Jordbruk har tradisjonelt vært ryggraden i det danske samfunn og var gjennom historien av avgjørende betydning for økonomien, herunder utenriksøkonomien. Frem til midten av 1950-årene var landbruksvarer hovedkilden til eksportinntektene. Siden har det vært betydelig strukturrasjonalisering i næringen. Fra 1951 til 2002 sank antallet bedrifter fra 208 000 til 50 000. Det er de små og mellomstore brukene (opptil 50 hektar) som er nedlagt eller slått sammen. Nedgangen i landbruksarealer har derfor i samme periode vært liten. EU-støtte til brakklegging har likevel siden 1990-årene betydd at mange mindre fruktbare jorder er tatt ut av produksjon. En annen del av landbrukets strukturrasjonalisering er den spesialisering som er skjedd på de enkelte gårder. En typisk dansk gård er nå enten svineprodusent, melkeprodusent eller planteavler, men sjelden en kombinasjon av disse. Enkelte gårder er blitt svært store; særlig kan nevnes de såkalte svinebaroner, gårder med titusener av svin, som møter lokal kritikk på grunn av den sterke lukten fra stor produksjon av gylle.
Utviklingen av driftsformer har betydd at den samlede landbruksproduksjonen har økt. Omlegging til økologisk jordbruk foregår i et jevnt tempo. Ti prosent av landbruksjorden og fem prosent av husdyrbesetningene ble drevet økologisk i 2019.
Omlag 60 prosent av totalarealet er dyrket opp. Dette er fortsatt den nest største andelen i europeisk sammenheng (etter Moldova). Strukturen i dansk landbruk har vært i endring i mange år. Det blir færre små bedrifter og de store blir større. Siden 1970 er antallet bedrifter under 50 hektar redusert fra 140 000 til 22 600, mens antallet bedrifter over 50 hektar har vokst fra 9000 til 12 100.
Mesteparten av jorden drives av bruk tilknyttet et jordbrukssamvirke. Innenfor jordbrukssamvirket har Danmark vært et foregangsland. Første andelsmeieri ble opprettet 1882 og første andelsslakteri 1887. Det finnes en rekke ulike sammenslutninger for felles salg av jordbruksprodukter, felles innkjøp av utstyr og råvarer og kredittyting og annen finansiell hjelp til bøndene.
Hvilke produkter som produseres er i stor grad regulert av EUs pris- og avsettingspolitikk. Kornproduksjonens andel av det totale jordbruksarealet er i tilbakegang, men utgjør fortsatt i overkant av 50 prosent av arealet. Gress og fôrvekster er imidlertid i vekst og stod i 1994 for nesten 17 prosent av arealbruket. Hvete har erstattet bygg som viktigste kornslag, men det dyrkes også mye rug og havre. Mesteparten av kornet brukes til dyrefôr, mens brødkornet i stor grad må importeres. Andre viktige avlinger omfatter sukkerbeter, raps, rotfrukter og frø til industriell utnyttelse. Hagebruk er også viktig, spesielt i det østlige Danmark.
Natureng og beitemark dekker i underkant av fem prosent av landets areal. Viktigste husdyr er kveg, svin og fjærkre. Husdyrbruket er i stor grad rettet mot produksjon av melk, smør, ost og flesk. Utviklingen har gått i retning av minket produksjon av smør, mens produksjonen av ost, svinekjøtt og fjærkre har økt. I tillegg kommer pelsdyroppdrett, hovedsakelig av mink.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.