Mansk var et keltisk språk på den britiske øya Man. Språket døde ut på 1900-tallet. Det hørte til den gæliske språkgruppen og var nær beslektet med irsk og skotsk-gælisk.
Den tidligste litteraturen vi har bevart på mansk er en oversettelse av den engelske Book of Common Prayer fra ca. 1610. Mansk ortografi bygger på tidlig engelsk rettskrivning og er derfor svært ulik irsk og skotsk-gælisk ortografi, som begge er arvtagere etter tidlig moderne irsk ortografisk praksis. Jevnfør for eksempel mansk blaa [blæː] 'blomst' med irsk bláth /blaː/ og skotsk-gælisk blàth eller mansk çhengey [ˈtʃinʲə] 'språk' med irsk teanga /ˈtʲaŋɡə/ (Kerry).
Ned Maddrell var den siste som hadde mansk som morsmål. Etter hans død i 1974 har det blitt gjort forsøk på å ta språket i bruk igjen. Det tilbys i dag opplæring i språket på Isle of Man. Et fåtall personer har i dag ny-mansk som morsmål og i overkant av 2000 personer (2021) har lært mansk som annetspråk.
Litteratur
- Broderick, George. 1993. "Manx", i M. J. Ball og J. Fife (red.). The Celtic Languages (London: Routledge), ss. 228—85.
- Lewin, Christopher. 2017. "Manx hardly deserved to live’: perspectives on language contact and language shift," Zeitschrift für Celtische Philologie 64 (2017), ss. 141—205.
- Marstrander, Carl Johan Sverdrup. 1932. Det norske landnåm på Man, A.W. Brøgger.
- Jackson, Kenneth Hurlstone. 1955. Contributions to the Study of Manx Phonology, Edinburgh: University of Edinburgh.
- Williams, Nicholas. 1994. "An Mhanainnis", i Kim McCone et al. (red.). Stair na Gaeilge in ómós do Pádraig Ó Fiannachta (Maynooth: Department of Old Irish, St. Patrick's College), ss. 703—44.
- Manx language strategy 2022-2032: https://culturevannin.im/media/Foundation%20members%202011/policies/ManxLanguageStrategy_2022-2032.pdf