede landbruksproduksjonen har økt. Omlegging til økologisk jordbruk foregår i et jevnt tempo. Ti prosent av landbruksjorden og fem prosent av husdyrbesetningene ble drevet økologisk i 2019.

Omlag 60 prosent av totalarealet er dyrket opp. Dette er fortsatt den nest største andelen i europeisk sammenheng (etter Moldova). Strukturen i dansk landbruk har vært i endring i mange år. Det blir færre små bedrifter og de store blir større. Siden 1970 er antallet bedrifter under 50 hektar redusert fra 140 000 til 22 600, mens antallet bedrifter over 50 hektar har vokst fra 9000 til 12 100.

Mesteparten av jorden drives av bruk tilknyttet et jordbrukssamvirke. Innenfor jordbrukssamvirket har Danmark vært et foregangsland. Første andelsmeieri ble opprettet 1882 og første andelsslakteri 1887. Det finnes en rekke ulike sammenslutninger for felles salg av jordbruksprodukter, felles innkjøp av utstyr og råvarer og kredittyting og annen finansiell hjelp til bøndene.

Hvilke produkter som produseres er i stor grad regulert av EUs pris- og avsettingspolitikk. Kornproduksjonens andel av det totale jordbruksarealet er i tilbakegang, men utgjør fortsatt i overkant av 50 prosent av arealet. Gress og fôrvekster er imidlertid i vekst og stod i 1994 for nesten 17 prosent av arealbruket. Hvete har erstattet bygg som viktigste kornslag, men det dyrkes også mye rug og havre. Mesteparten av kornet brukes til dyrefôr, mens brødkornet i stor grad må importeres. Andre viktige avlinger omfatter sukkerbeter, raps, rotfrukter og frø til industriell utnyttelse. Hagebruk er også viktig, spesielt i det østlige Danmark.

Natureng og beitemark dekker i underkant av fem prosent av landets areal. Viktigste husdyr er kveg, svin og fjærkre. Husdyrbruket er i stor grad rettet mot produksjon av melk, smør, ost og flesk. Utviklingen har gått i retning av minket produksjon av smør, mens produksjonen av ost, svinekjøtt og fjærkre har økt. I tillegg kommer pelsdyroppdrett, hovedsakelig av mink.

De dominerende husdyrene i landbruket er svin og kveg, men også pelsdyr, fjærkre, hest og sau spiller en rolle blant danske bønder. Danmark er en av verdens største produsenter av svinekjøtt.

Skog dekker 14,3 prosent eller 615 000 dekar av Danmarks areal, og det er et politisk mål at skogsandelen skal økes til 20–25 prosent på grunn av skogens miljømessige verdi. Bøkeskogen dominerer i de østlige delene av Danmark, bartrærne i de vestlige delene. Staten eier cirka ¹/₃ av den produktive skogen, blant annet de store nåletreplantningene på flygesanden i Vest-Jylland. Det hugges årlig omkring 3,4 millioner m³, og den innenlandske produksjonen dekker en fjerdedel av treforbruket i Danmark. Primærskogbruket beskjeftiger om lag 4000 personer, mens treforedlingsindustrien beskjeftiger om lag 35 000.

I 2004 vedtok Folketinget et skogprogram som over en periode skal gjøre driften i skogene mer naturorientert. Man søker å gjøre skogene enda mer attraktive som turmål. Allerede nå er skogene nær byene mye besøkt.

Danmark er en betydelig fiskerinasjon, og i 2018 var det 526 fiskerivirksomheter som fikk et samlet driftsresultat på 989 millioner DKK. EUs felles fiskeripolitikk danner rammen for det danske fiskeri. Det gjelder både tildelingen av kvoter og støtteordninger til opphugging av eldre og mindre fiskebåter. Antallet fiskere minker år for år, og flere byer som tidligere var sterkt preget av fiskeri, opplever store forandringer. Det gjelder mest iøynefallende for Esbjerg, som lenge var landets største fiskerihavn, men som i 2004 kun hadde noen få (men store) fiskebåter. Nå er det byer som Skagen, Hanstholm og Hirtshals som har de største fangstene. Fiskeindustrien er, på grunn av mulighetene for kjøletransport ikke lenger så avhengig av å ligge direkte ved fiskehavnene, og de ligger spredt rundt i landet. En viktig detalj er også her EUs regler, da import av ferdige produkter fra ikke-EU-land belegges med langt høyere tollavgift enn importen av råvarer. Det betyr at Danmark har stor import av råfisk, særlig fra Norge, som etter bearbeiding på danske fabrikker eksporteres.

