åger

I alminnelig språkbruk vanligvis det å ta ulovlige eller urimelig høye renter av pengelån.

I straffelovgivningen har ågerbegrepet fått et mer omfattende innhold, og det var inntil 1. oktober 2015 straffbart etter straffeloven, men ble da opphevet. Åger straffes i dag etter den generelle bestemmelse i pristiltaksloven for den som «Tar, krever eller avtaler priser som er urimelige. Heller ikke må det kreves, avtales eller opprettholdes forretningsvilkår som virker urimelig overfor den annen part eller som åpenbart er i strid med allmenne interesser». Straffen er bøter og/eller fengsel inntil tre år.

I sivilretten er åger definert og gitt konsekvenser i finansavtaleloven fra 2020, hvor det står at «Avtalevilkår om renter eller annet vederlag som står i et åpenbart misforhold til kredittytelsen, eller som utilbørlig utnytter et avhengighetsforhold, gjeldsproblemer eller økonomisk nød (åger), er ikke bindende».

Ågerbestemmelsen i straffeloven ble brukt ytterst sjelden i praksis, men i en høyesterettsdom fra 2007 ser Høyesterett forholdet som alvorlig og begrunner dette slik: «Det har vært uttalt at åger i våre dager mest har historisk interesse, men som denne saken illustrerer, kan det være grunn til å frykte for at det i kriminelle miljøer også i dag forekommer utlånsvirksomhet som innebærer en grov utnyttelse av låntakernes situasjon.» Det må antas at begrunnelsen fortsatt vil kunne brukes.