De danske kystfarvannene har en rik variasjon av ulike fiskeslag. Størstedelen av fangstmengdene blir tatt i Nordsjøen, dernest i Skagerrak og Østersjøen, sistnevnte er imidlertid i tilbakegang både med hensyn til fangstmengde og verdi. Fangstene i Nordsjøen består for det meste av torsk (cirka 20 prosent), sild (cirka 9 prosent) og rødspette (cirka 9,5 prosent) foruten industrifisk til fremstilling av fiskemel. Sildefisket i Østersjøen er sterkt redusert, men enkelte fiskeindustrier på Bornholm overlever gjennom fangster fra polske og baltiske fiskere. Oppdrett av ørret skjer i dambruk ved Jyllands små elver, og i Limfjorden, som har et stort muslingfiskeri, er man i gang med et lovende utviklingsarbeid med oppdrett av østers.

Samlet overnattet turistene 53 863 000 ganger i Danmark i 2018. Danskene står selv for 58 prosent av alle overnattinger på danske hoteller, feriesentre og campingplasser i 2018, mens tyskere sto for 64 prosent av alle overnattinger i feriehus. Etter dansker og tyskere er nordmenn den største gruppen turister som besøker landet. Turistnæringen er i jevn vekst, og har de siste årene økt med omlag én million overnattinger per år.

Danmark er noenlunde selvforsynt med byggematerialer. Særlig finnes det gode reserver av leire, grus og sand av god kvalitet. Det har bakgrunn i avleiringer fra siste istid. Utover dette er bergverksdriften kun av meget begrenset og lokal betydning.

Daugbjerg Kalkgruber er Danmarks eldste kalkgruve, men er ikke lenger i drift. Gruven er i dag i privat eie og utviklet som turistmål. Søby Brunkulslejer var i drift fra 1940 til 1970 og var spesielt viktig under andre verdenskrig da det var mangel på brensel. På det meste var 1500 personer ansatt i gruven, som er i dag er museum med blant annet en stor bildeutstilling fra Herning Museum.

Faxe Kalkbrud er et av de få bergverkene som stadig er i drift. Kalkutvinningen startet på begynnelsen av 1200-tallet. Kalkbruddet er i dag eiet av belgiske Lhoist Group som har spesialisert seg på kalkutvinning verden over.

Produksjonen av olje startet i 1972 (Danfeltet), og Danmark er nå Vest-Europas tredje største oljeprodusent (dog langt etter Storbritannia og Norge). Dansk Undergrunds Consortium (DUC), dannet i 1963, står for mesteparten av letevirksomheten og produksjonen, sammen med hovedpartneren og operatøren A. P. Møller. De nåværende kjente reserver rekker til om lag ti års produksjon, men det oppdages stadig nye produksjonsfelter i Nordsjøen. Fra 1995 til 2002 ble oljeproduksjonen fordoblet. Naturgassproduksjonen vokser litt mindre. Toppen ble nådd i 2004 med 390 000 fat olje per dag, mens den daglige produksjonen (2012) utgjør omtrent 200 000 fat. Landet har nå forpliktet seg til å avslutte all produksjon av fossilt brensel innen 2050.

Danmark har lenge vært et ledende land i arbeidet med å avkarbonisere sitt energiforbruk. Fra 1990 til 2022 har andelen fossil energi i energimiksen gått ned fra 93 til 54 prosent. Viktige virkemidler i avkarboniseringen har vært vindkraft, biometan og fjernvarme. Her har Danmark spilt en viktig rolle, både ved å utvikle ny teknologi og ved å være en pioner med å ta den i bruk. I 2022 kunngjorde den danske regjeringen at karbonnøytralitet skulle nås i 2045.

Landet var lenge avhengig av import for å dekke sitt energibehov. Som følge av oljeutvinningen ble Danmark for første gang selvforsynt med energi i 1999. Selvforsyningsgraden nådde en topp i 2004 med 155 prosent, men har siden falt. I 2013 var landet igjen en nettoimportør av energi. Forbruket av primærenergi var 641 petajoule (PJ) i 2022, med en selvforsyningsgrad på 72 prosent.

Energiforbruket er nå mindre enn det var i 1990 (700 PJ). 46 prosent av forbruket er basert på bruk av fornybare energikilder der bioenergi alene står for 34 prosent. Forbruket av fossil energi er for det meste i form av petroleumsprodukter, som i stor grad må importeres. Overgang til fornybar energi har ført til en nedgang i utslippet av klimagasser fra 9,9 tonn CO₂ per innbygger (t CO₂/cap) i 1990 til 4,4 t CO₂/cap i 2022. Landet satser nå på at all oppvarming skal skje med biometan innen 2030.

Dansk industri er en typisk foredlingsindustri, noe som følger av landets mangel på råvarer. Industrien er høyt differensiert og preget av små og mellomstore virksomheter, som ofte produserer spesielle varer til et begrenset marked, såkalt nisjeindustri. Lønnsnivået gjør at virksomhetene ikke kan klare priskonkurransen på verdensmarkedet, men må finne andre konkurranseparametre. Det kan være design (B&O i Struer (radio og tv)), teknologiutvikling (to av verdens største vindmøllekonserner (Vestas i Randers og Ringkøbing samt Bonus i Brande)), solid tradisjonell kvalitet (Danfoss i Nordborg på Als (ventiler) og Grundfos i Bjerringbro (pumper)). Bransjer som ikke har klart en slik utvikling, er gått sterkt tilbake. Det gjelder særlig skipsverftene, av hvilke det kun er én større virksomhet tilbake, A. P. Møllers Lindøværft på Fyn. Den kjemiske industrien er i jevn vekst. Viktigste enkeltbransje er farmasøytisk industri. Største virksomhet i bransjen er Novo i Bagsværd (nordvest for København), en storprodusent av enzymer og insulin til verdensmarkedet. Næringsmiddelindustrien er allsidig. Store bransjer som bryggerier og meierier er preget av monopoler – henholdsvis Carlsberg og Arla. Også i den store slakteribransjen har en rekke fusjoner av andelsvirksomheter skapt monopollignende tilstander. Det gjelder også for de få tilbakeværende sukkerraffinerier.

Dansk industri har gjennomgått en betydelig relokalisering i etterkrigstiden. Mens København-området tidligere hadde nesten halvparten av Danmarks industribedrifter, er nå store deler av industrien flyttet ut til andre deler av Danmark, og da særlig til landdistriktene på Jylland. Ved midten av 1990-årene lå om lag ²/₃ av industriarbeidsplassene på Jylland, mens København stort sett er uten egentlige industrivirksomheter.

Danmark mangler et stort innenlandsk marked og mange viktige råvarer. Utenrikshandelen spiller derfor en stor rolle i landets økonomi, men Danmarks samlede eksport har likevel vært høyere enn den samlede import siden 1987. Utenriksøkonomien gikk lenge med underskudd, som ble dekket ved store låneopptak i utlandet. Etter 1987 har bildet snudd seg, og Danmark fikk et overskudd i handelsbalansen. De store kostnadene av lånene som ble tatt opp i 1980-årene, har belastet betalingsbalansen, men denne har siden 1990-årene vært i pluss. I 2018 gikk 53,2 prosent av eksporten til EU-land, mens de fem største handelspartnerne er Tyskland, USA, Sverige, Storbritannia og Norge.

Danmark har tradisjonelt hatt stor eksport av jordbruksvarer, men jordbruksvarenes andel av eksporten har avtatt. Rett etter andre verdenskrig utgjorde jordbruksvarene over 60 prosent av eksportverdien og industrien i underkant av 30 prosent. Tidlig i 1960-årene ble industrieksporten større enn jordbrukseksporten og i 1997 utgjorde jordbruksvarer 22 prosent av eksportverdien, industrien over 70 prosent. Viktigste enkeltvare i eksporten har tradisjonelt vært svinekjøtt, især bacon til det engelske markedet.

Hoveddelen av importen består av råvarer og halvfabrikata til industrien, ellers importeres forskjellige forbruksvarer og transportutstyr.

• Turisme i Danmark
• Mynt, mål og vekt i Danmark
• Danmark